Hvor er de kirkelige sosiale antenner?
Dåpsdagen, en gledens dag. Det nye familiemedlemmet skal få et navn. Foreldre og familie har planlagt alt ned til minste detalj. Dåpskjole er fikset, faddere er fikset, alle samtaler med prest osv er unnagjort. Det er kun dåpsritualet igjen før man kan slappe av og kose seg.
Familie fra nær og fjern er på plass. Alle gleder seg til seremonien er unnagjort og man kan samles i et lokale for å feire at det nye familiemedlemmet har fått et navn. Mor, far og søsken er alle oppdresset i penklær. Familien likeså. Alle slags dialekter høres i lokalet. Alle er der for å feire barnet.
Så møter man opp i kirken, kirken som er valgt pga tradisjon mest, sammen med familiene til 3 andre barn som skal døpes samme dag. Alle er like pent kledd. Alle er like glade. Alle har jobbet hardt opp mot denne dagen. Alle gleder seg på en sådan dag. Alle setter seg og venter på at det skal begynne, til og med de små barna.
Men så kommer presten…
Presten har ikke tenkt å la dette være en gledens dag. Presten, som kanskje for første gang på lange har full hus, har bestemt seg for å fortelle om hvor syndige vi mennesker er, hvor skjødesløse og lite gode vi er. Presten har bestemt seg for at om man skal smile og le denne dåpsdagen så skal ikke det skje i kirken. Der skal man bare be om tilgivelse for at man ikke sulter og lider slik veldig mange andre i verden gjør.
Og det tar ikke slutt.. Det slutter ikke da folk begynner se på klokka.. Det slutter ikke da dåpsbarna må ammes… Det slutter ikke da de større barna ikke lenger klarer sitte stille. Det slutter ikke da det grines og skrikes og foreldre virkelig sliter.. Presten har bestemt seg. Med så mange tilhørere så skal det messes og forkynnes.
Ærlig talt prester… Litt tankevirksomhet…? På en dåpsdag er ikke folk ute etter å høre hvor syndige og jævlige de er. De kommer for glede og samling av familien for barnets skyld. Familien bryr seg ikke om det er en tyv, lesbisk, homofil eller ateist i salen. De har invitert nettopp den personen fordi det er en gledens dag.
Hører dere… En gledens dag!
#dåp #barn #foreldre #prester #bønn #glede #familie #tenk
Helt enig! Presten bør ta på klovnenese, ha litt stand-up, ha noen akrobater med seg og lage litt show! Det der Bibelen greiene kan han spare seg! Hadde man ønsket å høre om det hadde man gått i kirk….. oisann! DET var sant! Det var jo DU som valgte å gå til kirken. Det var DU som valgte at den kristne religion passet for deg og din familie. Er det da synd og skam at DU får høre litt om det?
Runar: Det er en tid for alt. Da kirken tyter av små og litt eldre barn som på ingen måte kan prosessere den jævelskapen presten mener vi er ansvarlige for så bør de velge å heller “gå for glede” på sånne dager.
Jeg har tre barn som alle er døpt.
Jeg er tante til 7 og grandtante til 1, i tillegg har venner og bekjente fått en bråte med unger, så jeg har vært i kirken med barn en god del ganger også utenom dåp i den nære krets- og jeg vet at det kan være en tålmodighetsprøve.
MEN. Jeg tror du ikke har hatt de helt riktige forutsetningene for å gå i kirken i dag.
Man går ikke i kirken fordi barnet skal få et navn. De aler fleste barn har fått et navn lenge før dåpsdagen. Melding om navn sender du til folkeregistret.
Man døper barn fordi man ønsker å melde dem inn i menigheten, la dem få del i den kristne tro. Det er jo det du har valgt faddere til, at de skal hjelpe oss som foreldre med det.
Det har seg slik at alle dager har sitt bibelvers, som prekenen skal holdes over, altså være bakgrunnen for prekenen. I dag er første søndag i fasten, og dagens bibelvers er Matteus kap 1 versene 1-11.
Det handler om at Jesus ble ført ut i ørkenen og fristet på alle tenkelige vis.
Ikke den mest lystelige tekst. Det handler jo om hvor svake vi mennesker er,,hvor lett vi lar oss friste. Ikke akkurat en tekst som fremkaller de store lattersalvene.
Du er i kirken med din familie en søndag. Og synes presten burde lagt opp arrangementet etter at du, netopp du hadde barnedåp der i dag. At du trengte noe lystig og lett, og at det ikke skulle ta for lang tid. >Gudstjenesten var jo bare heft før morroa og festen begynte.
Men det er barnedåp på svært mange gudstjenester.
Barnedåper hvor andre foreldre også kanskje ønsker at Presten skal legge alt det forkynnende budskapet til side og bare underholde.
Ikke alle som møtte i kirken i dag var en del av et dåpsfølge.
Noen var der fordi de pleier å gå i kirken hver søndag.
De var der for å høre Guds ord.
kjerringtanker: Vel, det er mange grunner til at folk velger å døpe sine barn. Min grunn, i sin tid, var ikke først og fremst å innlemme i noen menighet, det var simpelthen det eneste religiøse valg jeg noensinne tar for mine barn OM det skulle vise seg at de ønsker konfirmere seg (kirkelig). At alle dager har sine tekster får så være…jeg tenker at det må da finnes noe “lettere” de kan bruke den tiden dåpsbarn med familier er på plass, og så fra frem det tunge skytset etter de har fått sjansen å trekke seg tilbake.
Ja, det er en grunn til at jeg aldri går i kirken, med mindre det er dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Rett og slett for at jeg ikke orker, jeg føler ikke noe for det tørre stoffet. Jeg har lest bibelen. Det er kjekkere det, enn å høre presten dømme oss nord og ned.
Vi hadde konfirmant forrige vår. Hun begynte kirkelig. Men det gikk ikke lenge før det var full konflikt, med en dobbelmoralistisk og mobbende prest. Vi byttet hastig til human-etisk konfirmasjon, og har ikke angret et eneste øyeblikk <3 Det kan virkelig anbefales 🙂
Glede og kirke går liksom ikke helt sammen.. Man skal egentlig være ganske heldig med å få “riktig” prest til slike situasjoner.
Dåp er et kirkelig rituale (ja, jeg vet at du vet at det er det) der vi – i utgangspunktet – syndige mennesker skal dø (ja, liksom-dø da) for deretter å fødes på ny via Jesus. Dette er selve grunntanken i dåpen. Vannet – som symbolsk blir hellet over barnets hode – skal symbolisere og være et sakrament som gjøres for å vaske bort syndene. For alle mennesker fødes nemlig som syndere, og dåpen er det som berger en slik syndig sjel fra et liv i fortapelsens dal (se Johannes’ åpenbaring.
Det dåpen imidlertid IKKE er, er en “happening” eller “lystig fest” for foreldrene eller pårørende (eller nærmeste). Jeg synes det er en dobbeltmoral ute og går, når man døper barna sine i kirken, og samtidig ikke “liker” ritualene, for slik er de, og prestens oppgave tror jeg er ganske klar i denne sammenheng. I og med at dåpen handler om denne syndsforlatelsen, synes jeg ikke det er så rart at han/hun fokuserer på dette, også i prekenen. Lik det gjerne ikke, men alternativet er i så fall Humanetisk forbund, som praktiserer “navnefest”. Kanskje det er løsningen?
Oj…glemteen ting. Noe av det merkeligste…eller morsomste…jeg hører er når presten spør “Hva skal barnet hete?”. Det er da jeg kunne TENKT meg å svare:”…, ja men herregud, det snakket vi jo nettopp om inne på kontoret før gudstjenesten begynte, husker du ikke det?”.
(it’s a wondeful) rteworld: Tillater meg å klippe inn et par kommentarer fra min FB side: “Sist jeg var i barnedåp, ble jeg påminnet at siden jeg ikke vendte meg til Jesus, så måtte jeg påregne evige pinsler når jeg døde. Mine to gutter ble helt apatiske og nesten sjokkert og hvordan man kan si noe sånt i barnedåp”.. og “Vi var faddere for noen år siden og møtte stolte og fornøyde opp i kirken……med våre to udøpte barn på ca 4 og 7 år ?? Det presten valgte å tale om den gangen var alle synderene som ikke var døpt ??Ere mulig, tenkte jeg og håpet min datter ikke forsto så mye av det”..
Dette er det jeg snakker om. Velg dine dager for det tunge skytset. Folk kan si hva de vil, men en barnedåp HAR blitt en happening for foreldre og familie.. Da tenker jeg at prester kan holde “helvetespraten” for seg selv til barnefamilienen har fått forlate lokalet.
Da vi døpte vår sønn fikk vi velge prest. Og denne presten, som jeg kjente godt fra før på privaten, var en mild prest. Før dåpen gikk han gjennom seremonien steg for steg, også hva han ville snakke om. Skjønner godt at barn kan bli skremt av å høre ord som “død”, “pine”, etc.; det er da foreldrene har en oppgave i ettertid. Men som sagt, det finnes “snillere” muligheter. Jeg har allerede nevnt Humanetisk Forbund.
(it’s a wondeful) rteworld: mange gamle bestemødre som vil ta sin død om man ikke følger familietradisjoner og døper barna i kirken vettu.. For mange familier er ikke HF noe alternativ..
ill jill: Jepp…
Eva: 😀