Du får altså ikke 70 000 i måneden for å være fosterhjem for et barn. Du er ikke i nærheten av sånne summer engang. Tjener man godt i sitt vanlige arbeid, men blir bedt om å være hjemme et år, pga barnets behov, kan det komme opp større summer enn vanlig godtgjørelse, men det er da ikke for å være fosterhjem.. det er fordi BV da erstatter arbeidsinntekten. Selv den verste kritiker av barnevern og fosterhjemsordning må klare se forskjellen på dette. Du kan ikke be en som tjener 500 tusen i året være hjemme et år og si “men du må klare deg på fosterhjemslønna.
Blir du rik av å være fosterhjem?
Svaret er nei.
Snarere tvert imot faktisk…
En av de tingene man kan lese om ganske mange steder i disse dager er mangelen på fosterhjem i Norge. Det forsøkes rekrutteres nær sagt over alt i sosiale medier samt i vanlige media.
Dette innlegget her skal ikke handle om hvorfor det er så stort behov for fosterhjem eller riktigheten av alle plasseringer som skjer. Det er heller ikke et innlegg for eller imot barnevernet. Dette er et innlegg som kanskje kan hjelpe noen av de som forviller seg inn på diverse barnevern- og fosterhjemskritiske sider på feks Facebook til å forstå at virkeligheten er ikke slik som mange av de skrivende inne på den siden forfekter. Det er forøvrig de samme folka som hevder de aldri hadde kontakt med barnevern før den ene gangen de sendte barnet i barnehage med for tykke brødskiver og ble fratatt barnet på dagen. Men det er noe annet..
Det er sjelden man ser så mye løgn og misvisende opplysninger samlet på ett sted som når man en gang i mellom havner borti et anti-barnevern og anti-fosterhjem innlegg i avis eller på andre sosiale medier når det gjelder penger og godtgjørelse for å være fosterhjem.
Du kan lese
“Fosterhjemmene sitter bare på ræva og håver inn penger”.. “Fosterhjemmene tjener 600 tusen pluss pluss i året”.. “Fosterhjemmene får 70-80 tusen pr barn pr måned” osv. Det er ikke måte på hvordan disse folka slenger rundt seg med påstander, uten å en eneste gang høre på enkelte som drister seg til å prøve diskutere, forklare og se på nyansene. Det er ikke villighet til å ta inn over seg noe som helst. Det verste er faktisk da en av deres egne, enten i form av å ha vært fosterbarn selv eller ha inngående kjennskap gjennom å ha overlatt barn til nære venner eller slekt, forteller hva som er faktum.. Da kaster ulvene seg over de og avfeier de med “Du vet ikke noe om dette, du jobber vel for barnevernet du”…
Faktum:
Som fosterhjem får du A) Lønn pr barn du velger gi et hjem, og B) Utgiftsdekning for det samme barn.
Lønn får du fordi du tross alt tar på deg en jobb for samfunnet. Utgiftsdekning får du fordi det følger mer-utgifter med et ekstra barn.
Lønn pr måned pr barn er i dag ca 8200,- . Disse pengene må du skatte av. Med en normal skattesats sitter man igjen med ca 6000,- pr måned. Dette er penger som skal dekke opp for alle generelle ekstra/økte regninger/utgifter man får ved å ha et ekstra barn i hus + lønn for jobben man gjør. (uten at det betyr noe, hvor mange jobber hadde du tatt som hadde denne lønnen for å være på jobb 24 timer i døgnet?)
Utgiftsdekningen pr barn er i dag fra 5200,- til 7700,-. (øker med barnets alder) Disse pengene skal ikke beskattes. Dette er penger som skal dekke opp klær og kostnader til fritidsaktiviteter etc. I tillegg til dette kommer barnetrygden for barnet. (Barnetrygd følger barn uavhengig hvem som har omsorgen)
Så;
Dette jeg har listet opp her er det som staten har lagt opp som satser for fosterhjem.
Hvor kommer så disse “vanvittige” beløpene som nevnes i anti-gruppene fra? Jo;
Frikjøp:
Hvis barnevernet anser det som nødvendig/best at en av fosterforeldrene er helt eller delvis hjemmeværende i ett eller flere år fordi barnet har best av det, så erstatter selvsagt barnevernet den tapte arbeidsfortjenesten som oppstår inntil en viss grense.
Da kommer disse beløpene som det snakkes om. Det kan også forekomme økte ytelser/støtte på bakgrunn av barnets tilstand/behov.
MEN; Et frikjøpsbeløp kommer ikke på toppen av vanlig lønn, det er istedenfor!
Dette har kritikerne selvsagt ikke lyst å nevne i innleggene sine. Det høres jo mye bedre ut å si at “fosterhjem sitter på rævva og håver inn penger”, kontra det å forklare at den og den har jo tross alt tatt permisjon fra jobben sin for å være hjemme med et barn som trenger det og får dekket tapt arbeidsfortjeneste. Denne dekningen må beskattes på lik linje som vanlig lønn.
Det er greit å være motstander og kritiker, men diskuter på skikkelig grunnlag.
Alle som synes snøføre er skummelt; Kan dere vær så snill ikke kjøre bil før til sommeren?
Jeg var ute i bil i går på Oslo-siden av Sollihøgda. Uff og uff.. Det kjøres bil som om det er midt på sommeren inntil det smeller og så er man drit overrasket. På E6 hadde en bil smokka i ræva på en lastebil…da ble det kø… og vips så smalt det 500 meter unna første smellen og. Det går ikke an å ligge i 100 km/t helt opp i ræva på bilen foran og tro du får stoppa like raskt som på sommeren. I Asker stod to politimenn, en på toppen og en på bunnen av en bakke, og slapp frem biler puljevis på grunn av såpeglatt vei. Køen stod børr begge veier fra Heggedal til Asker sentrum..fordi det var glatt. Vi kunne se biler skli som sleder i rundkjøringen og til slutt endte en av de med hele siden i autovernet.
Ps! MDG og alle dere søplehuer som vil forby piggdekk: Det er en fordel med biler med pigg på når slike dager kommer. Just sayin…
Nåvel alle sammen:
Det faller ned noe hvitt fra himmelen.
Det utstedes fare-meldinger på linje med 100-års-flomvarsler, jordskjelv-tendenser, isbre-bevegelser, Mannen-ras samt alle andre ikke-snø-katastrofer du kan tenke deg bare det ser ut som det kommer til å snø.
Jeg vil gjerne komme med en opplysning: Vi bor i Norge.
Vi bor på Østlandet.
Det kommer til å bli kaldt. Det er derfor huset ditt er isolert.
Det er derfor du har ovn i huset ditt. Det er derfor du har vinterdekk til bilen din.
Det kommer til å bli glatt. Men slapp av: Det er helt normalt.
Det er ikke kokain og heroin som laver ned. Det er snø. Det er samme stoffet som sportsheltene dine på vinteren boltrer seg på. Det er akkurat det samme stoffet som lavet ned i fjor, eller ikke akkurat helt den samme snøen da, for vi har lært at “ingen snøfnugg er like, og sånne undere kan du fundere på en stund”. (nå fikk du den Anne Grete Preus låta i hode tenker jeg)
Slik som det har blitt nå så er det nesten samme nyhet her på Østlandet som midt på Gaza-stripen at snøen kommer.
Media slår det større og større opp. «Nå kommer snøen. Huff og huff. Hold dere innendørs. Det er glatt.» «Nå kommer ikke Olga seg på butikken på ei uke og må spise kattemat for å overleve.»
På grunn av 10 centimeter med snø. Er det mulig? Kom igjen da. Det er snø. Frem med isskrapen. Snøskuffa. Vinterstøvler. Dette skjer hvert eneste år. Det er ingen katastrofe. Det er snø.
Nå er det kanskje sånn at om ikke det kostet ei halv månedslønn å få kjøre og leke seg litt på glattkjøringsbaner så ville flere kanskje tatt seg en tur for å kjenne hvordan bilen fungerer på glatta. Det er ikke alle som er så heldige å bo så grisgrent til at breisladden kan legges inn hvor som helst bare for å huske det fra i fjor.
Det er vinter. Snøen kommer. Deal with it. Snø er helt normalt. Dog, her kommer et lite tips: Ikke kjør i samme fart inn i kryss som på sommeren.
Er barna våre virkelig sjuke hvis de har snørr i nesa?
Det virker mer og mer på meg som om ungene i Norge bare blir sjukere og sjukere. Terskelen for å ringe foreldre blir bare lavere og lavere ser det ut til. “Hei du, det er XX fra barnehagen/skolen. Vi har en liten gutt/jente her som gjerne vil bli hentet vi, han er litt snørrete og slapp”
Skal foreldre virkelig hente barna, og da ta fri fra jobb, fordi barnet i barnehagen/skolen har snørr i nesa?
Hvor mange sykedager skal vi egentlig ha?
Det å få barn, det å ha barn, det å være foreldre er en glede. Men, dessverre blir de innimellom syke. Da er jeg glad for å bo i et land som faktisk innvilger “sykt barn dager” slik at vi kan være hjemme med barna når de er små og syke. Men, det er ikke ubegrensede dager vi har så samfunnet må på en måte hjelpe hverandre og se an “når er barnet sykt, og når er barnet bare slapt, tufs, pjusk, etc”.
Man kommer ikke utenom i et slikt innlegg det å tenke bakover i tid og havne på “da jeg var liten”.. Vel, da jeg var liten gikk jungeltelegrafen i gata og klassen når en av oss var sjuke, dvs hadde en eller annen barnesykdom man skulle ha, dvs ikke var vaksinert mot, slik som vannkopper. Da besøkte vi friske ungene den sjuke for å bli smittet og dermed bli ferdig med skiten i ung alder. Dette var helt innafor den gangen.
I barnehagen og på skolen var det ingen som ringte og ba foreldre hente unger fordi de hadde litt vondt i hodet, var litt slappe, hadde snørr i nesa eller hadde slått seg litt. Dette fikset skolen/barnehagen. De eneste grunnene til å måtte bli hentet var vel sånn sett : Større skader som måtte fikses på legevakt, Oppdagelse av en eller annen barnesjukdom, Høy feber, Spying.
Dette er på ingen måte noe kritikk på personalet i barnehage/skole/sfo.. de jobber bare etter en instruks de har fått. Det er instruksen/systemet jeg setter et spørsmålstegn ved. Har de som åpnet opp for “ringing til foreldre i hytt og pine” tenkt igjennom denne instruksen skikkelig? Har de tenkt på hva det koster samfunnet at det til enhver tid sitter mange barn hjemme rundt omkring i Norge og ser på Peppa Gris med litt snørr i nesa på dagtid når de burde vært i barnehage/på skole/på sfo og foreldrene da på jobb?
Mannfolk-pjusk er det noe som heter.. Du har gradene sjuk, sjukere, sjukest og så mannfolk-pjusk. Jeg vil mye heller at man i barnehage/barneskole jobber med å tøffe opp unger til å snyte seg i nesa og gå videre enn at man nører oppunder slapp/varm og dermed introduserer pjusk til små barn.
Har familien dieselbil med piggdekk og jobber i oljebransjen i tillegg er du så lav på rangstigen i Norge at du egentlig bør gå i hi..og hvert fall sitte inne med gardinene trukket for mens du skammer.
Det er knapt noen som leer på et øyelokk lenger når korrupsjons-Jensen sin sak skal opp for retten igjen. Ei heller da moske-Manshaus Bærum-blærum gjør nazi-hilsen i rettssalen.
Det som virkelig preger nyhetene nå er selvsagt Nav-skandalen. En skandale som startet med rødgrønn regjerings innførsel av regelverk, og blåblå regjerings videreførsel. At det er blåblå som regjerer nå når skandalen oppdages melkes jo til siste dråpe av skrikabøtte-Lysbakken og opportunist-Moxnes til tross for at Lysbakken var med på å innføre ordningen og håndhevelse i strid med EØS-reglene. Det snodige i hele saken er jo at det kommer frem at EØS loven går foran Norsk lov… gjelder det andre lover og..?
En annen ting i media er homofili-frelsingen kristne skal drive med. De samme mennesker som altså predikerer at man skal følge Jesu ord og være tro mot bibelen er altså de samme folka som tar 100 meter flygefart med høye kneløft og liten trampoline på enden og hopper bukk og strikk over det faktum at “du skal ikke dømme andre”. De samme kristne som altså er så medmenneskelige at det er litt vondt helt inn kaviarstjerna på oss normale folk mener at små barn på barnehjem i feks Romania har det bedre med å råtne på de barnehjemmene enn å bli adopterte av 2 stk menn eller 2 stk damer i kjærlige trygge forhold.
Det må være litt vondt å være hipster-velger for Mdg også i disse dager. Frelseren over alle frelsere Lan Marie Berg viser at hun har null peil på mer eller mindre noe som helst av det som har med arbeidsliv å gjøre. Snart 6 millioner brudd på det som kan brytes i arbeidsmiljøloven og ande lover i arbeidslivet viser jo at disse hipster-broilerne fra indre Grünerløkka aldri skulle fått mer verv enn biljardansvarlig på fritidsklubben…og hvertfall ikke fått leke politikere med makt i Oslo.
Det verste må jo da være å være kristen homofil i homofilt samliv som ønsker å adoptere. Skulle du i tillegg være trygda og Mdg-velger på tross av å ha dieselbil med piggdekk fordi familien har luksushytte på Geilo bygd av importerte Latviere og betjent av 4 au pairer fra Kongo..
Det er ikke bare i Get, 1-div, 2-div, 3-div, 4-div eller i 5-div det skal utkjempes dugelige kamper om poeng i norsk ishockey. Neida, det skal også skje i 6-divisjon. Divisjon bestående bare av andre- og tredjelag bortsett fra Borg som helt klar utnevnes til favoritter siden de åpenbart er et førstelag i klubben.
Jada, for de som trodde undertegnede hadde lagt divisjons-skøytene på hylla så har jeg ikke det. Vi trener jo sammen som en big happy stor gruppe her på Hønefoss så veien er kort fra oldboysspill til divisjonsspill. Vesten er plukket frem fra glemselen igjen. Edderkopper og andre lumske insekter er børstet bort. Slagskudd-teknikken har fått seg en oppsving med diverse youtube videoer samt at kroppen har fått streng beskjed om ikke å bryte sammen mens den er på isen.
Nesøya2 ligger på bånn av tabellen til tross for å ha både sinnasnekkeren Otto Robsahm og Spårtsklubbens egen Erik Follestad Johansen i stallen. Dette borger jo selvsagt av kvalitet og Nesøya2 blir nok et bånnsterkt lag utover i sesongen.
Skien2 ligger like klart på bånn av tabellen, dette til tross for å ha en Pekka pluss en med bindestrek-etternavn i stallen sin. Jeg regner med Skien2 kommer sterkt utover i sesongen.
Ullensaker2 ligger tredje sist nå litt ut i sesongen også med smultring på poengtavlen etter en kamp. Her er det Petteri og Vuorma og bindestreker i fornavn og etternavn, noe som jo burde betydd kalasseier i første kamp, men muligens jobba de skiftet sitt på Gardermoen akkurat da og måtte stå over.
Ringerike2 har plassert seg trygt på midten av tabellen så langt. Dette er et ny-oppstartet lag med spillere som ikke kan klassifiseres som annet enn alt fra gull til granbar. Spillere som begynte å spille da Koho Blackfibre var selveste kron-hockeykølla til spillere som aldri har sett annet enn karbonkøller.
Ski2 ligger på tredjeplass med en seier. Her er Finchenhagen, Randhawa og Paulsen navn å merke seg på rosteren. Finchenhagen mest fordi jeg blir sulten av å se det navnet.. Nå heter vel hu matdama Finckenhagen…men det er jaggu nært nok.
Hasle-Løren3. Her biter man seg umiddelbart merke i 2 ting. Stallen er så stor at du kan stille en 2-3 lag, samt at en god gammel kjenning står i rosteren. En spiller som har mange kamper for Ringerike i 1-divisjon. Mannen som ble utvist 2-min for alt mulig bare han så på motspilleren i rundvantet. Mannen som ga motstander pryl, og så gikk faren hans inn i garder’n og sydde motstanderen. Jeg håper han spiller. Det ville vært et hyggelig gjensyn med Claes Kjelshus. Hasle-Løren3 har en seier på en spilt kamp og ligger på andreplass.
Sooooleklart på toppen av tabellen så langt; Borg Ishockeyklubb. Det eneste førstelaget i divisjonen. Laget spiller sine kamper i Sparta Amfi. Håper jeg hvert fall, og ikke den treningshallen ved siden av. Her er det mye dobbeltetternavn og etternavn med bindestrek som jo borger (se den) for kvalitet i alle ledd.
Det er ikke bare jenter/kvinner som opplever diskriminering!
Det å være foreldre i dag er en komplisert affære. Noen ganger er det veldig lett, andre ganger er det tungt, veldig tungt. Man skal følge opp barna sine på skole, fritid og i diverse idretter de måtte ønske å holde på med. Man må også prøve å holde tritt med teknologien barna lærer seg fortere enn man skulle tro var mulig.
Det er midt oppe i denne oppfølgingen at man priser seg lykkelig over å ha barn som klarer seg bra på skolen, ikke bare bra men faktisk veldig bra på skolen. Men plutselig kan det endre seg.
Det jeg skal skrive videre er ikke oppdiktet. Det er selvopplevde situasjoner av gutter som ønsket seg en videregående utdanning og et yrke, men som følte seg så trakassert og diskriminert av en kvinnelig lærer ved skolen, at de faktisk sluttet og begynte på en annen skole.
Skulle medier finne på å linke til denne teksten så vær så god. Ingen ungdom fortjener å bli behandlet med så disrespekt, arroganse, og gale holdninger, som denne læreren ved denne videregående skolen gjorde.
Vår sønn gikk ut av ungdomsskolen med svært gode karakterer, og hadde staket ut kursen rett mot ambulansefaget. Første trinn på dette var ett år helsefag på videregående skole, noe man må ha, og få gode karakterer i før man kan søke ambulanselinjen. Han kom inn, møtte opp da han skulle, og var rimelig klar for å kjøre på med samme skole-iver som han hadde vist på ungdomsskolen.
Vi som foresatte var tidlig med på et oppstartsmøte med lærer der, etter iherdig overtalelse fra lærer, det ble bestemt at ukentlig utplassering skulle være på aldershjem istedenfor barnehage, fordi dette, i følge henne, hadde mer relevanse til ambulansefaget. Vår sønn gikk med på dette med forsikring fra lærer om at vask og stell av gamle ikke var en del av utplasseringsjobben det første året (husk dette til senere i innlegget).
Skolen starter og ting virker å være greit på stell, dog virker vår sønn noe oppgitt fra tid til annen over lærers lovnader om det ene og det andre som ikke holdes. Han synes undervisningen er rotete og lite engasjerende, og er oppdratt til at det er lov å si fra dersom man sier ting på en fin måte. Likevel når han ikke frem, heller tvert imot. Lærer begynner tydelig å mislike ham og viser det tydelig for både han og andre.
Tilbake til undervisningen. Lærer møter stort sett opp og leser raskt gjennom en tekst, for å så sette elevene i gang med oppgaver knyttet til teksten. På et tidspunkt nekter hun elevene å notere på pc (vi har betalt for å leie skolepc) og vår sønn har ikke mer plass i notatboka. Han sender mor en fortvilet melding om at han ikke får notert, og lærer har sagt at han ikke får låne ark heller, dvs han tør ikke spørre for da får han anmerkning for å snakke i timen.
Det følger flere lignende episoder og vår sønn begynner å miste motivasjonen og motet. Ber han om hjelp til å forstå oppgaven får han flere ganger beskjed om at dette må han klare selv, og at hun ikke kommer til å hjelpe ham.
En gang er han så dårlig at han må dra hjem fra skolen. Han står sammen med en gruppe elever samt denne læreren, og sier høyt at han er dårlig og må skynde seg hjem (skal ikke gå inn på hva det er, men det haster å komme seg hjem for å si det sånn). Han oppfatter da at lærer har fått dette med seg, men en time etter hjemkomst kommer det en mld fra lærer om at han har fått anmerkning for å bare reise uten å si fra. Dette føles selvfølgelig urettferdig for gutten, og som foreldre føler vi at denne læreren ikke under noen omstendigheter viser skjønn, empati eller forståelse.
Vi forstår at det er regler som skal følges men synes det får være måte på når man jobber med unge mennesker. Vi etterlyser ordensreglementet og gjeldende regel for akkurat dette, men får til svar å lete det opp på skolens hjemmeside. Vi får legeerklæring samme dag og klager på anmerkningen, som heldigvis da slettes. Men vi får ingen beklagelse eller noen form for forståelse.
-allerede i oktober/november får vår sønn beskjed fra lærer at han stryker i fag om han ikke vasker og steller de gamle på gamlehjemmet (husker du fra å ha lest høyere opp?). Han blir holdt igjen en halv time og må sitte skolerett foran lærer som regelrett truer med å kaste han ut fra omsorgssenteret hvis han nekter å være med på stell. Han føler seg svært liten og ydmyket i denne samtalen med lærer, og kommer fortvilet hjem. Han begynner å føle at alt han gjør er feil og han sliter med å forstå hvorfor de oppfatter ham som de gjør.
-klassen opplever at gutt og jente begge har glemt forkle. Jente får låne av lærer og fortsetter som før, mens gutt blir sendt ut, får anmerkning og får ført fravær for timen. Hele klassen reagerer, men lærer gjør ingenting med det likevel. Eleven som må forlate undervisningen går til rådgiver for å si fra om situasjonen, men det viser seg at dette er kjæresten til vedkommende lærer, og han kommer dermed ingen vei med dette heller. Ergo er det ikke noe sted der elevene faktisk blir hørt når det gjelder oppførselen til denne læreren.
-vår sønn har presentasjon om hvordan planlegge et sunt og vitaminrikt måltid for en beboer på et eldresenter . Han forbereder seg svært godt, noe vi hjemme følger spesielt opp i denne oppgaven fordi vi gjerne vil forstå hvorfor han får så svake karakterer i alle helsefagene, men bare høyeste karakterer i alle andre fag. Han lager grundige notater og øver flere ganger på presentasjonen hjemme. Midt i presentasjonen blir han blant annet stoppet av lærer som sier det ikke er d-vitamin i ekstra lett melk. Da lærer så blir vist innholdsfortegnelse der det står at det er tilsatt d-vitaminer fnyser hun dette bare bort, og er ikke interessert i å gi han rett likevel. Etter fremføring blir han hentet på skolen, og han er glad og fornøyd med egen innsats. Han føler at denne gangen må det bli bra. Noen timer etter kommer tilbakamelding på It’s learning. Karakteren er atter en gang 2/1.
Tilbakemeldingene er svært lite informative og sier lite om hva som er grunnen til enda en dårlig vurdering. Vi tar kontakt med lærer og ber om tydeligere svar men blir bare henvist til det som allerede står. Vi møter altså bare veggen uansett hva vi prøver å gjøre.
Nå merker vi virkelig at gutten vår ikke har det bra. Han er langt nede av behandlingen han får, og følelsen av å aldri være god nok for denne læreren. Han har prøvd det meste men når ikke frem. Vi har en lang samtale der han beskriver en hverdag der lysten til å stå opp begynner å bli fraværende, og han er i ferd med å gi opp. Han orker rett og slett ikke mer.
Dette er den samme gutten som med stor vilje og pågangsmot begynte på videregående et halv år tidligere. Dette pga én enkelt lærer og hennes oppførsel. Han ser drømmen om ambulanselinjen forvsinne, for med så dårlige karakterer i helse er det umulig å komme inn, den linja har kun 16 plasser og høyt snitt. Hadde han fortjent de dårlige karakterene hadde det vært fullt forståelig, men hvorfor reagerer ingen på at en faglig sterk elev med 5 og 6 i de fleste fag gjør det så til de grader dårlig i helsefag?
Denne samme dagen tar vi med oppgaver han har fått dårlige tilbakemeldinger på til en lærer i de samme fagene, men på en annen skole. Vedkommende blir direkte sjokkert og skjønner ikke hvilke vurderingskriterier som er brukt for å i det hele tatt få så dårlige karakterer. Hun foreslår etter hvert i samtalen å bytte skole, og gutten nøler ikke med å si ja. Og når en 16 år gammel gutt velger å bytte skole midt i året synes vi det sier sitt.
To dager etter var han på plass på ny skole. Han ble møtt av en fantastisk kontaktlærer som virkelig så han og den han er, og som virkelig ønsket å hjelpe, samtidig som hun var helt tydelig på at han måtte jobbe hardt og ta igjen alle prøver de hadde hatt frem til februar. Og gutten stod på. Han hadde opptil tre prøver hver uke for å ta igjen alt, og han fikk stort sett 5 på alle prøver, inkludert helsefagene.
Ville dette vært mulig dersom han var så til de grader svak i helsefagene? Nei, absolutt ikke!
Etter skolebyttet sendte vi mail til rektor ved skolen, men det kom heller ikke noe ut av dette. Vi valgte dessverre å ikke gå videre med det, noe vi i ettertid angrer på. Dette fordi vi skulle ønske at ingen andre elever i fremtiden skal oppleve det samme.
Dessverre er heller ikke vår historie unik, vi hadde allerede hørt om denne læreren på forhånd, og om lignende tilfeller. Vi valgte også dessverre å tro at det ikke kunne være så ille, men så feil kunne vi ta.
Det er nemlig ikke til å tro at ett menneske i en sånn jobb, kan ha så mye makt, og i alle fall ikke at de skal ha et genuint ønske om å ødelegge for elever. For sånn føles det faktisk. Hun viste ingen vilje til å svare når eleven selv, eller vi som foreldre, lurte på hva vi kunne gjøre for å forbedre situasjonen og karakterer. Hun visste godt hva målet hans var men viste ingen forståelse eller vilje til å hjelpe.
Vi vet godt at dette er videregående skole, og at elevene skal klare masse selv, og stå ansvarlig for sin egen læring og innsats. Men hva når eleven føler at han gjør alt han kan, og likevel ikke kommer noen vei? Skal vi da bare godta at løpet er kjørt og ikke ønske å gjøre noe med det? Skal vi godta at en lærer har den makten?
Hun har helt sikkert sin egen versjon av dette, og det må hun gjerne ha. Likefullt er det mange ting som skurrer og vi håper at noen tar tak i det, så ingen andre elever skal trykkes sånn med som vi opplevde. At en 16 åring nærmest mister livsgnisten pga én lærer er ikke greit.
Uansett lærers meninger om saken, skal elevens opplevelse av situasjonen anerkjennes for det ER sånn han opplevde det.
Ps!
Dette innlegget har jeg sittet på en stund. Dessverre har vi opplevd å høre at samme lærer har gjort det samme i ettertid mot andre elever også.
I mine øyne fortjener ikke denne personen å være lærer.
På en dag der jeg leser at det kræsjes vanvittig mye i Norge i blant annet rundkjøringer, helt sikkert på grunn av “jeg har alltid kjørt sånn”, og mangel på bruk av blinklys, så er det betimelig å spørre;
Hva faen folkens?
Se forøvrig en liten guide i rundkjøringskjøring lengre ned i innlegget. Dette bør spesielt du over 60 som tror du er verdensmester i alt lese. Det er nemlig dere som er de verste.
Vitsene er mange, frustrasjonene er store, farlighetene florerer, kræsjing skjer….fordi vi ikke er istand til/ikke gidder å bruke blinklysene slik vi lærte da vi tok lappen. Vi lærte da ikke å blinke i det vi svinger gjorde vi vel? Vi lærte jo å blinke i god tid slik at alle de andre i trafikken ble informert om hvor vi hadde tenkt oss.
Jeg bruker et ekstremt frustrerende veistykke i Hønefoss som eksempel.
Dette er da bakken bak kjøpesenteret Kuben. For de som ikke er kjent så er den gule veien forkjørsvei. Parkeringshus-inngang til Kuben er ved punkt C. Det er derfor en betydelig del biler som skal inn og ut av dette krysset daglig. At midtrabatten i krysset ved markert punkt C tydeligvis oppfattes som en snærrende bilspisende løve, slik at mange sperrer for 2 bilers utkjørsel, får bli et annet innlegg. Bakken i seg selv er ikke spesielt bratt eller lang…sånn ca 150-ish meter..
Jeg har ikke tall på alle de ganger jeg har stått ved markert punkt B og ventet på en bil som kommer nedover bakken -og ellers er bakken/veien fri/ganske fri for biler- som så 5 meter før svingen setter på blinklys (eller ikke i det hele tatt) og kjører til høyre.
Jeg har heller ikke tall på alle de gangene jeg har stått ved markert punkt C og ventet på en bil som kommer oppover bakken -og ellers er bakken/veien fri/ganske fri for biler- som så 5 meter før svingen setter på blinklys (eller ikke i det hele tatt) og kjører til høyre.
Er det ikke mulig å tenke seg at det går an å sette på blinklys sånn omtrent innenfor markert område A om du kjører oppover eller nedover bakken? Da vil de som står ved kryss B og kryss C lett kunne lese trafikken og vi får mindre køer/venting i kryssene her. Denne oppfordringen gjelder alle kryss den. Vis i god tid at du skal skifte fil, svinge av, etc.. Det er jo ikke noe poeng å skifte fil først og så blinke etterpå, eller?
Hva i all verden er det du tenker på du som ikke bruker blinklys i det hele tatt? Blir du ikke frustrert da andre kjører på den måten? Driver du å tar igjen? Hva er det som har fått deg til å la være å blinke? Satt du hele kjøreopplæringen og tenkte “bare jeg får lappen jeg så skal jeg faen meg drite i å bruke blinklys”…
Jeg skjønner det bare ikke….
Jeg applauderer politiets arbeid i å bøtelegge folk som ikke bruker blinklys… Om de nå bare kunne gjøre det samme med de som kjører ut i kryss før det er klart på andre siden så ville det blitt handlet inn kake til kammeret.
Så til rundkjøringer:
Min mening er at alle over 60 burde kalles inn på kurs for å lære dette samt at alle under 30 som ikke skjønner dette bør fratas lappen umiddelbart og gis god gammeldags pryl med bjørkekvist.
Mitt utmerkede tegnede eksempel som da kun mangler en skulptur på midten for å være en helt autentisk kopi av rundkjøringen på Hvervenkastet utenfor Hønefoss sentrum får være eksempel godt nok, for prinsippet er det samme i stort sett alle rundkjøringer…vel, hvis du klarer å kjøre feil i en en-fils rundkjøring så bør du stikke på Specsaver eller lignende fort… Men ikke kjør dit..
1) man må ikke, men man kan (de lærer det nå) blinke inn i rundkjøringen. Hvis du skal til venstre så kjør inn i rundkjøring på korrekt måte, rund så langt du skal og blink deg så ut til høyre.
2) man blinker seg altså ut av rundkjøring. Da nytter det altså ikke damer å ha veska hengende på blinklys hendelen.
3) se og lær deg kjøremønster ihht den røde og blå pilen på den kunstnerisk tegnede rundkjøringen.. For Hønefossinger så kommer du her altså fra sentrum.. Rød pil skal til Oslo eller Sykehuset…altså høyre eller rett fram.. Og blå pil skal opp bak sykehuset eller ned igjen til sentrum….din råner…
Det er altså så enkelt som at skal du til høyre eller rett fram i en rundkjøring så skal du holde yttern… Og skal du til venstre eller helt rundt så holder du innern… Holder du deg til disse enkle reglene så klarer du deg godt i Norge hvertfall…!!
Ps.. Følg trafikkflyten din kokkos 60-90 sjåfør…
Ps, Ps.. Det er åpning i andre enden av tunnellen…
Ps, Ps, Ps.. Hvis du er blitt så tantete at alle rundkjøringer skremmer deg…så har du to valg.. Enten holder du alltid yttern… Eller så slutter du å kjøre bil.. Det er kanskje det beste!!
