Lærer som diskriminerer gutter

Det er ikke bare jenter/kvinner som opplever diskriminering!

Det å være foreldre i dag er en komplisert affære. Noen ganger er det veldig lett, andre ganger er det tungt, veldig tungt. Man skal følge opp barna sine på skole, fritid og i diverse idretter de måtte ønske å holde på med. Man må også prøve å holde tritt med teknologien barna lærer seg fortere enn man skulle tro var mulig.

Det er midt oppe i denne oppfølgingen at man priser seg lykkelig over å ha barn som klarer seg bra på skolen, ikke bare bra men faktisk veldig bra på skolen. Men plutselig kan det endre seg.

Det jeg skal skrive videre er ikke oppdiktet. Det er selvopplevde situasjoner av gutter som ønsket seg en videregående utdanning og et yrke, men som følte seg så trakassert og diskriminert av en kvinnelig lærer ved skolen, at de faktisk sluttet og begynte på en annen skole.

Skulle medier finne på å linke til denne teksten så vær så god. Ingen ungdom fortjener å bli behandlet med så disrespekt, arroganse, og gale holdninger, som denne læreren ved denne videregående skolen gjorde.

Vår sønn gikk ut av ungdomsskolen med svært gode karakterer, og hadde staket ut kursen rett mot ambulansefaget. Første trinn på dette var ett år helsefag på videregående skole, noe man må ha, og få gode karakterer i før man kan søke ambulanselinjen. Han kom inn, møtte opp da han skulle, og var rimelig klar for å kjøre på med samme skole-iver som han hadde vist på ungdomsskolen.

Vi som foresatte var tidlig med på et oppstartsmøte med lærer der, etter iherdig overtalelse fra lærer, det ble bestemt at ukentlig utplassering skulle være på aldershjem istedenfor barnehage, fordi dette, i følge henne, hadde mer relevanse til ambulansefaget. Vår sønn gikk med på dette med forsikring fra lærer om at vask og stell av gamle ikke var en del av utplasseringsjobben det første året (husk dette til senere i innlegget).

Skolen starter og ting virker å være greit på stell, dog virker vår sønn noe oppgitt fra tid til annen over lærers lovnader om det ene og det andre som ikke holdes. Han synes undervisningen er rotete og lite engasjerende, og er oppdratt til at det er lov å si fra dersom man sier ting på en fin måte. Likevel når han ikke frem, heller tvert imot. Lærer begynner tydelig å mislike ham og viser det tydelig for både han og andre.

Tilbake til undervisningen. Lærer møter stort sett opp og leser raskt gjennom en tekst, for å så sette elevene i gang med oppgaver knyttet til teksten. På et tidspunkt nekter hun elevene å notere på pc (vi har betalt for å leie skolepc) og vår sønn har ikke mer plass i notatboka. Han sender mor en fortvilet melding om at han ikke får notert, og lærer har sagt at han ikke får låne ark heller, dvs han tør ikke spørre for da får han anmerkning for å snakke i timen.

Det følger flere lignende episoder og vår sønn begynner å miste motivasjonen og motet. Ber han om hjelp til å forstå oppgaven får han flere ganger beskjed om at dette må han klare selv, og at hun ikke kommer til å hjelpe ham.

En gang er han så dårlig at han må dra hjem fra skolen. Han står sammen med en gruppe elever samt denne læreren, og sier høyt at han er dårlig og må skynde seg hjem (skal ikke gå inn på hva det er, men det haster å komme seg hjem for å si det sånn). Han oppfatter da at lærer har fått dette med seg, men en time etter hjemkomst kommer det en mld fra lærer om at han har fått anmerkning for å bare reise uten å si fra. Dette føles selvfølgelig urettferdig for gutten, og som foreldre føler vi at denne læreren ikke under noen omstendigheter viser skjønn, empati eller forståelse.

Vi forstår at det er regler som skal følges men synes det får være måte på når man jobber med unge mennesker. Vi etterlyser ordensreglementet og gjeldende regel for akkurat dette, men får til svar å lete det opp på skolens hjemmeside. Vi får legeerklæring samme dag og klager på anmerkningen, som heldigvis da slettes. Men vi får ingen beklagelse eller noen form for forståelse.

-allerede i oktober/november får vår sønn beskjed fra lærer at han stryker i fag om han ikke vasker og steller de gamle på gamlehjemmet (husker du fra å ha lest høyere opp?). Han blir holdt igjen en halv time og må sitte skolerett foran lærer som regelrett truer med å kaste han ut fra omsorgssenteret hvis han nekter å være med på stell. Han føler seg svært liten og ydmyket i denne samtalen med lærer, og kommer fortvilet hjem. Han begynner å føle at alt han gjør er feil og han sliter med å forstå hvorfor de oppfatter ham som de gjør.

-klassen opplever at gutt og jente begge har glemt forkle. Jente får låne av lærer og fortsetter som før, mens gutt blir sendt ut, får anmerkning og får ført fravær for timen. Hele klassen reagerer, men lærer gjør ingenting med det likevel. Eleven som må forlate undervisningen går til rådgiver for å si fra om situasjonen, men det viser seg at dette er kjæresten til vedkommende lærer, og han kommer dermed ingen vei med dette heller. Ergo er det ikke noe sted der elevene faktisk blir hørt når det gjelder oppførselen til denne læreren.

-vår sønn har presentasjon om hvordan planlegge et sunt og vitaminrikt måltid for en beboer på et eldresenter . Han forbereder seg svært godt, noe vi hjemme følger spesielt opp i denne oppgaven fordi vi gjerne vil forstå hvorfor han får så svake karakterer i alle helsefagene, men bare høyeste karakterer i alle andre fag. Han lager grundige notater og øver flere ganger på presentasjonen hjemme. Midt i presentasjonen blir han blant annet stoppet av lærer som sier det ikke er d-vitamin i ekstra lett melk. Da lærer så blir vist innholdsfortegnelse der det står at det er tilsatt d-vitaminer fnyser hun dette bare bort, og er ikke interessert i å gi han rett likevel. Etter fremføring blir han hentet på skolen, og han er glad og fornøyd med egen innsats. Han føler at denne gangen må det bli bra. Noen timer etter kommer tilbakamelding på It’s learning. Karakteren er atter en gang 2/1.

Tilbakemeldingene er svært lite informative og sier lite om hva som er grunnen til enda en dårlig vurdering. Vi tar kontakt med lærer og ber om tydeligere svar men blir bare henvist til det som allerede står. Vi møter altså bare veggen uansett hva vi prøver å gjøre.

Nå merker vi virkelig at gutten vår ikke har det bra. Han er langt nede av behandlingen han får, og følelsen av å aldri være god nok for denne læreren. Han har prøvd det meste men når ikke frem. Vi har en lang samtale der han beskriver en hverdag der lysten til å stå opp begynner å bli fraværende, og han er i ferd med å gi opp. Han orker rett og slett ikke mer.

Dette er den samme gutten som med stor vilje og pågangsmot begynte på videregående et halv år tidligere. Dette pga én enkelt lærer og hennes oppførsel. Han ser drømmen om ambulanselinjen forvsinne, for med så dårlige karakterer i helse er det umulig å komme inn, den linja har kun 16 plasser og høyt snitt. Hadde han fortjent de dårlige karakterene hadde det vært fullt forståelig, men hvorfor reagerer ingen på at en faglig sterk elev med 5 og 6 i de fleste fag gjør det så til de grader dårlig i helsefag?

Denne samme dagen tar vi med oppgaver han har fått dårlige tilbakemeldinger på til en lærer i de samme fagene, men på en annen skole. Vedkommende blir direkte sjokkert og skjønner ikke hvilke vurderingskriterier som er brukt for å i det hele tatt få så dårlige karakterer. Hun foreslår etter hvert i samtalen å bytte skole, og gutten nøler ikke med å si ja. Og når en 16 år gammel gutt velger å bytte skole midt i året synes vi det sier sitt.

To dager etter var han på plass på ny skole. Han ble møtt av en fantastisk kontaktlærer som virkelig så han og den han er, og som virkelig ønsket å hjelpe, samtidig som hun var helt tydelig på at han måtte jobbe hardt og ta igjen alle prøver de hadde hatt frem til februar. Og gutten stod på. Han hadde opptil tre prøver hver uke for å ta igjen alt, og han fikk stort sett 5 på alle prøver, inkludert helsefagene.

Ville dette vært mulig dersom han var så til de grader svak i helsefagene? Nei, absolutt ikke!

Etter skolebyttet sendte vi mail til rektor ved skolen, men det kom heller ikke noe ut av dette. Vi valgte dessverre å ikke gå videre med det, noe vi i ettertid angrer på. Dette fordi vi skulle ønske at ingen andre elever i fremtiden skal oppleve det samme.

Dessverre er heller ikke vår historie unik, vi hadde allerede hørt om denne læreren på forhånd, og om lignende tilfeller. Vi valgte også dessverre å tro at det ikke kunne være så ille, men så feil kunne vi ta.

Det er nemlig ikke til å tro at ett menneske i en sånn jobb, kan ha så mye makt, og i alle fall ikke at de skal ha et genuint ønske om å ødelegge for elever. For sånn føles det faktisk. Hun viste ingen vilje til å svare når eleven selv, eller vi som foreldre, lurte på hva vi kunne gjøre for å forbedre situasjonen og karakterer. Hun visste godt hva målet hans var men viste ingen forståelse eller vilje til å hjelpe.

Vi vet godt at dette er videregående skole, og at elevene skal klare masse selv, og stå ansvarlig for sin egen læring og innsats. Men hva når eleven føler at han gjør alt han kan, og likevel ikke kommer noen vei? Skal vi da bare godta at løpet er kjørt og ikke ønske å gjøre noe med det? Skal vi godta at en lærer har den makten?

Hun har helt sikkert sin egen versjon av dette, og det må hun gjerne ha. Likefullt er det mange ting som skurrer og vi håper at noen tar tak i det, så ingen andre elever skal trykkes sånn med som vi opplevde. At en 16 åring nærmest mister livsgnisten pga én lærer er ikke greit.

Uansett lærers meninger om saken, skal elevens opplevelse av situasjonen anerkjennes for det ER sånn han opplevde det.

Ps!

Dette innlegget har jeg sittet på en stund. Dessverre har vi opplevd å høre at samme lærer har gjort det samme i ettertid mot andre elever også.

I mine øyne fortjener ikke denne personen å være lærer.

2 kommentarer
    1. Herregud, dette her er dere rett og slett nødt til å ta tak i! – Og da mener jeg ikke bare å klage til rektor, men å gå til sak mot kommunen! En ting den urett som har gjort skolehverdagen vanskelig, men det som ihvertfall er en ‘sikker vinner’, er at læreren har satt gutten et år tilbake m.h.t tidsplan for fullført utdannelse. For ut i fra det jeg kan forstå gjennom det du opplyser, er det begått grov sabotasje her. Eksemplet med fremføringsoppgaven som ble ‘belønnet’ med 1/2 taler jo sitt tydelige språk; Dere har lest igjennom innholdet, og mener dette er bra, han har solide faktaopplysninger ikke engang lærerern var klar over, osv, osv. -Også verdsettes det hele med en karakter som indikerer at de har stavet navnet sitt korrekt, samt oppgitt riktig klasse, og hvis læreren er ekstra streng; Begynt første setning med stor bokstav. -That’s it!.. Dessuten er ikke en elev på 5’er -nivå, kanskje med en 4’er innimellom i alle fag untatt ett, hvor det vippes mellom en og to uten at noe er fundamentalt galt et sted!..
      Mitt råd er at dere kontakter en advokat, pronto, hvorpå dere får (en) uavhengig(e) lærer(e) (fra andre skoler) til å gå over det dere måtte ha liggende som er karaktersatt av den respektive læreren.
      Her har vi en lærer som begår grovt mislighold av sin stilling, og en skoleledelse som gir fullstendig faen i det som foregår, og sånt kan de bare ikke få slippe unna med!

      Masse lykke til!

      1. Hei. Heldigvis mistet han ikke ett år utdannelse. Han byttet skole og jobbet, unnskyld uttrykket, som faen for å ta igjen alt og klarte det. Det endte lykkelig for han, men andre har ikke vært så heldige.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg