Jeg håper ikke det…
Det er nok en gang 1.juledag. Jeg sitter i stua med en kaffekopp, oppvaskmaskinen går, gavepapiret er brent opp, eldstegutta sover, minstemann spiller med kompiser og fruen gnukker antakeligvis sukatene ut av sine vakre øyne omtrent nå.
Jeg kan ikke tenke så mye annet enn at «nå sitter jeg her igjen og situasjonen utenfor veggene våre er mer eller mindre prikk lik».
Det er tiltak og restriksjoner. Folk er fortvilte over å ha måttet tilbringe julaften alene. Folk er fortvilte over å sitte i karantene. Nyheter melder om husbranner og skadde/døde. Det er nesten alltid en eller annen familietragedie på veien i forbindelse med reise for å feire jul.
Det som jo er den store forskjellen fra i fjor er jo da at i tillegg til alle tiltak og restriksjoner så har myndighetene tullet Norge inn i strømpriser som har gjort at mange innbyggere ikke bare har sittet alene, de har sittet alene, kalde og i mørke. Det er uverdig for Norge som faktisk produserer strøm så billig at alle i dette landet burde kunne leve godt mht lys og varme til overkommelige priser.
Videre kan jeg ikke annet enn å tenke følgende; (og dette skulle jeg ønske noen i regjering som har med kultur og idrett faktisk leste).
Det ER påfallende at idet fotballen sluttet så kom restriksjoner for idretten. Det ER påfallende at restriksjoner rundt idretten ser ut til å bygge opp rundt lagidrett man kan drive med utendørs. Det siste som er underlig, og dette er snodig for veldig mange; Hvorfor var 1-divisjon ishockey ansett som toppidrett da landet måtte stenge ned forrige gang, men ikke er ansett som det nå? Er det også fordi fotballen er slutt og støtteordninger da ikke må tas også på nivå to der?
På det mer personlige plan så får jo vi mosjonist-hockeyspillere ikke trent lenger. Jeg får ikke trent lenger. Det kan ikke spilles hockey med 1-meters avstand. Jeg forstår tiltaket, men synes fortsatt det er kjedelig.
Jeg sliter fortsatt med å akseptere at folk i dette landet setter seg over medisinsk ekspertise og nekter ta vaksinen. Sett, hørt og googlet er ikke noe motsvar til medisinsk faglig vurdering og anbefaling. Når tilogmed fagfolk stiller på tv og forteller at alt rundt laging av vaksinen har blitt gjort som de pleier, og etter protokoll, det er bare byråkratiet som har fått en fortgang, ja da forstår jeg ikke hvordan livets harde skoles uteksaminerte googleeksperter mener de har rett…
Nåvel.. kanskje må ekstrem sykdom og evt død i nære kretser rundt disse folka til for å vekke de.
Hva bringer fremtiden oss nå da? Flere og tøffere restriksjoner? Lettere restriksjoner?
Jeg ønsker meg tiltak/planer for hvordan vi skal leve med dette blant oss. Jeg har rett og slett ikke lyst til å sitte i samme sofa om nok et år og ha vært gjennom oppslipp på våren, tilnærmet normalt liv på sommer/høst og så masse tiltak igjen på vinteren.
Norge må rustes opp gjennom tverrpolitisk samarbeid slik at vi kan håndtere innleggelser på grunn av dette viruset sammen med alt annet. Vi har ikke tid til kostnytte-analyser etc. De 22000 sengeplassene som gjennom ti-år har blitt til 11000 må snus. Sykehusene må ut av forretningsmodellen. Vi må rett og slett som samfunn ha råd til dette (heia oljepenger) samt lønne folk i helsesektoren skikkelig.
Jeg håper romjulskampene i hockey som fortsatt står på planen går som planlagt. Jeg håper folk er flinke i julen med smittevern. Jeg håper tallene går ned slik at restriksjoner lettes istedenfor strammes inn når vi kommer til midten av januar.
Det er ikke så nøye med klemming etc for min del.. Jeg vil bare ha et mer normalisert samfunn.
Jeg kjenner også på at jeg gjør det som skal til i forhold til smittevernet. Men på julaften var en klem en viktig ting i forhold til en av “deltakerne”, så da klemte jeg. Satser på at det går bra. Ellers er jeg IKKE så klemmete, og klarer fint uten. Man må velge sine klemmer, som andre ting i disse tider 🙂 Kos deg resten av julen!