Why? Det satans høyre kneet er vondt…. igjen
Denne lille historien starter for litt over 20 år siden. Jeg får nesten begynne der. Jeg hadde i lengre tid plaget vettet av såvel samboer som kompiser med et kne som hørtes ut som du knakk ei halv pakke Wasa knekkebrød hver gang jeg bøyde beinet skikkelig og rettet det ut igjen.
Eksempelvis; Vi hadde hver tirsdag kveld samling og Seinfeld visning hos kompis Mala borti gata der jeg stadig vekk fikk beskjed av spesielt Eliassen at “kan du se til å sitte stille med de jævla beina dine, vi hører ikke tv’n”. Hjemme måtte samboer stikke fingrene i ørene når vi våknet, og jeg følte trang til å bøye på beinet og knekke opp det som hadde grodd fast inni kneet i løpet av natta.
Denne tilstanden gjorde jo at jeg da etter hvert, etter å ha forsøkt den ultimate manne-metoden for å bli frisk, nemlig å overse problemet og håpe det skulle forsvinne helt av seg selv, faktisk selv fikset meg en legetime for å få sett på dette kneet. Ved henvendelse min fastlege på den tiden (hvis det het fastlege da, det var nå uansett han jeg “alltid” gikk til) ble jeg mer eller mindre uglesett gjennom telefonrøret av hun som tok telefonen, for å ringe fordi jeg hadde noe så patetisk som vondt i kneet.
Jeg fikk nå en time 10-12 dager etter og var sånn sett fornøyd med det for dette var på tampen av ishockeysesongen. I mitt hode ville jeg da bli sendt rett på Ullevål delelager i øpet av våren og bli fikset slik at neste sesong var sikret.
Dagen kom og jeg skulle sjekkes av doktoren, doktoren som hadde kontor oppe i tredje etasje (uten heis) nede i sentrum. Jeg knaket meg opp alle trappene og satte meg for å hvile og vente mens kneet banket verre enn tannverk, flass og hemoride samtidig. Etter 1,5 timers venting ble det endelig min tur, men faktisk ikke helt uten “dramatikk”. Doktoren var nemlig på vei ut han. Han hadde en avtale et annet sted, lunch må vite, og hadde i utgangspunktet tenkt til å be kontordamen sin be meg om å komme tilbake en annen dag, for jeg hadde vel ikke ventet så lenge. Da jeg forklarte at jeg har sittet snart 2 timer over tiden snudde han og vi gikk inn.
“Hva er problemet” sa doktor
“Hold på kneet mitt” sa jeg
Doktoren holdt på kneet
Jeg bøyde beinet og rettet det ut igjen
“Oi” sa doktoren
“jepp” sa jeg…
“Dette må opereres” sa doktoeren
“Regnet med det” sa jeg..
Jeg ble så fortalt at han la inn en henvisning til undersøkelse hos rette instans på sykehuset og at jeg innen 16 uker ville får melding om når den timen ville være. 16 uker… venting på et brev…
Der er jeg sånn sett i dag.
Jeg sendte melding til mitt medisinske senter om at jeg ville ha en konsultasjon fordi kneet gjør vondt igjen. Det gjør vondt å gå opp trapper… og det gjør vondt å gå ned trapper. Det hugger til med “knivstikk” ved forskjellige bevegelser. Og det verste av alt: Jeg klarer ikke ta i på skøyter lenger heller. Sist trening måtte jeg gi meg etter 30 min.. ingen vits i å prøve seg mer.
Nå skal jeg ikke skryte på meg all verdens kjappe vendinger og bråbrems med snøsprut lenger med mindre det er strengt tatt nødvendig..men nå funker det ikke i det hele tatt.
Da er det på tide å sjekke…
Men denne gang har jeg helseforsikring på jobb.
To be continued… konsultasjon i morgen…
