Hvem er det som egentlig tenker på de ubrukte tallerkener, glass og bestikk sitt ve og vel?
Vi er kommet i en tid der alles følelser skal tas vare på. Ingen skal føle seg utenfor. Ingen skal overses eller føle ubehag i hverdagen. Barn fortelles at de kan bli akkurat det de vil av foreldrene/familien sin, dog uten å bli fortalt at de faktisk må jobbe for det når de møter verdenen utenfor promperommet… men det er en annen historie.
Vi er i en tid der det krenkes over en lav sko. Det er nærmest slik at folk har som hobby å bli krenket på andres vegne. Woke-kulturen har bygget seg opp så hardt at man går løst på historiske verk og vil ha de forandret istedenfor å la de være som de er og heller forklare den oppvoksende generasjon at “det var da, slik er det ikke nå”.
Nåvel..
Det er jo da slik at det finnes deler av samfunnet som woke-yppersteprestene ikke engang har nevnt noe sted. Det syndes daglig i de tusen hjem, men ingen bryr seg. Jeg mener jo da at dette må vi ta tak i (som det heter på politisk hold) og få satt på dagsordenen. I en hverdag der man har det litt travelt og ikke tenker over alt man gjør, men bare får det gjort… så er det faktisk slik at de aller fleste av oss krenker og diskriminerer over en lav sko:
Vi må sette rotasjon som overskrift.
-hvordan tror man de nederste tallerkene i stabelen føler seg, de som aldri kommer ut av skapet?
-hvordan tror man de innerste glassene i skapet har det?
-hva med bestikket som ligger innerst i skuffen som kun ser dagslys når man vasker skuffen (som jo skjer ofte)
Vi trenger jo ikke stoppe der..
-hva med håndkler som ligger nederst?
-kaffekopper som står innerst?
-sokker og undertøy som bare ligger innerst i skuffen og aldri blir brukt…?
Jeg foreslår at det fra regjeringshold settes ned en hurtigarbeidende komite som skal lag en lov på dette slik at denne diskrimineringen tar slutt.
Vaskede tallerkener må inn i skapet underst i stabelen. Vaskede glass må settes inn bakerst. Bestikk må også legges på plass slik at alle kniver, gafler og skjeer blir brukt og føler glede over å kunne bidra.
Dette er ikke vanskelig, det krever bare litt innsats..
