Syklister til besvær i trafikken

Det er vel kun en ting som kan konkurrere med kommentarfeltene til artikler om bompenger og dopingsaker i norsk idrett, og det er kommentarfeltene som syder hver eneste vår da artikler om syklister i trafikken børstes støv av og legges ut på nytt for å forsøke skape noe forståelse mellom partene.

Men hvordan er nå dette egentlig igjen?

Har de lov å sykle på veien?

Skal de sykle på gangvei?

Er de pålagt å slippe forbi?

Hvor mange er de lov å være i bredden?

Det heter seg jo i vegtrafikkloven at man skal ferdes i trafikken med varsomhet og ikke være til fare eller unødig hinder for andre (sånn cirka). Videre er det jo slik at som syklist er man å anse som et kjøretøy og derfor må følge alle trafikkregler som er for nettopp kjøretøy. Her synes jeg syklister synder endel. Hvem har vel ikke ligget bak en syklist frem mot et lyskryss, det blir rødt, hvorpå syklisten hiver sykkelen opp på fortau og krysser krysset i fotgjengerovergangen for så å hive sykkelen ut på vei igjen.

Ja, syklister har lov å sykle på landeveien. Dog skal de da følge trafikkregler som sier dette med å ikke være til unødig hinder for andre.

Nei, de skal ikke være på gangvei, det er vel en fordel at de ikke er der med mindre de holder gang- og sykkelfart.

Er de pålagt å slippe forbi? Vel, en ansatt i Statens Vegvesen sier at -hvis det blir lang kø, må syklistene svinge inn til siden. Her synes jeg mange syklister synder mye på lik linje med traktorer og andre saktegående kjøretøy.

Hvor mange kan syklistene være i bredden? Vel, den samme ansatte i Statens Vegvesen sier at -hvis veien er oversiktlig og det er lite trafikk kan dere sykle to i bredden. Her er vel det største problemet mellom syklister og bilister. Mye uvitenhet skaper frustrasjon.

Det skal sies at jeg synes syklister i treningsmodus har blitt bedre. Det største problemet er mosjonister som ikke tar hensyn whatsoever. Jeg mistenker at det er akkurat de samme mosjonistene som terroriserer i langrennsløypene på vinteren.

Men, det aller aller verste er når man kommer bak en klynge med syklister som faktisk bruker hele veibanen og på ingen måte viser tegn til å ville legge seg inn eller skape rom. Da begynner nemlig de farlige forbikjøringssituasjoner fra frustrerte bilister.

Jeg fatter ikke hvorfor man med vilje utsetter seg for dette. Det hjelper ikke uansett hvor mye rett man har, som syklist taper du i en kræsj med bil uansett.

Enkelt og greit er det vel slik at «Det hjelper ikke å ha rett om man er dau».

 

 

4 kommentarer
    1. Problemet er at de fleste “gangveier” i dette landet er kombinerte gang-og sykkelveier. Og da er det farlig å være fotgjenger. Særlig om det også er smårollinger ute og går. Syklister flest har glemt at de faktisk har vikeplikt for dem til fots, og er det mange fotgjengere, skal de hoppe av sykkelen og trille den forbi. Men de bedriver heller klingelingeling og roping så fotfolket skvetter til sides. Unna vei, her kommer jeg!
      I fjor var jeg så barnslig en gang at jeg godtet meg ørlite. En kar med svær hund pleier gi fa** i båndtvang og lar hunden løpe. Jeg vet hunden er fullstendig ufarlig, men jeg har også ergret meg over bikkja, selv om jeg aldri har sagt noe til eieren. Den er stor, og småbarn kan bli utrygge. Hunden elsker å løpe gjerne hundre meter og mer foran eier. Så kom det to sykkelfantomer i kondomdress og en helsikes fart på gang- og sykkelstien…..og måtte bremse helt opp pga vimsebikkja. Den løp videre, mens de to syklistene freste til eier som kom traskende: Det er båndtvang!
      Jada, jeg vet, sa han rolig og bare fortsatte på sin vei. Da knep jeg munnen hardt sammen for ikke å flire. For jeg syntes ikke den farten de syklistene hadde, hører hjemme der også fotgjengere ferdes.

      1. Det er en avveiing det der… trening på sykkel bør gjøres der det ikke er farlig for hverken fotgjengere, amdre syklister eller for den saks skyld bilister..

    2. Litt rart dette med gang og sykkelstier og syklister. På vei til og fra jobb passerer jeg lange strekninger med slike gang og sykkelstier. Som oftest er det meget få eller ingen fotgjengere på dem på den tiden. Hvorfor kan ikke syklistene da tenke seg å benytte dem? Hvorfor er det så gjevt å vingle frem og tilbake i kjørebanen i oppoverbakker i tilnærmet sneglefart, når de har god plass der ute? Har det blitt slik at ” jeg har lov, dermed skal jeg!!”. Jeg opplever også et annet fenomen som uroer meg rent trafikalt. Bilistene og motorsyklistene pleier stort sett å beregne seg en viss sikkerhetsmargin. Man forholder seg til at andre i trafikken også har rett til å beholde sine marginer. På denne måten oppnås en viss forutsigbarhet og sikkerhet. Men det er vel nesten bare syklistene som med viten og vilje “forsyner seg” av med-trafikantenes marginer med den største selvfølgelighet. Er dette en rettighet de automatisk får ved innkjøp av glorete kondomdress med wannabe logoer?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg