Fremskritt er ofte en bra ting.. men kanskje ikke alltid?
Det er ganske mange ganger jeg har tenkt -og vel også fortalt ungene mine- at dagens barn og ungdom burde gå noen dager i skoene våre for å oppleve at det er ikke noe krise om nettet faller ut litt, om det ikke er raske nok ping eller om man faktisk må finne på noe annet enn å være inne.
Det er akkurat på samme måte jeg tenker med hensyn på dagens unge hockeyspillere forresten. Unger som griner på nesa når isen ikke er kjørt speilblank flør hvert eneste skøytetak. De skulle fått seg en tidsreise tilbake til feks tidlig 80-tall og måttet være med på å måke banen selv før trening. Tipper litt snø på isen ikke hadde medført fullt så mye klaging i ettertid da.
Nåvel… det var nå ikke det dette skulle handle om
Barn som går på skolen nå blir relativt raskt innført i elektronikkens verden på skolen. Det er skjermer til det meste, pc med hjem og tv i matpausa. De opplever jo ikke “gledene” vi andre tok del i på skolen. En ting var nå det at lærer ofte satt og leste bok høyt i matpausa..noe annet er alt det andre…
Noe av det er:
Overhead, eller head-over som vi sa. Denne maskinen som stod på et trillebord slik at den kunne trilles frem og tilbake for å sikre stor nok skrift på det hvite lerettet bak. Stort sett ble jo alltid transparenten med tekst lagt på feil vei pluss skakt og ute av fokus. Hver eneste gang. Etter hvert ble lærer dritt lei og begynte bygge opp med bøker etc.
Du visste også at det kom til å bli en relativt kort time når lærer kom trillende med 2-etasjes trillebord med tv på øvre og vhs spiller på nedre. Det eneste de egentlig måtte kunne var å plugge strømledning i kontakten, men neida.. det virket aldri på første forsøk. Det måtte skruing, stilling og søking til… og endte nesten alltid med at lærer måtte hente en annen lærer som hadde litt mer peiling. Den eneste gangen elevene hjalp til var når det var movie-time.. DA satt bildet på 15 sekunder.
Med skjermer og pc’er forsvinner jo og de fine kartrullene som hang i taket ved tavlen. Kartene over hodet på lærer var hendige når som helst.. “jasså, du sier at Uganda ligger der du? Svooooosj… DER ligger Uganda”.. At kartrullene ofte ble hengende nede og vaktmester måtte komme og rulle de opp igjen får så være.
Kalkulator-kasse.. Når mattelæreren kom med den.. da var det julekvelden. At halvparten ikke hadde batteri fikk så være. “Kalkulator-time”.. det var stas det.
Hva husker du?