DNB vil nok egentlig ikke ha kunder de.
Aktører i denne lille epistel:
En skoleklasse med klassebedrift som trenger bankkonto
Ørn-Bjørn, leder for Oslo-avdeling
Guri-Malla, ansatt i DNB Drammen informasjon, 1 etg
Arnt-Jørn, ansatt i DNB Drammen, gruppekonto, 2 etg
Det skal ikke være lett her i livet;
Skoleklassen ved Lier Videregående Skole startet sin lille klassebedrift som så selvsagt trenger et sted å sette inn penger de tjener. Klassen valgte 3 stk elever til å være økonomiansvarlige, og en av de første jobbene disse 3 da måtte gjøre var nettopp å opprette en klassekonto.
Etter å ha googlet og sett så valgte de 3 å gå inn på DNB sine nettsider for oppretting av konto. De fyllte ut skjema på skjema etter alle kunstens regler. De gikk grundig til verks og sa seg etter langt om lenge fornøyd med hva de hadde gjort og sendte inn.
Etter ca en uke eller to kommer svar fra Ørn-Bjørn, som jobber i Oslo-avdelingen, fordi det er dit alle kontaktskjemaer på nett havner, vel å merke som omhandler klassekonto og tilsvarende kontoer. Ørn-Bjørn forteller at de har fyllt ut mer eller mindre korrekt, så i et par uker går korrespondanse pr mail frem og tilbake slik at alle formaliteter skal være i orden. Til slutt sier Ørn-Bjørn seg fornøyd og sier at det eneste som gjenstår er å fysisk legitimere seg for DNB.
Dette kunne gjøres A) ved å bruke bank-id, eller B) ved personlig oppmøte med pass.
Elevene finner ut, siden en av de ikke har bank-id, at de solidarisk tar oppmøte personlig som valg. Ørn-Bjørn forteller da at de bare kan troppe opp på DNB Drammen, vise frem mailen fra Ørn-Bjørn, og så vil alt være i orden med ny konto hos DNB.
Dagen hvor elevene får fri til å ordne bankkonto kommer og de 3 går inn i bankfilialen med vannkjemmet hår og press i buksa, trekker kølapp, venter og får endelig audiens hos Guri-Malla i skranken.
Guri-Malla hører på elevene, tar passene deres, tusler unna med de og scanner de tydeligvis til elevenes store glede, for dette var jo fort gjort. Det er først da Guri-Malla kommer tilbake til skranken og forteller elevene at hun ikke kan hjelpe de i det hele tatt, for det de har kommet for å ordne er det Arnt-Jørn i 2.etg som må hjelpe de med, at elevene skjønner at dette ikke var fort gjort alikevel. De blir vist vei til trappen og bedt om å banke på døren oppe.
3 stk elever tusler opp i 2 etg fortsatt ved godt mot, de har tross alt fri fra skolen for å gjøre dette, men kanskje en anelse mer oppgitt over voksensamfunnets byråkrati og papirskuffing i denne digitale verden. De banker på døren og blir vist inn på kontoret til Arnt-Jørn.
Arnt-Jørn setter seg, som elevene gjør, og deretter avholder Arnt-Jørn et greit langt foredrag som omhandler det å starte konto i DNB som klasse eller gruppe og hva som må oppfylles av krav etc. Elevene forsøker forgjeves å komem til orde og forklare Arnt-Jørn at de har vært igjennom alt dette, men skjønner slaget er tapt da Arnt-Jørn avslutter samtalen med:
“men dere skjønner det; Vi har en spesialavdeling i Oslo som tar seg av slike saker som deres. Han dere skal snakke med i den avdelingen heter Ørn-Bjørn og er meget dyktig”.
…og sånn går nu dagan…
Det er snart ingen man kan få kontakt med eller hjelp av lenger. Stengte dører, eller det er eil personer bak den døren du får åpne, de leker gjemsel både her og der. Banker, NAV, ja, selv fastlegen min har forsvunnet inn i en pasientsky, så kommunikasjon skal skje der. Gudbedre for noe ræl og styr for å få fornyet resept på allergimedisiner.
Det har gått litt langt etter hvert ja,,, Men en ting er nå det, en annen ting er forakt for kunder og ekstremt dårlig kundebehandling og internkommunikasjon.