Jobber alle for å ha ryggen fri for etter-korona-kritikk?
Det er noe rart som foregår nå i denne korona-tiden.
Det virker som om en total lærerstab går mann av huse for å fore barn og ungdom med mest mulig jobb. Det er nå forsåvidt greit nok, men det virker nesten litt panisk til tider. “Vi har aldri fått så mye oppgaver vi” sa eldstemann her om dagen.
Det er nesten så jeg tenker at her er det lærere som går litt overboard med oppgaver nærmest i frykt for å bli tatt i ettertid av foreldre/foresatte til unge voksne som ikke kommer inn på videre utdanning på grunn av karakterene sine.
Men, det er noe som er enda rarere synes jeg.
De minste barna.
Barna i barnehage og barneskole spesielt.
Barna som ble beskrevet i pressen som de som kom til å slite fordi de må være hjemme med sine foreldre og foresatte i denne korona-dugnaden. Barn også beskrevet som de som kanskje hadde barnehagen eller skolen som sitt fristed vekk fra sine foreldre og foresatte.
Disse må vi ta vare på ble de sagt.
Det er jeg jo selvsagt enig i… men så er det en ting som ikke rimer i dette…
Hva med Høstferien, Juleferien, Vinterferien og Sommerferien?
Hvem er det som beskytter disse barna da?
Hvorfor er ikke de hjemme-tidene like viktige?
Hvorfor er det greit at de samme barna som nå er beskrevet i forbindelse med hjemme-tid-på-grunn-av-korona ved hver eneste ferie bare blir ønsket “god ferie” og “sees etter ferien”… “bare kos deg hjemme du”.
Er det slik at skolen også ønsker ryggen fri ved etter-korona evalueringen ved å kunne si at “vi tilbød ekstra omsorgstilbud vi”?
Hvorfor tråkkes det ekstra til nå? Fordi vi alle må være hjemme?
Mulig jeg er dum altså… men det er vel ikke sånn at barn bare har det jævlig hjemme når det er fridager utenom det som er vanlig?
Til alle:
Ha mot til å si ifra om du ser et barn som ikke har det bra. Ingen fortjener å grue seg til å gå hjem eller være hjemme.
