Jeg skal ikke ha noe!
Hvor vanskelig er det å ta et nei for et nei og bare gå din vei?
(og nei, jeg snakker ikke om barn som selger lodd etc)
Jeg er faktisk naglet slik at om det er noe jeg vil ha, noe jeg vil kjøpe, noe jeg føler jeg trenger, vil jeg oppsøke det selv. Jeg vil søke på nett og finne ut hva eksagt jeg trenger og deretter dra og kjøpe det hvis jeg etter mye tankevirksomhet finner ut at jeg faktisk trenger det.
Jeg har “blitt lurt” to ganger i min tid. Den første gangen var da fren i huset var høygravid med førstemann, svigermor var på besøk og en støvsugerselger ringte på døra. Jeg var ikke hjemme da han kom, men kom hjem midt i demonstrasjonen. Støvsugeren sugde selvsagt opp tåfis, midd, mikroflass samt millimeterstore hårsekker…og da selger satte på en egen greie og støvsugde madrassen var husfruen solgt. “Denne må vi ha, vi kan ikke sove i det der”.. Vel, man krangler ikke med høygravide damer så Elektroluxen til 10-12 lapper ble bestilt. Nå skal det sies at den støvsugeren brukes den dag i dag 18 år etterpå så noe drittkjøp var det ikke.
Gang nummer to var da en Telenor Fiber dude kom på døra. Jeg var egentlig i mitt sedvanlige “faen i helvete, hvem er det som ringer på midt i legginga”..men på grunn av et utstrakt hat mot Get-kabel-tv så mildnet jeg opp bittelitt og sa “i dag har du flaks. Normalt ville jeg sagt “nei takk. jeg skal ikke ha noe, og forventet at du aksepterte det, men på grunn av møkka-Get-kabelen får du en ny kunde i dag”.
That’s it..
Jeg misliker den stilen selgerne har tatt. De er pågående, de agererer fornærmet, de nærmest presser seg inn døra og begynner snakke om at man er uforskammet fordi man ikke vil høre på de. Jeg har måttet bli nærmest sint og forklare de at “hør her, nå har jeg sagt nei takk og at jeg ikke skal ha noe av deg, men alikevel gir du deg ikke og går ikke ned av trappen min. Nå kan du gå”.
Tilogmed da man svarer høflig første gang at man er midt i middag, midt i legging, midt i ett eller annet og ikke har tid, eller skal ha noe, gir de seg ikke. De kommer med “jammen”, eller “men hør her…” Nei, det er ikke noe jammen eller hør her. Når jeg åpner døra og svarer høflig nei takk, jeg er alltid høflig inntil jeg må være det motsatte, forventer jeg respekt tilbake fra den selgeren som står der. Aller helst vil jeg at det ikke ringes på, men når det først gjør det så er det greit med alminnelig folkeskikk.
Jeg tror jeg har landet på det at firmaer, representert av selgere som går rundt og ringer på, kommer til å bli outet skikkelig om ikke selgerne respekterer at man sier “nei takk, jeg skal ikke ha noe”.
Jeg liker ikke egentlig å tenke på hvor mange eldre som sliter med å bli kvitt de mest pågående selgerne.
For 5-6 år siden skrev jeg en liten sak som het Frelse levert på utgangsdøra.(<-klikk) De fleste av de som har forsøkt seg i ettertid har fått passet sitt påskrevet (helt uten timeavtale) og ikke kommet igjen. For er det en ting jeg misliker mer enn selgere som ikke gir seg etter det første “nei takk, jeg skal ikke ha noe” er religiøse som ikke gir seg etter “nei takk”.
Er det forresten noen andre som har opplevd at isbilen kjører rundt i et nabolag (selvsagt midt i legging) og spiller da ran dan dan, da ran dan dan, da randandandandandan dan da daaan… og så går businessen litt dårlig og da kommer det…
DA RAN DAN DAN, DA RAN DAN DAN, DA RANDANDANDANDANDAN DAN DA DAAAN…
Telenor Fiber/Te-We selger kom på døren her om kvelden. Nå skal det sies at Telenor ikke hadde fiber i området ( en konkurrent har, men jeg var adslkunde hos Telenor og godt fornøyd med det nettet deres her), men de har mange kunder på adsl i strøket, og kobbernettet vil de jo gjerne ha bort med tiden. Selv jeg vet jo det via media på nettet. Gretten, gammel kjerring: Nei takk, jeg skal IKKE ha noe fiber! Og jeg ser ikke på tv. Den bare står der.
Avvæpnende smil fra kjekkasen, før han så forklarte at Telenor gikk ut med et veldig godt tilbud og store rabatter for å få etablert fiber i området. – Hjelper ikke, jeg ser aldri på tv! Tørker bare støv av den innimellom.
Neste argument: Fiber øker verdien på boligen. Jeg: Ikke her! Selger: Joda, det gjør det. Jeg: Niks, ikke her, sa jeg. Det er mørkt ute, du ser ikke hvordan boligen ser ut. Her trengs noen hundre tusen kr for å øke verdien! Der begynte han å le og la bort det argumentet også. Inviterte seg selv inn. Greit, vi satt inne, og han fikk legge ut om rabattene. Men så fikk jeg forsikring om at tordenvær og lyn ikke gikk i fiberen, og da slo jeg til likevel. For kobbernettet har alltid vært et sant helsike i området her ( bor oppi heia, og lynet slår veldig gjerne ned i nærheten.) Utallige telefoner, modemer , pc, og datautstyr ellers er gått rett vest. Det ble slutt på å kjøpe dyre, fancy ting.
Så jeg fikk fiber og betalte ca ikkeno, og var imponert over farten på Telenor når det gjaldt å stenge hjemmetlf på ip ( som jeg heller ikke brukte) og prøver venne meg til å glane på tv igjen av og til. Det tilbudet er ikke like lukrativt for nye kunder, for nå er fiberen strukket i området, men noe rabatt får de nok. Telenor må bare bearbeide de abonnentene som ikke har knyttet seg på.
Jeg må bare si at den selgeren var litt for flink, for jeg er kjent for stahet. Han burde få ekstra bonus for det der. Samtidig må jeg innrømme at Telenor nok gikk ut med skikkelig rabatt for å få knyttet fast noen punkter til fibernett. Jeg ble sånn midt i strekket i gaten her.🙂
Men ellers: dørselgere er fysj, jeg får dem unna fort. Unger med lodd er en helt annen sak, men dem er det sjelden man ser nå. Folk har jo knapt kontanter lenger.
Sist det tordnet her, var første gang jeg ikke løp som en gal for å dra ut kontakten i kobbernettet. Bare det er en stor fordel.