Du skal ikke hoste h*n i kassen litt i trynet også?
En av de butikkene som har vært åpne gjennom hele pandemien er matbutikker. De ansatte har stått på fra morgen til kveld for at alle vi andre skal ha mat på bordet. Dette har blitt gjort i trygge former. Det gjøres fortsatt i trygge former.
De som ikke er trygge er kundene. Kundene gjør som de vil.
Noen er flinke å sprite hendene ved inngangen, noen er ikke.
Noen er flinke til å ikke ta på varer men heller leve etter leveregel blant annet jeg ble oppdratt til: «se med øynene, ikke med fingrene». (2 eldre damer ble blant annet observert sortere jordbær i kurvene, de ville jo bare ha de fineste)
Noen er flinke til å holde avstand inne i butikken, noen er ikke. Det er egentlig aldri greit å avholde symøte inne i butikken, men tiden vi er i nå gjør at det hvert fall ikke er greit. Gå inn, hold avstand, kjøp det du skal ha og gå ut igjen. Prate med folk kan gjøres utenfor, VEKK fra inngangen.
Noen er flinke til å vise hensyn inne på butikken, noen er ikke. De bare brøyter seg frem langs skapene, eller blir stående å se, ta på, lese og legge tilbake.
Noen er flinke til å stå på avstandsstripene ved kassen, noen er ikke.
Noen er flinke til å stå bak glasset i kassen, noen er ikke. De står gjerne bak glasset inntil de skal snakke, da lener de seg til siden, stikker hodet frem og sier det de skal. Sånn for å være helt sikker på å smitte h*n i kassen hvis man selv er syk.
Noen er flinke til å betale med kort, noen er ikke. Noen spør om det mottas kontanter og får til svar at joda, det går greit, men helst ønskes kort, for så å dra opp lommeboken for å betale med kontanter. Dette er normalt de samme folka som også leverer et seigt trumf-kort for å få rabatten sin.
Kaka tar de, og dette er en sann historie, som drar opp lommeboken, spør om det kan betales med kontanter, får til svar helst kort, bryr seg ikke og begynner telle sedler i lommeboken. For å kunne skille sedlene fra hverandre sleiker de seg på fingrene (dette har nok alle gjort feks med blader/aviser) og finner frem sedlene.
Det er da man som medmenneske og koronabevisst egentlig burde reagere og spørre: «Du, du har ikke lyst å lene deg til siden for glasset og hoste h*n i kassen litt i trynet også, sånn bare for å være sikker på å smitte h*n med det du eventuelt har?.
Min oppfordring til alt butikkpersonale som opplever sånne mennesker; Stopp alt og si «unnskyld, men jeg må dra og hente plastikkhansker. Jeg kan ikke og vil ikke ta i penger du har sleiket på».
Til alle dere andre på butikken:
Se med øynene, ikke med fingrene. Vis hensyn, hold avstand. Skjerpings.
