Når man nesten ikke skulle tro at det var mulig å gå lenger i krenkelsens tegn, ja da kommer det opp noen artikler og historier igjen som får en til å klø seg i hue og lure på om krenk-generasjonen ønsker oss inn i historieløshet?

Det er omtrent ikke rom for noe som helst lenger. Uansett hva du mener i offentligheten så dukker det opp en eller flere som er/blir til dels dypt fornærmet eller krenket over dine uttalelser og/eller meninger.

Ikke nok med at disse menneskene blir krenket og fornærmet over det som ytres i dag, de gyver i ledige stunder løs på ytringer, serier, filmer, bøker etc fra en fordums tid og vil ha de fjernet.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Det har rett og slett gått sport i det å finne ting å bli krenket på. Det å bli fornærmet over ting i dagliglivet ser hvert fall ikke ut til å være noe problem.

Det siste på stammen nå her oppe på berget er da at nasjonalgalleriet gjemmer unna Kristian Kroghs maleri “Leiv Eiriksson oppdager Amerika” i kjelleren fordi direktøren mener dette er et kolonialistisk maleri.. “en romantisering av nordmenn som dro til Amerika”.

Internasjonalt er da det siste nye at sensitivitets-skrivere skal skrive om Roald Dahls noveller/bøker fordi de inneholder ord som skildrer mennesker på en måte vi ikke liker i dag.

Dette er så feil å gjøre at jeg nesten ikke har ord.

Vi kan da ikke fjerne alt fra historien. Vi må la det stå og så må vi forklare de som vokser opp at slik var det den gang, dette er ikke akseptert nå.

Snakk om å pakke inn oppvoksende generasjoner i bomull…

Kanskje får vi egne krenk-museer i hver by? Et museum der du kan ta med barn og vise de hvordan verden var siden det alle andre steder er å anse som sterkt uforskammet, ja til og med forbudt  å vise verden og verdenshistorien slik den faktisk er og var.