“bare” ny taklampe my ass….

Det blir aldri “bare”…

Det er vel lite som skaper så mye grøss på ryggen hos en mann som da han sitter veltilpasset i sofaen, aner fred og ingen fare og plutselig hører;  “Du, jeg har lyst på ny taklampe i stua jeg”..

Da går alarmen. Det ringer i ørene. Det knyter seg litt  hele kroppen. Mannen vet det bare instinktivt; Dette blir dyrt. Han klarer ikke helt sette ord på hvorfor det blir dyrt, han bare vet det blir dyrt. Grøsset tiltar bare i styrke, og får småhårene i nakken til å reise seg og sette seg fast i kraven på t-skjorta, da opprinnelig ytret setning fra andre siden av bordet følges opp med : “Jeg har sett noen fine lamper på IKEA”.. “De er ikke dyre altså…” Det kan jo så være at selve lampa ikke er dyr… men det snodige med å kjøpe noe der er jo at du kjøper bare lampeskjermen….og så må du kjøpe alt tilbehøret i tillegg, del for del… Det blir litt som om du går inn i en bilforretning og kjøper karosseriet ferdig lakkert….og så må du gå i selvplukkhylla og handle all innmaten og motor etterpå…

Dette er historien om Ikea-turen! 

Mannen vet jo at det bare er å følge på. Damage-kontroll så godt det lar seg gjøre. Styre tempoet forbi alt mulig, inkludert kjøttbullarna.

Stoltere enn en hane kommer han hjem etter shoppingturen. Shoppingen ble faktisk holdt helt nede på ganske så minimum sett opp imot at man faktisk har vært i nips- og raskhimmelen. Nå skal bare lampene monteres, for det ble lamper…kan jo ikke ha en sånn fin taklampe i stua og en som ikke matcher i det hele tatt i spisekjøkkenet. Sånn er det bare. Det må bare kobles og monteres litt og så er vi ferdige.

Etter montering skal så de nye lampene og det nye utrykket i rommet nytes sammen med en duggfrisk, for det fortjener man jo etter en tur på Ikea. Det er midt i denne duggfriske kalde gode at nytt grøss kommer..snikende…ikke helt likt som “ny taklampe”..litt mer ullent.. Det snikes på en måte inn..  Konversasjonen går lett og ledig rundt tv-programmet, om ungene, middagsplaner, spiseplassen, etc.. da;

“Du, de gamle spisestuemøblene er så slitte og passer ikke helt sammen med den nye taklampa”…

Før mannen egentlig får tenkt tanken på noe annet enn at vi kan  jo bare kjøpe nye gardiner så er den bedre halvdel langt inne i møbelhimmelen på diverse bruktmarkeder…

Her er historien om da jeg hang opp gardiner for første gang

Litt senere på kvelden, mens mannen er på trening er nytt brukt spisestuemøblement avtalt kjøpt…i Oslo. Det gamle møblementet gis bort til de som ønsker oppussingsobjekter og alt er ganske så bra egentlig. Sofaen inntas og mannen må jo innrømme at stua har blitt veldig flott. Han kan tilogmed være med på å visualisere hvordan spisekjøkkenet blir med de nye møblene. Forøvrig helt annerledes enn da fruen for endel år siden begynte å snakke om lift-gardiner..og mannen fikk helt innvendig noia…for det å leie lift for å henge opp gardiner virker jo helt undøvendig og samtidig veldig dyrt….

Det er da han hører….

“Du, vi skal ikke male gangen og da”….

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg