Det hjelper ikke klikke «like» på Face når du sager dommere rundt middagsbordet

Nok en gang er en artikkel som omhandler det kjøret dommere, og spesielt unge dommere, opplever hver eneste kamp, løftet frem i sosiale medier av mange forskjellige personer. Denne gang var det en ung fotballdommer som rett og slett ga seg. Han orket ikke mer av spillere, trenere og foreldres hat og hets i forbindelse med dommergjerningen.

Dette er jo ikke noe nytt. Det kommer med jevne mellomrom slike artikler. Det er det samme hver gang. En historie om relativt unge gutter/jenter som ikke orker mer på grunn av hetsen de opplever.

Det er ikke noe annerledes i hockey enn i fotball. Spillere, trenere og supportere snakker nedlatende til og om dommere. Det skjer i hall, i offentlig rom og på nett.

Det snodige er jo at det gjerne er de samme som sitter på nett og klikker «like» på Facebook når en slik artikkel dukker opp også er de samme som sitter hjemme foran tv’n eller rundt middagsbordet og sager dommere så det synger uten å tenke på at de små ørene som sitter der fanger opp alt de sier. Da er det heller ikke så rart at barn ikke har den respekten for dommer som de bør ha.

Både på Facebook og på Twitter sitter det folk som har en misjon hver eneste serierunde; Finne dommerfeil. Det virker ikke som matchen betyr særlig, det er å forsøke finne feil og så sage dommer så godt som mulig.

Digresjon;

Sumo hadde 2 kommentatorer i Fredrikstad som stadig vekk «pælma» dommernes gjerning under bussen. Dommersjef inviterte så de samme to til å være med å dømme matchen Borg – Ringerike i 6-div. Jeg tror jeg trygt kan melde, siden jeg spilte den kampen selv, at de samme to kommentatorer ikke syntes det var like lett å dømme på is…som i fra kommentatorplass.

Jeg skulle ønske, for spillet og rekrutteringens skyld, at vi sluttet med hets og sutring på dommerne og dømmingen. Men aller mest skulle jeg ønske man sluttet for folkeskikkens skyld.
Det er lett å dømme med repriser etc. Det er ikke alltid like lett når man er på is.

Gang på gang ser vi at dommerne har rett. En kontroversiell situasjon vil alltid gi ett fornøyd og ett pisse surt lag + trenere/supportere.

Det er selvsagt lov med engasjement etc.. men det er milevis forskjell fra engasjement til oppførsel som får unge dommere til å gi seg.

Jeg er faktisk enig i at trenere/foreldre som går over streken skal bortvises og gis karantener fra deltakelse på trening/kamp.

Vi kommer ingen vei om det fortsetter som nå.

 

 

 

 

 

 

 

 

Utvisninger, hvem skal på is, og når?

Hvem kan feks “utvisning på vent” regelen?

(og hvem er klar over at den finnes?)

Det står jo i “regler for sekretriat” at man må kunne reglene som gjelder. Det gjør nok de aller fleste også, men noen ganger så blir det litt kok. Når da spiller(e) og trenere heller ikke kan regler for hva som gjelder, ja da kan det gå en kule varmt for noen og enhver.

Vi hadde en situasjon på Ringerike der hjemmespiller ville på is men ble nektet å gå på. Han ble drittsur, og var særdeles lite blid på frivillig i utv.boks (som tilfeldigvis var min eldste sønn). Dette var rett før en pause. Etter pause kommer han ut og unnskylder seg bort mot utv.boks.. Han hadde blitt forklart reglene i pausa og var voksen nok til å unnskylde seg for å ha vært grinete.

 

Det å håndtere en 2-minutter er som oftest ikke noe problem i det hele tatt. Spiller utvises, og kommer på is igjen ved scoring eller etter endt sonet 2-minutter.

Det å håndtere en 2+2 minutter er heller ikke noe problem. Spiller skal sone hver av de 2 minuttene. De er begge ferdige ved scoring eller endt tid. Scores det etter 30 sekunder, ja da settes klokka ned til 2 minutter og ny soning begynner. Samme regel som for en vanlig 2 minutter.

 

Det å håndtere en 2+2 minutter på lag A og en 2 minutter på lag B har vist seg å være et litt større problem for noen.

Utvisninger kvittes, lag A sender spiller over og det spilles 5 mot 4 i inntil 2 minutter.

Klokke settes i gang.

Spiller på lag B sitter garantert 2 min pga kvitting og kan gå på is ved første blås etter 2 min på klokka.

Spiller A2 (som ble sendt over) soner en vanlig 2-minutter og går på is ved scoring eller endt soning.

Spiller A1 (som fikk 2+2) soner inntil 4 min. Scores det etter 30 sekunder går A2 på is og A1 sin tid settes ned til 2 minutter som skal sones fullt ut (dette er den kvittede utvisningen).

 

For ordens skyld: 

Dommere kan ikke kvitte straff om begge lag er fulltallige og det dømmes en 2-minutter til hvert lag. Da blir det spill 4 mot 4.

Poenget med kvitting er å ha flest mulige spillere på is. Spilles det feks 5 mot 4 og begge lag får en 2-min… ja da kvittes det og man fortsetter 5 mot 4. Det samme ved spill 4 mot 4 og 5 mot 3.

Kvittede straffer skal alltid sones fullt ut.

 

Så til en sak som er lite kjent..: Utvisning på vent..

Dette skjer ikke så ofte.. men når det skjer må vi være klare for å håndtere dette.

Spiller A1 utvises 2 min på 10.00

Lag B spiller 5 mot 4

Spiller A2 utvises 2 min på 10.30

Lag B spiller 5 mot 3

Spiller A3 utvises 2 min på 11.00

 

Så kommer det med ventetid:

-spiller A3 sin utvisning begynner ikke å telle ned før spiller A1 sin er ferdig sonet. Skulle det da ikke bli scoret så startes altså ikke A3 sin tid før 12.00.

I dette tilfellet her vil det da på tiden 12.30, når A2 sin er ferdig, være A2 som går på is, ikke A1

A3 går så på is på 14.00.

(A1 må altså uansett vente til første avblåsing etter 12.00 for å komme seg på is igjen gitt at det ikke scores).

 

og så en PS! til slutt

-lag A har en utvist

-dommer har ny arm i været på lag A

-lag B scorer i overtallet

-utvist spiller lag A går på is

-spiller på armen til dommer må sette seg

-nytt overtallsspill lag B

 

Unger som brøler og skriker….

Skal ikke de rettes på?

Jeg gir F i om jeg oppfattes som en grinete gubbe nå, men når det går så langt som at vi må sitte med vinduer igjen på grunn av barn som skriker og brøler konstant, ja da begynner tilte-knappen å starte.

Det begynner gjerne tidlig på morgenen slik at vi som har ferie, eller det er lørdag/søndag, på ingen måte kan få nyte noen late morgener i sengen, kanskje sove litt lenger, etc. Det går bare ikke. Det er så høyt at det til tider ikke nytter å lukke vinduer for å stenge det ute.

Det er altså ikke bare latter og lek.. Det er skrik og brøl, helt uten grunn fra tidlig morgen.

 

Bare så det er sagt før mammapolitiet + alle andre som har “detta må du tåle” kommentarer på lager dukker opp:

 

-barn som leker og har det gøy ute, helt ok

-barn som ler og snakker ute i lek, helt ok

 

-barn som brøler og skriker hele tiden, ute, fra tidlig morgen, absolutt ikke ok.

 

Det har blitt en greie. Barn rettes ikke på når de sitter ute og brøler og skriker. Bomull-samfunnet bare vokser frem. Oppdragelse og folkeskikk viker for foreldres innvikende vilje til å rette på barns oppførsel.

Det å vise hensyn til naboer og andre virker å være vektlagt lite.

Noen ganger er det selvfølgelig ting som må gjøres som dessverre går utover andre, eller forstyrrer andre, men ofte er det ren og skjær egoisme som regjerer.

Jeg har i mitt voksne liv forsøkt å leve med å vise hensyn.
Jeg synes det går veldig bra faktisk.
Jeg setter ikke i gang med bråkete ting på kvelden da jeg vet barn i nabolaget har lagt seg.. som et eksempel.

Da ungene var små sendte vi de ikke ut for lek på feks trampoline før etter «vettug» sovetid i helger var ferdig.

Sånne små ting er ikke vanskelig. Man må bare tenke litt før man gjør noe.

Ser du feks naboen få gjester så lar du være å fyre gressklipper/motorsag/etc akkurat da.

På samme måte som at du forventer at naboer som ser deg og din familie sette seg ut for å spise middag kanskje lar være å begynne med redskap som bråker. Det er jo faktisk ganske hyggelig å kunne høre hva de andre rundt bordet sier.