Skal ikke de rettes på?
Jeg gir F i om jeg oppfattes som en grinete gubbe nå, men når det går så langt som at vi må sitte med vinduer igjen på grunn av barn som skriker og brøler konstant, ja da begynner tilte-knappen å starte.
Det begynner gjerne tidlig på morgenen slik at vi som har ferie, eller det er lørdag/søndag, på ingen måte kan få nyte noen late morgener i sengen, kanskje sove litt lenger, etc. Det går bare ikke. Det er så høyt at det til tider ikke nytter å lukke vinduer for å stenge det ute.
Det er altså ikke bare latter og lek.. Det er skrik og brøl, helt uten grunn fra tidlig morgen.
Bare så det er sagt før mammapolitiet + alle andre som har “detta må du tåle” kommentarer på lager dukker opp:
-barn som leker og har det gøy ute, helt ok
-barn som ler og snakker ute i lek, helt ok
-barn som brøler og skriker hele tiden, ute, fra tidlig morgen, absolutt ikke ok.
Det har blitt en greie. Barn rettes ikke på når de sitter ute og brøler og skriker. Bomull-samfunnet bare vokser frem. Oppdragelse og folkeskikk viker for foreldres innvikende vilje til å rette på barns oppførsel.
Det å vise hensyn til naboer og andre virker å være vektlagt lite.
Noen ganger er det selvfølgelig ting som må gjøres som dessverre går utover andre, eller forstyrrer andre, men ofte er det ren og skjær egoisme som regjerer.
Jeg har i mitt voksne liv forsøkt å leve med å vise hensyn.
Jeg synes det går veldig bra faktisk.
Jeg setter ikke i gang med bråkete ting på kvelden da jeg vet barn i nabolaget har lagt seg.. som et eksempel.
Da ungene var små sendte vi de ikke ut for lek på feks trampoline før etter «vettug» sovetid i helger var ferdig.
Sånne små ting er ikke vanskelig. Man må bare tenke litt før man gjør noe.
Ser du feks naboen få gjester så lar du være å fyre gressklipper/motorsag/etc akkurat da.
På samme måte som at du forventer at naboer som ser deg og din familie sette seg ut for å spise middag kanskje lar være å begynne med redskap som bråker. Det er jo faktisk ganske hyggelig å kunne høre hva de andre rundt bordet sier.
Bor med en bakgård delt av syv borettslag og kjenner meg veldig igjen. skriking på full guffe fra sju om morgenen til elleve om kvelden. Sa i fra en gang, da dem dempe skrikinga litt, da fikk jeg klage fra boligbygg om at jeg var aggressiv og truende mot barn og at det kunne være utkastelssgrunn! Bomullspappaen( som sitter innendørs,eller med hodet klistra til telefonen) brukte mye tid på å finne ut navnet mitt og klage til styret som så sendte den videre til boligbygg. Har brukt verandaen 1 gang i sommer, og nesten ingen andre er ute på sine heller. Arrgh 🤬
Jeg bor i blokk og har soverom vegg i vegg til to tvilling barn. Disse barna skriker på full hals og kaster ting i gulvet klokken 7-8 om morgenen alle dager. I tillegg driver foreldrene å skriker når de skal snakke til barna. Ga beskjed til naboene om at jeg har soverom rett ved siden av, og blir vekket hver eneste dag, om de kunne ta hensyn. Naboen reagerte kjempe frekt ved å bare se sur ut og ikke si noe, det eneste hun sa var «de er små barn». De har ikke tatt noe hensyn.
Bråker like mye. De skriker til og med i oppgangen der det er ekstra lytt. Helt jævlig. Vurderer å flytte. Merker disse foreldrene har null peiling på barnepppdragelse. Har aldri hørt de prøve å roe ned barna eller få de til å være stille.
Kjedelig når det blir slik. Litt respekt for ro og fred bør man ha, spesielt i helgene