Vi er i gang. Ringerike og Gjøvik gjør opp i en best av 5 finale om opprykk til EHL.
Finaleserien fortsatte i går med kamp i Fjellhallen på Gjøvik. 2331 tilskuere fant veien til ærverdige Fjellhallen og fikk servert en spennende, og for mange, en altfor lang neglebitende kamp.
Kampen ender i seier til Ringerike, de leder nå 2-0 i matcher og dermed kan Ringerike sikre opprykk til EHL hjemme i Schjongshallen på lørdag.
Nå gjelder det for alle spillerne å nullstille, restituere, og glede seg til stapp full Schjongshall på lørdag.
Ringerike inviterer på ingen måte til fest på lørdag. Ringerike inviterer til og på kamp!
Det å invitere til fest har vist seg i norsk ishockey å være bare tull og tøys.
Spill kamp først. Ikke tenk på fest og feiring. Skulle man vinne så finner vi ut av det.. vi er tross alt i Hønefoss
Kamp 1, tirsdag 24 mars : Ringerike – Gjøvik : 7-2 (2-0,2-2,3-0)
Ringerike bruker litt over 6 minutter i første periode før målet kommer. Ringerike er totalt førende i starten av kampen og vinner skuddstatistikken 11-5 i første periode. Et PP blir utnyttet etter ca 13 minutter for å sette 2-0 som også blir stilling til første pause. Gjøvik er sånn sett med men får ikke mange sjansene ut av det.
Det var et Gjøviklag mer på hugget som kom ut til andre periode, og som brukte litt over 5 minutter på å redusere til 2-1 og så ca bare ett minutt til på å utligne til 2-2. Dette så ut til å vekke opp igjen Ringerike fra en andreperiodestart med litt lavere energi enn i første og stoppe “blødningen”. Halvveis i perioden gjør Åkesson en meget god enkeltprestasjon ette en turnover og setter 3-2 og ca 4 minutter senere øker Freyschuss ledelsen til 4-2. Det betydde 2-2 i andre periode og skuddstatistikk 12-8.
Ca 5 minutter ut i tredje får Sælid tak i puck ute på venstre -blå og skyter mot mål med trafikk foran. Puck går inn og Ringerike har en tremåls-ledelse inntill Hermanrud fanger opp en puck ute på venstre side som Gjøvik “pælmer” rundt bak mål og ut i rundvant. Hermanrud setter skuddet og ledelsen er 6-2 med 7 1/2 minutt igjen. Bækken setter 7-2 målet i PP 4 minutter før slutt og Ringerike tar første match etter hvert ganske komfortabelt. Skudd i tredje ble 4-4, totalt 27-17.
Det er hviledag i dag, og så:
Kamp 2, torsdag 26 mars : Gjøvik – Ringerike : 2-4 (0-3,1-0,1-1)
Ringerike scorer med ca 5 minutters mellomriom 3 stk mål i første periode. Skuddstatistikk i føste er 11-9 favør Gjøvik så uttellingen til Ringerike i denne perioden er ganske så bra. Dageryd, Åkesson og Freyschuss er de tre som setter pucken i mål for Ringerike.
Andre periode er ikke mer enn ca 2 minutter gammel før Gjøvik setter det eneste målet i denne perioden ved Hjelmås. En litt for dårlig klarering som stoppes på blå og dermed Ringerike litt ut av posisjon gir Gjøvik muligheten. Etter dette presser Gjøvik veldig på. Ringerike blir “små” og passive og har til tider mer enn nok med å få lempet puck ut i midtsonen for å få reorganisert seg. Det blir litt mye minutter på slutten av andre periode, noe som gjør at Gjøvik skal starte tredje, som de avsluttet andre, i en fem mot tre situasjon. Selv med massivt Gjøvik-press så ender skuddstatistikken i perioden på 5-5.
Tredje periode starter som skrevet med spill fem mot tre, og bare 4 sekunder (eller no, for hockey-live har ikke klokke på det målet) før Ringerike har 4 spillere på is så kombinerer Persson og Lindholm foran mål og Lindholm får en enkel scoring på bakre. Dette gjør jo da at stillingen i matchen er 2-3 ganske så tidlig i tredje og neglebitingen begynner gå forbi neglebåndet og opp mot første knoke for ganske så mange med både Gjøvik og Ringerike tilhørighet. Ca 10 minutter ut i tredje får så Ringerike et PP. De bruker ca ett minutt på å sette 2-4 ved Falkeid. Skuddstatistikk også 5-5 i denne perioden.
Det er hviledag i dag, og så:
Kamp 3, lørdag 28 mars : Ringerike – Gjøvik
Kamp 4, mandag 30 mars : Gjøvik – Ringerike (om nødvendig)
Kamp 5, onsdag 01 april : Ringerike – Gjøvik (om nødvendig)
Vi er i gang. Ringerike og Gjøvik gjør opp i en best av 5 finale om opprykk til EHL.
1305 tilskuere i Schjongshallen på en tirsdagskveld lar seg høre. Det var morsomt å være i staben i går med “full” hall og stemning på tribunen. Tilreisende Gjøvik-fans var med på å skape en ramme for spillerne en finaleserie verdig.
Kamp 1, tirsdag 24 mars : Ringerike – Gjøvik : 7-2 (2-0,2-2,3-0)
Ringerike bruker litt over 6 minutter i første periode før målet kommer. Ringerike er totalt førende i starten av kampen og vinner skuddstatistikken 11-5 i første periode. Et PP blir utnyttet etter ca 13 minutter for å sette 2-0 som også blir stilling til første pause. Gjøvik er sånn sett med men får ikke mange sjansene ut av det.
Det var et Gjøviklag mer på hugget som kom ut til andre periode, og som brukte litt over 5 minutter på å redusere til 2-1 og så ca bare ett minutt til på å utligne til 2-2. Dette så ut til å vekke opp igjen Ringerike fra en andreperiodestart med litt lavere energi enn i første og stoppe “blødningen”. Halvveis i perioden gjør Åkesson en meget god enkeltprestasjon ette en turnover og setter 3-2 og ca 4 minutter senere øker Freyschuss ledelsen til 4-2. Det betydde 2-2 i andre periode og skuddstatistikk 12-8.
Ca 5 minutter ut i tredje får Sælid tak i puck ute på venstre -blå og skyter mot mål med trafikk foran. Puck går inn og Ringerike har en tremåls-ledelse inntill Hermanrud fanger opp en puck ute på venstre side som Gjøvik “pælmer” rundt bak mål og ut i rundvant. Hermanrud setter skuddet og ledelsen er 6-2 med 7 1/2 minutt igjen. Bækken setter 7-2 målet i PP 4 minutter før slutt og Ringerike tar første match etter hvert ganske komfortabelt. Skudd i tredje ble 4-4, totalt 27-17.
Det er hviledag i dag, og så:
Kamp 2, torsdag 26 mars : Gjøvik – Ringerike
Kamp 3, lørdag 28 mars : Ringerike – Gjøvik
Kamp 4, mandag 30 mars : Gjøvik – Ringerike (om nødvendig)
Kamp 5, onsdag 01 april : Ringerike – Gjøvik (om nødvendig)
Storhamar, Vålerenga, Frisk Asker og Stavanger tok seg videre, og vi endte da opp med semifinaler Storhamar – Stavanger og Vålerenga – Frisk Asker.
Selv om jeg får hån, flåsekjeft og tyn på nett fordi jeg pleier være enig med dommerne oftere enn publikum i bedømmelse av situasjoner så hopper jeg over det og ser på de situasjoner sluttspillet så langt har gitt oss med tanke på stor straff bedømmelse.
I kampen Frisk Asker – Vålerenga får Mathis Olimb en 5+20 for high-sticking. Dette er situasjonen der Olimb setter kølla opp i ansiktet på Hampus Gustafsson etter en avblåst situasjon. Jeg tror nok at denne fra Olimb handlet mer om å bli overrasket av en spiller rett i fjeset enn noe annet.
Jeg er ikke sikker på at denne saken gis karantene, men det kan hende det kommer en kamp her.
Det er selvsagt en annen situasjon som har fått mer oppmerksomhet enn den som bedømmes på is.
Situasjonen er selvsagt den der kølla til Olimb knekker foran Frisk Asker boksen. Istedenfor å bare slippe kølla rett ned på isen så slenger Olimb fra seg kølla mot Frisk Asker boksen. Kølla går over vant og treffer trener Smithurst i panna. Man ser veldig klart på tv-bilder at den treffer, og ser senere Smithurst med strips/plaster. Denne ser ikke dommerne fordi spillet flytter seg vekk, men observatør ser den, som vi alle gjør når tv-bilder viser dette i ettertid.
Denne hendelsen skal selvsagt medføre karantene. Absolutt alle som spiller ishockey vet at man kaster ikke fra seg knekt kølle på den måten. Det skrives på nett at Olimb er gitt 5 kamper. Han får 4 kamper for hendelsen + 1 kamp som repeat offender for hendelse i samme kategori (ikke samme hendelse). Dette vil vel da medføre at Vålerenga kan anke straffen og da muligens bruke Olimb i kamp 3 hvis ikke anken er avgjort (ikke helt sikker på denne). Spørsmålet er om det er lurt, for om Vålerenga tar seg forbi Frisk Asker er jo nesten karantenen sonet da finalen begynner.
Dette kunne blitt en tragisk kveld for Smithurst om den kølla hadde truffet annerledes.
I kampen Stavanger – Storhamar så får Martin Rønnild en 5+20 for knetakling i første periode. Ut ifra alle bilder jeg har sett så går det vel ikke an å se denne som noe annet enn en knetakling. Rønnild bommer på takling med kropp og treffer med benet. Stavangerspiller ser ut til å hoppe litt opp for å unngå treffet og hindrer antakeligvis da større skade siden vekten ikke er på treff-benet.
Hva karantenen blir er ikke godt å si. Det pleier vel ligge rundt 3-4 kamper avhengig av alvorlighetsgaden i selve hendelsen.. og så spørs det om Rønnild har karantene i lignende straff-kategori denne sesongen eller i de 2 foregående sesonger. (det er repeat offender regelen: inneværende eller 2 foregående sesonger mht straff og type hendelse)
I andre periode får Andreas Martinsen en 5+20 for intererence. Denne ville vel blitt gitt for late-hit om den regelen fortsatt hadde eksistert, men siden den ikke gjør det så blir det interference. Martinsen sin takling er ikke mot hode eller noe sånt, det er skulder mot kropp, men litt for sen ihht dommerne.
Jeg personlig ville nok heller sett at dette hadde blitt en 2 minutter for interference, eller max 5 for det samme og soning i kamp. Taklingen blir vond fordi spiller er en halvmeter fra vant, og derfor blir det en dobbel-virkning på taklingen. At Stavangerspiller blir liggende litt etter takling har ikke noe å si for bedømmingen.. det er hendelsen dommerne tar på.
Jeg håper sånn sett på at det ikke gis karantene på Martinsen for denne. Det er en hard takling ja, men selve taklingen er ikke ufin. Det er som sagt avstanden til vantet som gjør at det ser ut som det gjør. Jeg tror uansett ikke at det blir mange kamper om han får noe.
I tredje periode kommer selve hodemistet i denne kampen. Yogan får 5+20 for spearing.
Totalt helt umotivert spearer han Storhamarspilleren og sendes med rette i dusjen.
Denne hendelsen bør straffes hardt. Dette skjedde ikke i forbindelse med en kamp i dropp eller en situasjon foran mål. Dette kan ikke sammenlignes med noe som helst. Dette var idioti på høyeste plan og bør gis nok kamper til at Yogan ikke på noe som helst måte kan returnere på is i dette sluttspillet selv om semi skulle gå til 7 og Stavanger eventuelt endte opp i finale.
Gi Yogan 10 kamper og sett et eksempel på at umotiverte hendelser som dette koster mange kamper.
Det var med stor glede og overraskelse jeg mottok en ærespris fra 5.Rekka Supporterklubb nå nylig på bakgrunn av min deltakelse og involvering i klubben gjennom mange år.
Jeg blir ikke ofte taus, men jeg ble det da. Så hvis noen fra 5.Rekka ikke fikk det med seg i etterkant av kampen:
Prisen fikk meg til å tenke over historien til klubben, og min deltakelse/plass i den. Jeg tenkte at kanskje burde det være greit å sette ned noen ord om hvordan det har vært, samt kanskje drive litt «folkeopplysning» for alle som i dag er en del av Ringerike Ishockeyklubb, eller Ringerike Panthers da som alle stort sett sier. Det har nemlig ikke alltid vært like lett å være ishockeyspiller på/for Ringerike. Dagens situasjon med hall og (for få) garderober i hallen er jo milevis unna det vi drev med inntil hallen stod klar. Som barn kom vi jo gjerne ferdigsskiftet på trening, men som eldre brukte vi garderobeanlegget på stadion og gikk på kalosjer bort til banen.. eller vi knøyt på oss skøyter i den luftige, ofte snøfulle, spillerboksen.
Vi som ishockeyspillere på Ringerikehar ikke bare kjempet mot motstandere, vær og vind. Vi har kjempet mot myter om ishockey og ishockeyspillere, samt ekstremt dårlig pressedekning til tider i lokalavisen. Nå har heldigvis mye av dette forandret seg. Lokalavisen er med, og veldig mange har fått øynene opp for ishockey.
Historien til klubben starter jo i 1973 med mye greier rundt bandyspillere som ville prøve ishockey samt foreldre som på ene og andre måter skaffer til veie det man trenger, men jeg hopper fort frem til en høstkveld i 1979 da jeg syklet opp mot dengang Dalsbråten ungdomsskole og gymsalen der som sammen med gymsalen på yrkesskolen ble brukt til barmarkstrening. Den kvelden var mitt første møte med ishockeyspillere. Årgangen var 1969-1970-1971. Mange kjente jeg fra nærmiljøet, noen kjente jeg fra fotballen, mens andre var totalt ukjente. Det skulle vise seg å bety svært lite. Selv som svært unge be vi fort et lag.
Fra 1973 til 1979 så hadde klubben vokst frem fra ikke noe til en klubb med a-lag, lilleputt, smågutt, gutt, eldre og yngre junior. 2 årkslasser i hver, noe som medførte at ene året spilte jeg sammen med 1969 årgangen, og da andre året med 1971 årgangen.
Vi hadde ikke is før kuldegradene kom på den tiden. Nå dukket minusgradene opp gjerne litt før de gjør nå til dags, men i ventingen på natur-is nede i Schjongslund så ble det barmarkstrening i nevnte gymsaler. Da kuldegradene kom etter hvert oppe på Damtjern/Ringkollen reiste man opp dit ferdig skiftet, tjern ble måkt og trening på is gjennomført. Det var ikke fritt frem for at noen trafikkregler mht antall mennesker i en bil ble litt tøyd enkelte av treningsdagene. Spesielt Rian sin kassebil fikk kjørt seg der.
Dagfinn Rian må nesten nevnes i en slik husk av historie. Han var lagleder med stor L. Full kontroll, stoisk ro, og alltid med et glimt i øyet når vi som lag havnet opp i noe. Tror jeg bare så han forbannet en gang på alle årene som lagleder og det var da han fikk fartsbot på vei hjem fra Trondheim..det hører med til historien der at alle bilene våre fikk knust ruter i bakgården på hotellet og dermed plastsekk som siderute bak i alle de milene. Det var vel også hans siste år som lagleder for 1970 årgangen hvis jeg ikke husker feil.
Vi hadde alltid oppmøte på Kefas (nå buss-stasjon) dengang. Hvis Dagfinn kom gående var kampen avlyst, kom han kjørende var det game-on. Vi spilte jo bare på ute-baner i vår serie, eneste unntak var Askerhallen. Jordal Amfi var vi ikke på siden Oslo tilhørte en annen serie.
Vi hadde 2 stk baner å spille på når kuldegradene kom. En der banen ligger i dag, og en bane cirka der og slik fotballbanen ligger nå bak hallen. Vi var prisgitt minusgrader, snø, og at banemannskapet på stadion gadd å vanne. Det må sies nå i ettertid at de ikke var overbegeistret for å bistå ishockey.. det var fotball som gjaldt, også midtvinters da det ikke ble sparket så mye som en ball på flere måneder.
I 1983 kom kunstisbanen der banen ligger i dag. Fortsatt var det uten tak så vi var alltid utsatt for snøvær, vind, sol, regn.. ja rett og slett vær. Banen bak forsvant sakte men sikkert etter dette. Det var liksom ikke noe poeng å ha den der. En liten morsom sak fra den tiden begge banene lå der var alle konkurransene vi hadde når vi bare var «på løkka» og tok pause, nemlig det å stå på ene banen og skyte på målet på den andre banen.
En vanlig dag back-then startet med treninger i 5 tiden. Hadde man flaks så hadde banemannskap på stadion vannet isen på dagtid, men ofte hadde de ikke. Hele kvelden ble da gjennomført uten vanning is, kun fjerning av snø. Dette ble gjort for hånd av foreldre på de yngre lagene, og av spillere selv på de eldre lagene. Du kan selv tenke deg hva slags iskvalitet det var på treningen klokka 20.00. Det hører ogå med til historien at vi kom til trening en ettermiddag, banemannskapet hadde vannet, men de hadde og glemt å ta opp skuffen foran på traktoren så hull i vantet ble det.. men reparere, nei det gjorde man ikke.
Skulle det spilles kamp måtte man gå ydmykt bort på stadion og spørre pent om vanning. Ble det innvilget så kom traktoren med vanningsanlegg påhengt bak. Men det ble kun vanning før kampstart. I pausene kunne vi vi bare glemme det. Da var det skuffing av snø for hånd, igjen av foreldre/spillere og kasting over vantene på langsiden. På slutten av sesongen stod man omtrent på snøen i topp vanthøyde og så på kamp.
Banen vi spilte på var også noe for seg selv. Vantene var snekret sammen av reisverk og plank og ikke sjelden fliset de seg opp og medførte diverse skader på spillere og utstyr (bukser/drakter). Det var ikke plexiglass noe sted. Det var, for å si det enkelt, et godt gammaldags gjerde i begge ender. Stål-stolper og nettinggjerde. Du visste aldri hvor pucken havnet om du skjøt over vantet. Den kunne sprette hvor som helst, og til og med sette seg fast i gjerdet. Den gule listen nede på vantet gikk alltid istykker i kulden med da følgen at det lå gule plastbiter strødd innimellom. Vi opplevde omtrent aldri at pucken kom ut igjen fra vantet når man traff den gule listen… stor var derfor tilvenningen når vi skulle spille i Askerhallen, der spratt pucken rett ut igjen istedenfor rett opp.
Jeg spilte mine første kamper for Ringerike sesongen 1979-1980. Lilleputt. Stolt som en hane i fullt hockeyutsyr, kronet med rød VM-hjelm med plastvisir m/metallgitter.
På kampdager hadde vi kampkøller. En bag med køller klubben hadde kjøpt inn. I det lagleder Rian la den på gulvet var det «vill slåsskamp» om å komme til de beste versjonene av køller som lå der. Fant du en du likte var det å kappe den til. På trening og på løkke hadde vi selvsagt våre egne køller.
I 1989 fikk vi endelig tak over banen. Da hadde vi bygget det aller meste som kunne bygges på dugnad før firmaer kom inn og ferdigstilte. De som klager på dugnader i dag burde ha vært med den gang vi bygget hallen.
Med tak og bedre forhold kom også bedre vant etc. Det var endelig slutt på å gå rundt i snøen utenfor hver ende av banen og lete etter nedslagsmerker puck som gikk over nettingen. Det var endelig slutt på å bruke pausa på å måke banen selv. Det var endelig slutt på kamper i opp til -19..( for på -20 ble kampene avlyst). Noen barnesykdommer hadde vi. Som kondens fra stålbjelker i taket som lagde is-søyler på banen i løpet av natten, til tomme gassflasker på bilen midt på isen.
Med hallen kom også oppgaver for noen av oss. Jeg for min del satt i styret, jeg satt i driftsstyret for hallen, jeg var hall-koordinator, jeg hadde iskjøringsvakt 3-4 dager i uken, og jeg var lagleder a-laget.. Dagfinn Rian ønsket ikke være det lenger siden «barna» hadde blitt voksne.. han ville huske oss fra den gode gamle tiden.
På utdelingen av æresprisen ble det snakket om antall kamper jeg har for klubben. Det er ikke så lett å komme opp i veldig mange kamper for spillere på breddesiden. De aller fleste breddespillere spiller jo ikke mer enn 20-25 kamper pr sesong, dvs ca halvparten av hva de gjør i EHL for eksempel. Men, noen kamper har det blitt.. og stats er:
-jeg er inne i min 47 strake sesong for Ringerike
-det ble 230 kamper i junioravdeling
-det ble 3 kamper i 1-div
-det ble 603 kamper på senior 2-3-4-5-6 div
-det er pr nå 120 kamper på oldboys..
Dette gir da et kampantall på 956 totalt i en eller annen form for Ringerike Ishockeyklubb. Det kan nok hende jeg bommer litt og er litt for nøktern i tellingen, men tar av litt for sykdom/skader etc.
Hvorfor har det blitt så mye? Hvorfor har jeg drevet på så lenge og fortsetter drive på. Jo, fordi hockeyspillere har et spesielt samhold. Garderobekulturen er unik. Spillet er unikt. Noen ganger brutalt og vondt, men for de meste ærlig. Hockey er og har alltid vært et brutalt ærlig spill for meg. Det har vært fritt for diving etc.. Derfor snakker jeg også varmt om karantener for påvist diving. Jeg vil ikke ha det i hockey.
Ishockey for meg nå er sen trening onsdag/søndag. Det å komme i garderoben en time før trening, ta en kaffe eller to, snakke skit, samfunn, og hockey med gutta, før vi trener/mosjonerer en times tid er det som betyr noe. Vi har et samhold. Noen av oss i få år, andre i over 30 år på samme lag.
Det spiller ingen rolle om du alltid har vært på Ringerike, eller om du har vært ute og spilt elite i mange år.. Hjemme på Ringerike er du en av gutta.
Ringerike Ishockeyklubb da jeg startet er veldig forskjellig fra det Ringerike er nå. Men en ting er det samme. Klubbens inkludering, samhold og vilje til å drive den fremover. Ja, det er dugnader nå og, men det er tross alt stort sett innendørs og stort sett ifm kamper.
Jeg liker min dugnadsjobb som speaker etc på elite sine kamper. Jeg prøver å gi tilbake til en klubb som har gitt meg fantastisk mange opplevelser gjennom nå 47 sesonger. Det er umulig å nevne alle opplevelsene, og vanskelig å velge noen, så jeg tenker at ingen nevnt, ingen glemt er en ganske grei sak her.
Jeg har mange ganger tenkt at de som klager på isen og forhold nå burde fått en tidsreise tilbake til det vi måtte spille på. Baner som vår egen, Jutul sin i Skui (som til og med vi syntes var kald), Høvik sin bak blokkene ved bandybanen, Eiksmarka, Jar, Falk-banen på Hokksund, Kongsberg, Herkules i Skien, for å nevne noen.
Men, den tiden er heldigvis forbi, den tiden er nå minner ganske mange av oss sitter på, her på Hønefoss og rundt omkring i hockeynorge. Felles for alle er en kjærlighet til hockeyen.
Veien fra trevant, fliser i sideflesket, bitende kulde, snø, regn, vind, trening på tjern, redline offside, sidebytte i tredjeperiode, skikkelig tjæretape på kølla, banemannskap som dumpet snø inn i spillerboksene da vi satt der, bygging av hall, bygging av isbilgarasje, vanning av isen, trening med kjegle stående på isen over hull ned til bakken, solbærtoddy i kiosken, knekte køller med påskrudd plastikkblad bøyd i vannvittige bøyer, løkkehockey lørdager og søndager med alle årklasser i klubben og alle treninger og kamper utendørs hjemme og borte til den tilværelsen vi har i dag har vært lang.
Det Ringerike er i dag med den profesjonaliteten som syder gjennom klubben fra toppen helt ned til skøyteskole veldig godt administrert av en solid kyndig stab er noe man bare må applaudere.
Det at klubben har vokst til å bli en utrolig stor klubb som tar imot, og tar seg av alle er en selvfølge for Ringerike. Når man kan google seg frem til et sted rundt 650 aktive medlemmer så skjønner man hvor stor utviklingen har vært og at det er et behov for en ny flate.
Jeg håper jeg snart får gleden av å trene på en ny flate i en ny arena i Schjongslunden. Det ville på en måte være full circle for min del. 2 baner å spille ishockey på.
Men så det er sagt:
Jeg lover å ikke forsøke stå i den ene banen og prøve skyte mål i den andre.
I ishockeypodcaster kalles ofte historier for “røvere”..
Mengden av røvere man kan fortelle rundt alle årene i hockeyen, opplevd både her hjemme på Hønefoss men også ute på utebaner og etter hvert i haller rundt omkring i hele Norge er ufattelig mange. Utsagnet “ingen nevnt ingen glemt” passer også veldig bra her.
-Spartas Johansen 5+20 for hodetakling vil normalt gi 4 matcher.. men rabatten i sluttspill tilsier 3.. Edit: Det ble 5 kamper det gitt. 4 kamper for hendelsen samt 1 kamp for repeat offender.
-Lørenskogs Randklev slapp unna en +20 for boarding i manges øyne…
-Nidaros Bodini fikk en 5+20 for spearing, 2-3 matcher?
Storhamar vinner sin match i siste sekund. Utilgivelig å la en spiller stå så alene på bakre stolpe fra Lillehammer sin side. Spørsmålet er om dette var matchen Lillehammer klarte holde følge, og at dette var matchen Storhamar trengte for å “vekke” sluttspills-følelsen.
Vålerenga vinner oppskriftsmessig på Jordal. Det tok litt tid før Stjernen så ut til å skjønne at man måtte opp i tempo for i det hele tatt å være med på matchen. Stjernen hadde noen få muligheter, men i det store og det hele hadde Vålerenga full kontroll.
Frisk Asker full kontroll på Sparta etter at Sparta “sjokk-åpnet” for å bruke en tabloid frase og satte 0-1 etter ca 2 minutter. 3-1,2-0,1-0 og 45-15 i skudd er totaldominans. Dette var nok ikke Holøs særlig fornøyd med sett opp imot podcasten jeg hørte på før matchen.
Stavanger – Narvik er en 2-2 match tidlig i tredje periode. Så setter Trettenes en straffe målvakta til Narvik så meget misfornøyd med å slippe forbi seg. Henriksen setter spikeren i kista halvannet minutt før slutt.
Lørenskog – Nidaros ble en åpen kamp. Etter første periode ledet Nidaros 0-2, begge mål i PP. Etter andre periode ledet Lørenskog 3-2, alle tre målene i PP. 1-1 i tredje ga 4-3 til Lørenskog i kamp 1.
Nøkkelord for begge lag må bli disiplin. Randklev hadde absolutt ingen grunn til å gå inn i takling slik han gjorde. Mange er nok overrasket over at det bare ble 5 min soning for boarding. Bodini med en spearing som også var totalt unødvendig ute på blålinjen.
Begge lag med greie oppsett i PP så der ligger nøkkelen til fortsatt tilværelse i EHL. Unngå utvisninger.
Nok en sesong er i ferd med å krones med det gjeveste, nemlig sluttspill om «bøtta», sluttspill om å beholde plassen i EHL samt sluttspill om plass i EHL for 1-div-lagene.
Storhamar-Lillehammer, Vålerenga-Stjernen, Frisk Asker-Sparta og Stavanger-Narvik er kvartfinalene.
Hockey-ekspertisen både her og der levner ikke Lillehammer, Stjernen, Sparta eller Narvik noen sjanse til å gå videre..kanskje vinne en match, men ikke avansement til semi. Så da blir det som alle snakket om før sesongen, de 4 med mest ressurser ender med all sannsynlighet i semifinalene.
NM-sluttspill er «best av 7» kamper, det samme er oppgjøret mellom Lørenskog og Nidaros om å beholde plassen. Det er heller ikke noe 3 mot 3 og tidsbegrensning på sudden. 5 mot 5 og fulle nye perioder inntil avgjort.
Sluttspillet i 1-divisjon er også snart i gang. Det er kamper kommende uke for å avslutte serien, men så er det skikkelige alvoret også der i gang.
Det skal da spilles 2 semifinaler, 1-4 og 2-3, i «best av 5» kamper, og så en finale også der «best av 5». Heller ikke her noe 3 mot 3 osv.
Ringerike møter høyst sannsynlig Manglerud Star hvis ikke de snubler på slutten. (Pr nå ligger Ski på fjerde) I den andre semifinalen blir det Grüner mot Gjøvik, eller Gjøvik mot Grüner.
Jeg får med meg at det prates om systemet i norsk ishockey, formatet, serieinndelingen og sluttspillet og hvem som spiller mot hvem.
Jeg har skrevet mange ganger at jeg ønsker meg 12 lag i øvre divisjon. 4 kamper mot hver gir da 44 matcher, kun 1 mindre enn i dag.
De 8 beste går til NM-sluttspill der det er pre-bestemt at 1 møter 8, 2 møter 7, 3 møter 6 og 4 møter 5. Da slipper vi dette valg greiene og alt er mye mer forutsigbart. Lag 12 rykker rett ned. Har du vært dårligst så skal du ned.
I første divisjon rykker vinner rett opp. Har du vært best så fortjener du å rykke opp.
I dag er det ingen fordel å ha vært best hele sesongen annet enn hjemmebanefordel i det sluttspillet vi har i dag. Bruker vi dagens situasjon som eksempel så ser Ringerike ut til å vinne divisjonen med rundt 20 poeng på Grüner/Gjøvik og ca 40 på Ski på nåværende 4-plass. Dette betyr ingen ting når serien er ferdig annet enn seeding.
Ringerike må ut i samme sluttspill, og kan f.eks. med skader/sykdom på nøkkelspillere ikke komme til finale om opprykk engang. Jeg vet dette er likt for alle, men det er et eksempel som kan brukes hvert år. Det må være en større gulrot for seier i divisjonen. Den gulroten bør være direkte opprykk.
Og bare for å legge til: Dette med direkte opprykk/nedrykk har jeg også ment tidligere, ikke bare nå når Ringerike er involvert.
Og så:
Lag 11 i EHL og lag 2-3-4 i 1-div møtes i et sluttspill om 1 plass i EHL påfølgende år. Dette kan arrangeres på samme måte som sluttspillet i 1-div gjøres i dag. 11 mot 4 og 2 mot 3, og så en finale om plass i EHL.
Hvorfor mener jeg 12 lag i EHL? Dette har jeg også skrevet om tidligere, men kortversjon er. Skrot 3 divisjoner som prestasjon. EHL med 12 lag og så 1-divisjon med de lag som forsøker satse og bygge noe. Det er ikke nok satsende lag i Norge til 3 fulle divisjoner på prestasjonsnivå. I dag har vi 10 + 8 + 7.
Da er det mye bedre med 12 + 12 i prestasjon og så 2-div som øverste nivå bredde. Den divisjonen må vinnes for å kunne komme inn i 1-divisjon.
Med 12 lag i EHL vil mange flere få føle hva som skal til mht tempo etc.
Jeg vet mange kapasiteter i Norsk ishockey snakker om krav for å få være med i toppen. Jeg er tildels enig i noe av det, men foreløpig er ikke norsk hockey «der».
Lite apropos.. I går var 50/50 lotteriet i Schjongshallen på 5600,-. Fikk melding fra noen på kamp i Karlstad om at der var 50/50 på litt over 70 tusen pr det tidspunkt…
Gratulerer til Storhamar som seriemester EHL sesongen 2025-2026
Med gårsdagens resultater ble også tabellen satt mht 2, 3 og 4 plass.
Frisk Asker tapte jo hjemme for Stjernen og kan da ikke ta igjen Vålerenga, og dermed vet vi nå i hvilken rekkefølge man skal høre de forskjellige lags valg av kvartfinalemotstander.
I og med at Nidaros vant mot Lillehammer så gikk Stjernen forbi nettopp Lillehammer på tabellen og ligger nå på plass 7.
Dette kan gi nye tanker mht hva slags valg Storhamar gjør når de skal velge mellom plass 7 og 8.
Jeg tar det for gitt at tabellen ikke forandrer seg mht Stjernen og Lillehammer i siste serierunde.
Hva gjør da Petter Thoresen mht valg av motstander?
Jeg kan ikke huske at noen av trenerne i ligaen har sagt eksplisitt : “vi velger alltid plass 8”. Det nærmeste jeg har hørt er at de sier “vi velger det lavest rangerte lag”.. Det var jo også derfor Stavanger et år valgte Lillehammer på plass 7, fordi Lillehammer det året måtte kvitte seg med spillere og levde på sine 43 poeng fra jul og ut sesongen. De var dårligst i ligaen etter jul og ble dermed valgt først.
Jeg tror Petter Thoresen velger Lillehammer uansett om de ender på plass 7 eller 8.
Lillehammer vant mot Storhamar i Reichenberg-kampen, men etter det har de tapt 4 på rad inkludert mot Lørenskog, Stjernen og Nidaros. Kort reisevei og egentlig hipp som happ hvem Storhamar spiller mot i kvartfinalen. Tilskuermessig på bortelagssiden er det vel kanskje større sjans for flere LIK-supportere til CC enn fra Fredrikstad?
Det betyr at Roy Johansen velger mellom Stjernen og Sparta. Da velges Stjernen selv om de har fått til en liten “sluttspurt” på tampen. Stjernen er nok en mer overkommelig motstander i det store og det hele for Vålerenga.
Vidar Wold (hvis det er han som bestemmer) må jo da velge mellom Sparta og Narvik. Alt tilsier at det da blir Frisk Asker mot Sparta. Narvik har vist seg å være en nøtt for flere lag denne sesongen, spesielt i Narvik.
Da blir det Stavanger – Narvik i den fjerde kvartfinalen.
Det som er sikkert er at om Storhamar tar 3 poeng i dag så er de seriemester, men hva om…..
-SIL taper ordinær tid mot LØR og VIF og FA tar 3 poeng. Det gir da SIL 100, VIF 100, FA 99
Storhamar da fortsatt foran begge, men blir da avhengig av en 3-poenger mot Frisk Asker i siste for å holde Vålerenga bak seg gitt at Vålerenga tar 3 poeng i siste mot Lillehammer
-SIL taper på sudden mot LØR og VIF og FA tar 3 poeng. Det gir da SIL 101, VIF 100 og FA 99
Storhamar da fortsatt foran begge, men blir da avhengig av minst 2 poeng mot Frisk Asker i siste for å holde Vålerenga bak seg gitt at Vålerenga tar 3 poeng i siste mot Lillehammer
-SIL vinner på sudden mot LØR og VIF og FA tar 3 poeng. Det gir da SIL 102, VIF 100 og FA 99
Storhamar da fortsatt foran begge, men blir da avhengig av minst 1 poeng mot Frisk Asker i siste for å holde Vålerenga bak seg gitt at Vålerenga tar 3 poeng i siste mot Lillehammer
Tabell nå EHL, og hva hvert lag kan oppnå med bare 3-poengere
Storhamar, 43 kamper, 100 poeng, kan max oppnå 106 poeng
Vålerenga, 43 kamper, 97 poeng, kan max oppnå 103 poeng
Frisk Asker, 43 kamper, 96 poeng, kan max oppnå 102 poeng
Stavanger, 43 kamper, 86 poeng, kan max oppnå 92 poeng
Narvik, 43 kamper, 62 poeng, kan max oppnå 68 poeng
Sparta 43 kamper, 58 poeng, kan max oppnå 64 poeng
Lillehammer, 43 kamper, 45 poeng, kan max oppnå 51 poeng
Stjernen, 43 kamper, 43 poeng, kan max oppnå 49 poeng
Lørenskog 43 kamper, 33 poeng, kan max oppnå 39 poeng
Nidaros, 43 kamper, 25 poeng, kan max oppnå 31 poeng
Det blir nedrykksfinale mellom Lørenskog og Nidaros. Lørenskog med hjemmebanefordel. Best av 7 kamper. Ingen 3 mot 3 i sudden, man spiller 5 mot 5 i nye perioder inntil kamp er vunnet.
Storhamar er 3 poeng unna seriemester-tittel. De møter Lørenskog borte i morgen, torsdag 26/02, og kan da med 3 poeng trygt stoppe på mækkern nedi krysset før bussen setter kursen mot Hamar igjen.
Jeg tror det ender slik, og at siste seriekamp mot Frisk Asker kan bli en generalprøve på en sluttspillskamp.
Stjernen som sikret sluttspillsplass lukter litt på plass nummer 7 også nå. Det er 2 poeng opp til Lillehammer. Stjernen møter Frisk Asker borte i morgen, mens Lillehammer drar til Trondheim.
Det er heller ikke 100% avgjort mellom Narvik og Sparta. Det er 4 poeng som skiller. Sparta-seier i morgen mot Stavanger og Narvik-tap mot Vålerenga gir lørdagens kamp mellom Narvik og Sparta en betydning for tabellplassering.
Storhamar (gitt tittel) kommer til å velge mellom Stjernen og Lillehammer. Jeg tror det blir hipp/happ for Thoresen og at de derfor velger plass 8 som høyst sannsynlig blir Stjernen.
Vålerenga på andre velger da mellom Lillehammer og Sparta (slik tabell er nå). Da velger Roy Johansen Lillehammer.
Frisk Asker på tredje vil da kunne velge mellom Sparta og Narvik. Dette valget blir da garantert Sparta. Frisk Asker med overtak fra seriespillet gjør dette valget enkelt.
Det betyr Stavanger – Narvik i den siste kvartfinalen.
Tabell nå EHL, og hva hvert lag kan oppnå med bare 3-poengere
Storhamar, 43 kamper, 100 poeng, kan max oppnå 106 poeng
Vålerenga, 43 kamper, 97 poeng, kan max oppnå 103 poeng
Frisk Asker, 43 kamper, 96 poeng, kan max oppnå 102 poeng
Stavanger, 43 kamper, 86 poeng, kan max oppnå 92 poeng
Narvik, 43 kamper, 62 poeng, kan max oppnå 68 poeng
Sparta 43 kamper, 58 poeng, kan max oppnå 64 poeng
Lillehammer, 43 kamper, 45 poeng, kan max oppnå 51 poeng
Stjernen, 43 kamper, 43 poeng, kan max oppnå 49 poeng
Lørenskog 43 kamper, 33 poeng, kan max oppnå 39 poeng
Nidaros, 43 kamper, 25 poeng, kan max oppnå 31 poeng
