Hva gjør “vi”….?
Det viser seg jo da at mitt blogginnlegg “Oppdra ungen din selv – skolen og læreren har ikke tid” har vekket ganske mange fra dvalen og faktisk fått dem til å kommentere og diskutere. La gå at mye av kommentarene har kommer fra de som har på en eller annen måte følt seg truffet -urettmessig og fordi jeg sa jeg ikke skrev om unntakene- men kommentarer har og kommet fra trenere og lærere som forteller at de opplever alle de tingene jeg skrev om.. Etter å ha lest alle kommentarer og svart på de så sitter jeg igjen med følgende undring:
Hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi reagere? Kan vi reagere? Hva slags adferdskorrigering kan vi tillate oss? Kan vi bruke press? Ultimatumer?
Jeg velger denne gang å utelate skolen fra diskusjonen fordi skolen skal jo strengt tatt ha ordninger og reaksjonsmønstre overfor elever og foreldre som ikke følger med og opp skolens kjøreplaner. Skolen har retningslinjer og handlingsplaner. Skolen har et regelverk… De må bare følge det…. så skulle og burde lærere, foreldre og elever være ivaretatt.
Jeg tenker da nå å se på idretten. Hva kan en trener gjøre når han på laget har ett eller flere barn som alltid kommer for sent.. som alltid forstyrrer.. som aldri følger med.. som stort sett aldri har med det de skal.. Treneren har jo et dilemma. Skal treneren velge å bruke mye av hver eneste trening på omtrent ren skjær oppdragelse av dette barnet…eller skal treneren ta affære overfor foreldrene…og da barnet også selvsagt?
Jeg tenker jo at reaksjonsmønster i en storklubb i en større by kanskje blir noe helt annet enn reaksjonene man kanskje gjør i en mindre by i en liten klubb pga antallet barn som står og “skriker” etter å være med. Jeg vet om tilfelle i en storklubb der en 13-14 åring ble bedt om å begynne i en annen klubb fordi vannflaska ble glemt to treninger på rad.. Grunn: Foreldre og barn var tydeligvis ikke forberedt på den satsingen som skulle til. Dette er jo et ekstremtilfelle selvsagt.. Men hva kan en trener egentlig gjøre? Hva har en trener lyst å gjøre? Hva slags reaksjoner skal en trener og en klubb tillate seg overfor foreldre/barn som ikke følger regler og opplegg? Skal man som trener måtte godta alt fordi “vi har betalt treningsavgift” eller skal man etter å ha forsøkt og forsøkt bare innkalle foreldre og informere at de og barnet nå ikke er ønsket i klubb/lag lenger?
Det kunne være interessant å lese hva trenere/foreldre/fagfolk mener man skal gjøre i slike situasjoner der individet rett og slett ødelegger for en gruppe. Jeg vet selvsagt at det er mange familiesituasjoner rundt omkring. Jeg vet og at det er mye og mange problemet det slites med… Men på tross av det.. Hva gjør man som trener når man ikke får det til å fungere i et lag pga ett barn og da gjerne også med totalt uinteresserte fraværende foreldre..? Noe å ta med seg når man tenker tanker om dette er jo og at de aller fleste idrettsklubber er drevet på frivillig basis og på ingen måte har økonomi til å ha psykologer og evt andre på lønningslista.
Ps! Jeg vil gjerne legge til at jeg skriver generelt og ikke om bestemte personer eller klubber. Dette temaet er viktig for mange og oppleves etter hva jeg har skjønt av mange frivillige trenere ute i Norges land.
#idrett #barn #ungdom #klubb #foreldre #trener #lærer
