Det er ikke til å komme bort i fra; Jeg begynner å bli en eldre mann.
Ikke bare det, jeg begynner å bli en eldre mann som ikke like lett holder kropp i form, eller i det minste ved like. Det er jo da litt dumt når man samtidig fortsatt tror at man er 25 år oppe i knollen ved enhver anledning der tidligere fysiske bravader skal gjentas/etterlignes.
Viljen og mentaliteten er på plass, ingen fare der. Det er rett og slett det kroppslige forfall som er tema.
Jeg blir selvsagt aldri 25 år noensinne igjen… men jeg trenger jo ikke føle meg som 75 heller…
Hva er så status i dag?, Jo;
Håret på pappen er sånn sett ikke noe problem. Det er like tykt som før, men driver sakte men sikker å bytter farge, dog har noe av hårfestet krabbet ut i ørene ser det ut til.
Brystmusklene ser dessverre ut til å ha seget ned til mageområdet i mer flytende form, i tillegg til at sitteplassområdet, altså ræva, ligner mer og mer på 2 stk litt kvapsete sofaputer.
Biceps, triceps og alle de andre musklene som tidligere hvert fall viste antydning til spenst er nå tydeligvis på permanent ferie. De musklene som er igjen armer og bein er sannsynligvis de som sluntret unna i tidligere år, for ved bruk av de i dag så er kroppen støl i flere dager, samt at de på en måte ligner mer på da du finner en gammel shorts innerst i skapet med en strikk som er morken men ikke ryker.. Du kan dra strikken ut, men da kommer en rar lyd, og så er strikken slapp og ubrukelig.
Høyden er den samme som før, 1,87, hvis jeg da ikke har krympet. Har jeg krympet vil vel da BMI resultatet gå til sykelig overvektig istedenfor kraftig overvektig.
Vekten, når jeg er inne på den, er 105 kilo. Den har krøpet sakte men sikkert oppover uten at jeg har tenkt spesielt mye på den. Mange fine unnskyldninger om bukser som krymper litt i vask og som må stretches ut igjen.
Jeg har stadig knirkeknær og 24/7 overtråkks-ankler, og har da i tillegg dratt på meg psoriasis-gikt som gjør at særlig de store leddene er vonde til tider. Krøpling-fingeren verker som vanlig selvsagt, og magen ser ut til å reagere mer og mer på enkelte typer mat i form av opp-blåsing. Enkelte morgener våkner jeg opp og lurer på når jeg spiste den medisinballen…
Om så ikke dette var nok så ga 2022-2023 meg gleden over å avdekke skyhøyt blodtrykk. Så høyt faktisk at de brukte 3 forskjellige målere for å være sikre. Da ble det døgnmåling og et liv på blodtrykkspiller..som så ble oppjustert til større dose etter måling på senere tidspunkt.
Fasit: En kropp brukt hardt i idretten (og litt ellers og) begynner si ifra at «hey, nå mårru ta vare på meg litt her»…
Hva skal så gjøres?
Mat og drikke må kontrolleres.
Mer sunn mat. Mindre porsjoner.
Mindre usunt drikke.
Mosjon enda mer regelmessig.
En eller annen rutine må til… men den veien må gås opp
Lett å si selvsagt, men skal man ha denne skrotten fungerende i noen år til så er det kanskje helt nødvendig å gjøre noe med det nå.
Jeg har aldri hatt noen nyttårs-forsetter før.. jeg har heller hatt nyttårs-fortsetter fordi jeg ikke har giddi tenkt tanken på at ikke dette velsmurte maskineriet bare skulle gå og gå uten nevneverdige problemer.
Det får så være at kroppen stort sett alltid verker et eller annet sted… jobben må gjøres.
Så; Lykke til til meg
I dag er det salat i matboksen
