Det begynner å bli noen år siden undertegnede stod ute i sekretariatet som 13-14 åring og skulle hjelpe til da datidens A-lag skulle spille seriekamp i -14 på ute-isen i Schjongslunden. Hoveddommer Holtet ?? kom hutrende bort til oss og sa “har du ei skive”.. Vi stod som måpende idioter og skjønte ikke at han mente puck.
Banen dengang var snekrede vant av 2″8″ med vanlige bord påspikret. Topplisten var en 2″8″ det også, men den var høvlet og pusset så man ikke skulle få flis om man ble taklet (men det fikk man). Plexiglass var noe som fantes i Askerhallen og på Jordal (som var eneste hallene vi besøkte på den tiden). Banen i Schjongslunden hadde vanlig gjerdenetting spent mellom stålstolper skrudd fast med franske treskruer.
Vantene satt ikke fast i bakken annet enn fastfrysing med vann. De var skrudd til hverandre de også med metallbånd og treskruer, og var ikke egentlig skikkelig stødige før vi hadde plassert nok snø på utsiden rundt hele banen. Disse vantene ga ikke etter en millimeter ved taklinger.
Nettingen var kun bak målene i en viss høyde, så gikk puck utenfor eller over nettet så lå den langt nedi skogen eller ut mot/på parkeringen.
Skifte gjorde man oppe på stadion og gikk med/på kalosjer bort til banen.. eller man gikk bort og skiftet på seg skøyter ute.. Ikke det mest behagelige i -14 eller verre.
Vanning av is foregikk på ettermiddagen i uka.. og hvis banemannskap gadd eller hadde tid (det kom litt an på om det var noe fotball foregående på stadion de heller kunne hjelpe til på) så hendte det at de tok seg bryet før en kamp i helgen.
Måking i pausene gjorde foreldre, eller spillerne selv. Snøen ble måket på tvers og kastet over vantet. Det var ikke uvanlig at alle som så på match stod på snø level med topp vant på slutten av sesongen.
I dag er det noe helt annet.
I romjulen kommer Stavanger Oilers på besøk. De kommer med nåværende og tidligere landslagsspillere. De kommer med CHL erfaring.
De slipper sitte med neglesprett på benken. De slipper sitte med boksen full av is og snø. De slipper sitte i utvisningsboksen og rett og slett fryse i 2 minutter. De slipper, som Ringerike, å bytte side midt i tredje periode, slik at begge lag fikk like mange minutter med sola i øynene.
Stavangerspillerne slipper se den gule lista nede på vantet pulveriseres når ispucken bommer på mål. De slipper få flis i siden når de takles, eller takler, og spillerne glir bortover vantet.
Begge lags spillere slipper oppleve at pucken sitter fast i nettingen bak mål og at spiller må stoppes fordi man må rive den løs.
Alt er bedre nå.
Publikum kan sitte relativt varmt og se på match. I pausa trenger de ikke være med å måke, men kan gå inn i en kafé og kjøpe seg noe godt.
Det er litt annerledes enn den lille kiosken (en vogn ala de smultringvognene vi har i bybildet i dag) vi hadde på hjørnet av banen.. litt omtrent som der inngangspartiet i hallen er i dag.
Solbærtoddy, buljong, sjokolade, pølse og brus var vel stort sett beholdningen. Det holdt det, i -14 var det varmt drikke som gjaldt.
Alt er veldig mye bedre enn det var i mine første 10 år som Ringerike-spiller. 1979-1989 var på utebane med alle de, og flere, «gleder» beskrevet her.
Ringerike og Schjongshallen har utviklet seg enormt fra den gang.
Derfor kan man også motta Stavanger Oilers med Tommy Kristiansen, Dennis Sveum, Hoff, Beck, Berg-Paulsen, Higson og alle de andre kjente navnene.
Det opplevde vi ikke den gang.
Det nærmeste vi kom var å sjokkere Furuset og blant annet Ole Eskild Dahlstrøm i junior NM med kulde.. (ikke spill)
Nå sjokkerer vi ingen annet enn egen kropp 2 ganger i uka 😉