Nå tenker du kanskje at jeg skal raljere nok en gang rundt dette med strømpriser, strømstøtte etc.. men det skal jeg ikke.
Vel, bortsett fra å gjenta nok en gang at strømstøtten på ingen måte er en kostnad for staten. Om staten egentlig skulle hatt 100 milliarder inn (på de rådyre strømprisene) men kun krever inn 80 milliarder, ja da er det ikke en kostnad men en reduksjon av inntekt.
Det jeg tenkte si noe om i dag er det samfunnet AP og SP i egenskap av å være i regjering, med støtte fra SV og Rødt, ønsker innføre igjen. Disse partiene ønsker jo at å avskaffe de aller fleste private løsninger rundt helse. Dette fordi de mener de private er velferdsprofitører. Partiene ønsker at det er det offentlige som skal stå for dette. Vi skal altså igjen tilbake til “stå med lua i handa og håpe på hjelp innen et år” samfunnet.
Det gjelder oss vanlige folk selvsagt… de som har penger, sånn som Jonas Gahr Støre, de kjøper seg behandling uansett de.. når de har strekk i låret feks..
Staten foretrekker altså at en person som skader seg skal stå i kø, være sykmeldt på full betaling i lang tid, behandles og så ha rekonvalesenstid, også til full betalt sykemelding, istedenfor at man skader seg, får hjelp feks privat med en gang, og mye mye raskere er tilbake i full jobb.
Jeg skal bruke eksempel fra eget liv.
Kona falt av hest, brakk 8 ribbein, brudd i skulder, 2 brudd i rygg for noen år siden. Dette på toppen av en allerede “herpa” hofte gjorde ting litt (veldig) vanskelig. Hun fikk selvsagt akutthjelp slik hun skal, men etter det sa det offentlige seg ferdig.
For å komme tilbake i jobb har det krevd flere operasjoner. Operasjoner det offentlige ikke sa var noe de ville dekke, men som spesialister fikset. Operasjonene har sørget for at kona kan gå på jobb, og betale skatt, til det offentlige som ikke var villig til å hjelpe henne.
Vi har brukt ca 200 tusen på dette. 200 tusen vi veldig gjerne skulle ha brukt på andre ting, men som var nødvendig for at kona skulle fungere i hverdagen. Ikke hadde vi disse pengene heller, de måtte lånes.
Hun kunne/ville blitt ufør om vi ikke hadde brukt disse pengene. Hun kunne kostet staten 3-4-500 tusen i året fremover, men hun ville ikke det, hun ville jobbe.
Jeg skulle ønske det fantes en ordning der de som har gjort som oss kunne henvende seg og få tilbakebetalt fra staten når det er åpenbart at man har fikset noe det offentlige helsevesen burde ha tatt ansvar for.
Hvor i all verden er logikken i at staten foretrekker sin måte?
A – jeg skader meg, får hjelp med en gang, det koster 70 tusen privat, sykemeldt 4 uker og så i jobb.
B- jeg skader meg, sykemeldt 6 måneder m/full betaling, offentlig operasjon, sykemeldt 4 uker og så i jobb.
Jeg mener helt ærlig at staten surrer bort veldig masse penger på dette. Det er sykemeldingstiden i forkant av hjelp som koster enorme summer. Settes det pris på operasjoner så burde det jo ikke spille noen rolle hvor det gjøres.
Tror bare ikke at Støre og hans likesinnede gidder stå i kø… det er det vanlige folk som må gjøre.
