Neida, jeg våknet ikke opp som Rick gjorde i The Walking Dead og oppdaget at alle, eller nær sagt alle, var blitt til kjøttetende zombier.
Jeg våknet heller ikke opp til en uferdig oppgave der jeg måtte drøfte fordeler og ulemper med et samfunn kun bestående av veganere.
Jeg befant meg heller ikke i en bar der de kun serverte det der italienske ølet i de blå flaskene..som får kaviarstjerna til å snurpe seg verre enn hver gang jeg ser Jan Thomas legge ut om kjærlighetslivet sitt.
Jeg satt heller ikke å tenkte på da jeg rev av en muskel i låret, da innmaten i nesa løsnet, da tanna knakk eller da jeg ble lagt inn med betennelse i armen og de til slutt måtte kappe den opp med skalpell…
Hvor enn fryktfremkallende alt dette var, så var det ikke det som fremkalte en ryggmargsfrykt i alle mine 187 cm og 100pluss kilo.
Jeg var i Oslo
På Aleris
Skulle ta MR
måtte sitte og vente
måtte ha på munnbind
satt masse andre folk der
og så kom det
en visshet som fremkalte frykt
som fremkalte tanker
jeg kommer til å bli lynsjet
uglesett
mindre likt enn flatlus
mindre velkommen enn Ropstad
jeg kjempet imot
med alt, men alikevel
jeg følte frykt
skikkelig frykt
svetten rant nedover ryggen
hvorfor?
Jo; fordi:
Faen, jeg må hoste….!