Lag, serie, krav; Hvordan bør dette gjøres?

Det er som vanlig mye snakk, igjen, slik det gjerne blir hver gang en eller annen klubb kødder det til økonomisk, eller på annen måte setter i gang prosessen “ute blant folket” mht å diskutere hvordan norsk ishockey skal bli bedre.

Hele det norske hockeymiljøet er tjent med at herrelandslaget spiller i A-pulja, og hvert eneste VM spiller minst kvartfinale. Hva må så gjøres i hockeynorge?

Premiss 1 er jo at det er en stor bredde. Det er bredden som skaper spillere.. men hvordan skal man så drive på toppen? (se bort ifra alle U-serier etc..Det må være på plass. Nå tenkes, i dette innlegget, bare på “voksen-hockey”).

 

Det er kravene som skal sette premisser for deltakelse

Vi må komme dit. Vi skal ikke låse liga, vi skal ikke brsremme antall lag, men vi skal sette krav, og så gir antall lag seg selv.

Vi må gjennom hele linja bli enige om de krav som skal gjelde for all deltakelse i det man kaller prestasjonsidretten av norsk ishockey, for det går ikke an å bare snakke om Fjordkraftligaen. (jeg holder meg nå kun til herre-siden av dette). Det holder ikke med en proff elite og en jalla 1-div. Det må bli attraktivt å gå veien om 1-div opp til elite, som spiller eller til og med som klubb.

Det overordnede mål, mener jeg, er en hel-proff toppliga og en semi-proff 1-divisjon. For å spille i den øverste ligaen bør man så oppfylle et sett med krav for i det hele tatt kunne tenke på å delta.

Her må man også bli enige om at dispensasjoner ikke egentlig er et tema.

 

-hall

Hva slags krav skal det være til type hall? Størrelse? Kapasitet? Produktet ishockey krever mer enn 1500 sitteplasser og en kiosk i hvert hjørne hvis vi tenker fremtiden. Restaurant, pub, proff drift av disse, (DNB Arena viser til veldig lite fyll når folk kan gå i hallen og ta seg en øl/glass vin.. istedenfor fyring hjemme).  Det å gå på ishockeykamp i eliten skal være en opplevelse, kall det gjerne en forestilling. Da skaper man entusiasme og miljø.

 

-generell økonomi

Som i dag, økonomi må være på plass for å få lisens. Bevisbyrde på hvert lag for å få fornyet lisens. Ingen 3 års handlingsplan etc.. Alle skal ha økonomi til å drifte kommende år. Beviselige inntekter i kontraktsmessig form. Budsjetter basert på reelle erfaringsmessige tall og ikke “håp”. Henting spillere etter lisens fått = bevisbyrde for kostnadsøkning.

 

-lønninger

Henger sammen med økonomi. Ligaen blir enige om en snittlønn pr spiller i en 23-manns-tropp, og der har du en sum penger som må dekkes inn. Sier man 500 000 så er spillerbudsjett mht lønn 11,5 millioner. Med trenere etc så er man lett oppe i et lønnsbudsjett på 15 millioner.

 

-administrasjon

Ikke noen klubb på toppnivå skal være “baklomme-styrt”. Det må være på stell dette også.

 

-omsetning

Med 15 mill i lønnsbudsjett, treningshverdag, mat, reiser og utstyr. Vi snakker vel omsetning på rundt 25 mill? Sponsorer, tilskuere, servering.. Det er en jobb som må gjøres. Det nytter heller ikke å få en ny hall og tro at alt bare er knips-klart-ferdig.

 

-rekruttering/bredde

Klubbene må ha en bredde-del. Jeg liker ikke tanken på at et lag i topp herre MÅ ha et damelag, men at det må være en breddeavdeling er innafor.

 

Kompletterende krav?

Når må alle krav være oppfylt?

 

Nå status:

Jeg vet ikke hvor mange klubber som i dag oppfyller feks 25 mill omsetning?

Antall hel-proffe lag/spillere?

8 av 10 lag i FKL snitter over 1000 på hjemmekamper

5 av lagene snitter 2000 pluss (ja vet at FA har 1978..  regner det som 2000)

 

 

Ps.. ikke la dette bli en klubb-dissing greie.. la det være en diskusjon om hva slags krav man ser for seg for å øke kvaliteten på norsk ishockey.

 

 

2 kommentarer
    1. Jim, fin at du tar opp dette, du har levd miljoet i en mannsalder+. Jeg skal bidra litt med min tanke, tatt fra mye virksomhets strategi konsulent praksis (dette blir ogsaa her i USA brukt i politikk foran valgkamper, og faller sammen ganske kvikkt i det miljoet):
      – Top-down
      – Bottom-up
      – Center-out (hoyre, venstre, fremover og bakover – center er “klubben”)

      Saa dette er litt mange-dimesjonert, men fordelen er at det kan varieres i omfang i alle dimensjonene over tid, men det maa vaere noe igang i dem til enhver tid. Og essentiellt: alle dimensjonene maa anerkjennes som viktige, og ingenting er storre enn “klubben”.

      Dette hores idealistisk ut – og det er det – men jeg mener det er viktig, og de organisajonene (i bedriftsliv saavel som i drett) som har praktisert det, staar seg godt, finsansiellt og paa tabellene.

      Eller enig i det du skriver, Jim.

      GunnarE

      1. Det helt essensielle i alle klubber er klubben og bredden under elite 🙂
        Innlegget her handler kun om hvordan toppen skal driftes, og hvordan kravene for å spille der skal/bør være

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg