Glem aldri det; Ansvaret for å oppdra og gi gode holdninger er foreldrenes ansvar.

Jeg ble gjort oppmerksom på at jeg kanskje i mitt forrige innlegg virket veldig negativt innstilt til lærere og deres jobb opp imot barn/ungdom med tanke på mobbing, dvs bekjempelse av  mobbing. Det var på ingen måte meningen, for er det en ting jeg alltid har vært krystallklar på, så er det:

Det er foreldrenes ansvar!

Det hjelper altså ikke hvor god en lærer er i skoletiden hvis foreldre ikke er sitt ansvar bevisst og skaper de gode tanker og holdninger hjemme. Det hjelper ikke hva en lærer gjør og sier om foreldre bryter det hele ned på privaten. Det hjelper altså ikke at det står i pensum at barn skal lære om det å ikke mobbe hvis foreldre sitter rundt middagsbordet og snakker dritt om andre mennesker. Shit in, shit out er det noe som heter.

Skolen og hjemmet skal selvfølgelig samarbeide, men ansvaret, det er det foreldrene som har.

Dessverre er det slik at det finnes altfor mange foreldre som lukker øynene for at det er et snev av mulighet for at nettopp deres barn er en av de som mobber. Det er alltid “de andre”.  Dette er hovedproblemet med hele mobbeproblematikken. Fornektelse. “Mitt barn gjør ikke sånt”.

Det at hver åttende elev i barneskolen sier de opplever mobbing er mer eller mindre en falitt-erklæring. Hvor i all verden lærer unger at det er greit å snakke dritt om andre?

Les også: Oppdra ungen din selv, læreren og treneren har ikke tid!

Det å være lærer i dagens Norge er ikke en lett oppgave. Det er veldig mye som skal gjøres, holdes orden på og organiseres til enhver tid. Dette sammen med at skoleklasser kanskje blir større og større gjør jo at lærere bare får mindre og mindre tid til å “se” hver enkelt elev.

Har du for eksempel tenkt over følgende:

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en som jobber i den lokale banken. Hun tar opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig at “du må nok ringe meg på mandag i arbeidstiden for å få lån og råd om din privatøkonomi”, så sier hun “hadet” og hører ikke noe mer den helgen.

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos den lokale bilmekanikeren. Han tar opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig “du må nok nesten ringe meg på mandag i arbeidstiden for å få satt opp service og EU kontroll på bilen din”, han sier så “hadet” og hører ikke mer den helgen.

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en som jobber i det lokale reisebyrået. Han plukker opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig “du må nok ringe meg på mandag i arbeidstiden for hjelp og råd om din neste ferie”, så sier han “hadet så bra” og hører ikke noe mer den helgen.

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en som jobber på det lokale legekontoret. Hun tar opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig “du må nok ringe meg på mandag i arbeidstiden for råd om hvilke vaksiner du bør ta før din neste ferie”, så sier hun “hadet” og hører ikke mer den helgen.

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en lokal lærer. Hun tar opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så “du må nesten ta kontakt med kontoret på mandag”, så lytter lærer igjen og svarer så “jada jeg vet at det er barnet ditt det gjelder men jeg har også barn og en familie jeg har lyst å være sammen med på kveldstid og i helgene”, så lytter lærer enda en gang og svarer så “selvfølgelig skal vi ta tak i dette når vi kommer på skolen på mandag”, så lytter lærer enda en gang før hun svarer “jada, jeg skjønner at du er fortvilet over at barnet ditt henger etter i norsk men det får jeg dessverre ikke gjort noe med nå, jeg må nesten gå nå for middagen blir kald og mann og barn venter på meg”.

Lærer sier “hadet” men i motsetning til alle andre så hører hun masse mer om dette den helgen, for før middagen er ferdig spist har lærer fått sms om ønsket å snakke mer om det samt en sms om at en mail er på vei sånn at hun kan lese den i morgen, altså på søndag, for å være forberedt til en snakk på mandag. Men; Dessverre kan de ikke snakke i arbeidstiden for da er den bekymrede foresatte på sin jobb, så det må bli etter klokka 17…

I tillegg til dette har læreren i løpet av helgen besvart 10-11 sms og tatt 2-3 samtaler fra foreldre vedrørende alt mulig elevene trenger neste uke, som de fikk lapp om i forrige uke, og ved skoleårets start, rett og slett pga samvittighet og gode ønsker for elevene.

Men kjære forelder og foresatt, enkelt og greit:

Hva får deg egentlig til å sende en sms klokka 23.17 på kvelden med forventning, ja nærmest krav, om svar før 07.30 påfølgende morgen?

Hvorfor mener man at en lærer er fri til å kontaktes med “skole-stoff” i helgene?, på kveldstid?, før 08 om morgenen?, ja nær sagt til alle døgnets tider?

Er tiden din mer verdifull enn en lærers? Gjør man det fordi man vet det ikke kommer en regning i posten for konsultasjonen?

Å være lærer er ikke en lett jobb.