Alle har vi hørt og lest historier der mennesker avvises av legevakt for så å ende opp meget syke og til og med døde. Heldigvis hjelper legevakt mange flere enn de som avvises.. men 1 avvist med uheldig utfall er 1 for mange. Nå senest i dag leses om en mann på Ringerike som sier livet hans er ødelagt fordi han ikke ble tatt på alvor på legevakten da han ble syk.
Det å ha en velfungerende legevakt er alfa omega i vårt samfunn. Det skjer stadig vekk ting som ikke åpningstidene hos fastlegen dekker opp, så ett sted må vi kunne gå. Dessverre viser det seg at altfor mange bruker legevakten som et ekstra legekontor, og ikke som et sted som skal avhjelpe akutte situasjoner. Dette fører jo da til at legevakten ofte er overfylt av folk som burde kunne ventet til dagen etter.
Jeg har lyst til å ta opp 2 situasjoner jeg har vært en del av der legevakten på Ringerike ikke holdt den standard jeg synes den burde gjøre. Jeg synes rett og slett legevakten opptrådde uverdig overfor voksne mennesker og ikke gjorde jobben som de skulle. Det å få ting litt på avstand gjør også at man får tenkt seg litt om før man skriver noe, men begge disse hendelser er opplevd av meg og min kone.
Men først… Jeg vet at de som jobber på legevakten gjør det de kan innenfor de rammer de har, og helt sikkert alltid gjør det de klarer for “kunder” av legevakten. Alikevel er det noe som skurrer innimellom.
Meg selv først:
Jeg sitter i dag med en “krøplingfinger”. Jeg klarer ikke rette den ut. Historien; Skadet meg på hockeytrening og fikk venstre lillefinger ut av ledd. Dro på legevakt, ble registrert inn ca 20.30 og bedt om å vente på tur. Fikk beskjed om at noen ville komme med smertestillende. Det skjedde aldri. Ca klokka 01.30 på natta kommer en sykepleier ut og spør om alle (5) som satt der hadde time. Jeg sa jeg ikke hadde det, men hadde sittet der siden 20.30 med finger ut av ledd. Da fikk jeg til svar “vi prioriterer ikke fingre”. Hun forsvant inn bak dør men kom raskt ut igjen og hentet meg etter tydeligvis å ha informert lege om antall ventende. Jeg ble undersøkt og sendt røntgen med en gang. Derfra gikk turen til akutten og litt mer venting. Klokka 05.00 var jeg hjemme igjen med handa i gips. Det måtte til for å holde finger på plass etter 2 forsøk på å dra den på plass.
Akuttlege sa så noen ord: “Det var synd du ikke ble sendt hit inn med en gang du kom, da ville dette vært så mye lettere, og sannsynlighet for null problemer mye bedre”. Vel, det ble jeg jo ikke… for de prioriterer ikke fingre på legevakten.
Cluet her kjære legevakt og alle andre ansvarlige: Jeg vet for et faktum at ikke det var noe å gjøre på akutten da jeg kom inn på legevakten med fingeren ut av ledd klokka 20.30. Jeg kunne ha blitt behandlet kjapt og kanskje i dag hatt en normal hånd. Hadde bare man gjort som det tross alt står i bøkene (om man googler) og forsøkt få den på plass med en gang.
Min kones tilfelle:
Dette er en mye verre historie enn min. Den ble verre, var verre og kunne endt mye verre enn min fingers skjebne. Kona begynte en lørdags kveld å klage på smerter i magen. Hun hadde selvsagt liten matlyst og ville helst ligge stille. På søndag formiddag spør jeg så om vi skal ringe legevakt, men det ville hun ikke på grunn av tidligere kontakt der hun føler hun ikke blir tatt alvorlig av de på telefonen. Faktisk føles det ofte som man blir mistrodd av legevakt.
Litt ut på dagen spør hun meg så om ikke jeg kan ringe alikevel siden smertene begynner bli så uutholdelige at noe bare må gjøres. Damen som svarer på legevaktstelefonen begynner med sine sedvanlige spørsmål om alt mulig, og innvilger time på legevakten aller nådigst selv om vi ikke hadde instrument til å måle feber akkurat der og da. Det var som om hele verden stod på om kona hadde feber eller ikke. «Det er sikkert ikke noe alvorlig» konkluderte damen i telefonen med, men vi fikk komme uansett.
Da vi ankom legevakt ble hun tatt inn og lagt i en seng. Dessverre gikk det også nå atskillige timer før noe ble gjort. Unge turnusleger var innom og skulle fikse alt med litt paracet, men bortsett fra det ble fælt lite gjort.
Etter noen timer liggende på en seng med sterke smerter i magen, paracet hjalp selvsagt ikke, ble kona sendt på CT, og derfra gikk det fort. Legen som hadde sett på “bildene” kom rett inn og sa at hun måtte opereres med en gang for blindtarmbetennelse, og at de håpet å få den ut før den sprakk… noe den var i ferd med å gjøre.
Dessverre sprakk den på vei ut.
Kona da måtte direkte på sterk antibiotika.
Kona ble tatt inn ca 14.00. Operasjonen skjedde i 22-tiden på kvelden. Det var 8 timer med intense smerter liggende, ventende, og først da hun ble trillet inn til operasjon fikk hun skikkelig smertelindring.
Legevakten:
Jeg synes ikke det er greit at folk kvier seg for å ringe fordi man ikke orker “forhøret” man må gjennom før man kanskje får hjelp.
Jeg synes ikke det er greit at folk føler at de ikke blir tatt alvorlig.
Jeg synes ikke det er greit at voksne mennesker føler de blir mistrodd.
Jeg synes heller ikke det er greit at legevakten brukes som et “pillekontor” for folk som har glemt fornye resepten sin på bekostning av mennesker som har skadet seg. Dette har jeg opplevd mange ganger ventende på legevakt på egne eller mine barns vegne.
