Det har vært noen uttalelser.
Det har blitt diskutert.
Det har blitt podcastet.
Det er en ganske interessant diskusjon dette med spesielle kampdatoer og hvem som skal ha/få hjemmekamp. For er det en ting som er sikkert så er det at alle kan ikke få viljen sin. Jeg har ikke noe problem med å skjønne at alle “de store” vil ha hjemmekamp på feks superfredag. Jeg skjønner jo og at de da ønsker kamp mot et tilsvarende godt lag for å skape entusiasme og et godt oppmøte mht tilskuere.
Alle med minst 2 i matte og innehavelse av liten en form for logikk skjønner jo at det går ikke opp at alle skal få hjemmekamp og viljen/ønsket sitt på dette. Dog burde det være mulig å følge fotballens 16-mai opplegg på dette ifm oppsettet før sesong. I romjulen burde man sette opp det man tror er oppgjør mellom lag som skaper mye folk på tribunen. Min meninger er hvert fall at back-to-back i romjul bør tilbake. Denne sesongen kunne feks romjulskampene Frisk Asker – Stavanger, Vålerenga – Storhamar, Sparta – Stjernen, Lillehammer – Nidaros og Narvik – Lørenskog være kamper som samlet endel folk hvert fall i noen haller.
Jeg er helt enig med konklusjonen om å ikke ha superfredag samtidig som noe annet skjer er lurt. Halloween (noe skit) skjer uansett om man liker det eller ikke. Det beyr at man må lage egne halloween-opplegg i haller med kamptider som passer barn bedre om det skal være kamp på selve halloween-dagen.
Noen vil selvsagt alltid føle seg urettferdig behandlet… det kommer vi ikke utenom.
Det snakkes også en del om lite besøkte haller.
Det man ikke må glemme når det gjelder akkurat dette temaet er at det finnes forskjellige grupperinger av folk som kommer til hallen, og selvsagt ganske mange grunner til at folk ikke kommer.Publikum er ikke alle sammen supportere. Da må man begynne å stille seg spørsmålene: Hvem er på kamp? Hvorfor er de på kamp? Hva gjør de på kamp?
Et lite forsøk på definisjon på hovedgruppene som danner publikum.
Supporterne: Dette er de som er med i supportergruppene. De som samler seg i hallen. De som synger, de som roper, de som samstemte skaper stemning i hallen. De mest hardcore reiser rundt og gjør det samme.
Tilskuerne: Dette er de som kommer på kamp fordi de liker gå på ishockeykamper. De går på ishockeykamp fordi de vil se idrett og de vil bli underholdt. De kjøper seg billett og ser på kamp.
Gjengangerne: Disse kommer på alle hjemmekampene. De står gjerne med armene i kryss foran brystet, de nikker annerkjennende til prestasjoner, de klapper/applauderer mål og gode prestasjoner.
Dette med forskjellen på spesielt supporter og tilskuer er veldig viktig for arrangører å holde styr på. Det gjelder å ta vare på supporterne og samtidig jobbe for at enda flere av tilskuerne blir nettopp supportere.
Opplevelse av ishockeykamp er forskjellig for folk. Det gjelder å fange flest mulig. Det må rett og slett skje noe mer enn bare selve kampen ute på isen for at opplevelsen skal friste til gjentakelse. Musikk, kube, underholdning, hyggelige folk i kafee og kiosker, muligheter for å ta seg en øl eller et glass vin om man ønsker det.
Det er heller ikke nok å bare “få” en ny hall. Man må jobbe frem opplevelsene. Ikke bare for de voksne, men også for de yngre slik at de A vil på kamp igjen fordi det var gøy, og B fordi det skaper rekruttering.
Det er ingen tvil om at resultater skaper besøk. Jo mer et lag vinner jo fler kommer på kamp. Men i det lange løp må det skje mer slik at man bryter mønsteret : kjøpe billett, komme til hall til dropp, dra før BB-pris for å slippe kø vekk fra hall.
