Til alle kjente og kjære; Tusen takk for at jeg fikk lære å kjenne dere. Tusen takk for alle de hyggelige ord opp igjennom årene. Tusen takk for all vennlighet og oppmuntring jeg har fått på jobb og i idretten. Men nå er det slutt. Kroppen vil ikke mer.
Hodet er tettere enn sluket på badet jeg hadde i leiligheten i Ådalsgata som måtte ha 2 flasker med spesialmiddel fra under disken, litt sånn som pornofilmene på videosenteret i gamle dager. En flaske først, skjedde ingenting, så en flaske til. Gikk i stua for å riste på hodet over idiotsluket, og akkurat i det øyeblikk hørtes det ut som ei ku rauta inne på badet og alt, tilogmed plastikken på slukrista forsvant. Jeg kunne laget mat nedi der akkurat da.
Skuldrene verker verre enn de gjorde da juniorlaget i Ringerike ishockeyklubb hadde taklingstrening på 80-tallet. Spillerne stilte seg opp på lang rekke fra mållinje til blå ca en meter fra vantet og så var det om å gjøre å komme seg fra mållinjen og opp til blå. Denne øvelsen ble aldri tatt da vi hadde kamp den nærmeste uka.
Fingrene mine verker som besatt. Det er forøvrig det eneste positive opp i alt dette, for nå verker ikke den ødelagte lillefingeren noe særlig i det hele tatt i forhold til resten av leddene.
Magen er forsåvidt ok.
Hoftene verker til de grader at jeg går med kongsbergknekk fra godstolen og nesten til toalettet. Skrittene er kortere enn skøytetaka til en dødssliten Alvarstein på Narvik. Utsiden av hoftene er så vonde at jeg tenker på om livet er no særlig dårligere uten underkropp?
Ankler og knær er i ferd med å gi seg totalt. Det knaser og knekker verre enn da jeg tråkka på handleposen og ei Wasa knekkebrødpakke lå der inne.
Det er rett og slett vondt å leve nå.
Jeg er hinsides pjusk
Lurer på hva som skjer nå temperaturen kommer opp i 38,5…
Er det flere enn meg som bare blir mer og mer lei av hvordan politikere prøver å detaljstyre alt?
Stortingspartiene Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skyldige i dette alle sammen. Noen mer enn andre selvsagt, basert på hvor mye makt de har i regjering og i opposisjon.
Men gjengs over viser de med all tydelighet at:
***Vi er politikere. Vi vet bedre enn dere. Vi, og kun vi, vet hvordan ting henger sammen. Vi vet hvordan det norske folk bør leve, og siden dere er uvitende og ikke kan ta fornuftige avgjørelser selv, så tar vi avgjørelsene for dere.
Det mener vi om saker gjeldende røyk og snus
Det mener vi om saker gjeldene alkohol
Det mener vi om saker gjeldene abort og assistert befrukting
Det mener vi om saker gjeldende fødsler og fødselspermisjoner
Og mange mangle flere saker***
Jeg vet ikke hvordan “alle dere” som leser dette tenker, men tenker dere noe ala det jeg gjør så har dere også problemer med at et visst antall folkevalgte, noen med og noen uten jobb- og livserfaring, skal sitte og lage lover og regler for det norske folk. Mye av det disse erfarne og broilerne koker opp er også hinsides for de fleste av oss.
Hva er feks logikken i at en 18 åring som kommer til kassa med ei halvflaske vodka ikke får kjøpt den fordi “dette kan bli for mye for deg vettu”….men når han da setter flaska tilbake og heller kommer med ei kasse rødvin så er det tommel opp, null stress og ikke for mye i det hele tatt.
Hva er det som gjør at norske politikere til stadighet prøver å bringe den norske abortloven opp til diskusjon igjen. En lov som et samlet norsk fagmiljø stiller seg bak? Personlig overbevisning skal ikke styre hvordan det norske folk skal leve. Det er jo feks helt bort i natta at medisinsk personell søker jobb på en klinikk som utfører abort…for så etter ansettelse bruke personlig overbevisning som en grunn til å ikke ville være med på abortinngrep..
Hva er det som gjør at norske politikere mener at de må, og har rett til, å bestemme hvordan en familie skal bruke sine rettmessige uker med permisjon? Hvor håpløse mener politikerne at norske kvinner og menn er når de går inn og detaljstyrer permisjonsuker som de gjør? Er det for å tvinge kvinner ut i jobb igjen? Er det for å tvinge fedre til å være mer hjemme?
Det er jo ikke måte på hva man som par må igjennom i en gledens tid etter at man konstanterer at graviditeten er et faktum. For etter at lykkerusen over forventet familieforøkelse kommer hverdagen brått:
Kvalme og oppkast. Halsbrann. Trøtthet. Søvnproblemer. Følelsesmessige forandringer. Treg mage. Forstoppelse. Hemoroider. Bekkenløsning. Ryggsmerter. Urinveisinfeksjon. Inkontinens. Vann i kroppen. Åreknuter. Leggkramper. Strekkmerker
Etter fødselen kommer alt det andre snadderet. Kanskje er det noen rifter i underlivet. Brystvortene blir såre, kanskje de sprekker litt. Nattevåk pga mating eller kanskje litt kolikk. Det er beinhardt.
Da er det jo ikke rart at de norske politikere endelig har hørt mannen og fra nå av innvilger mannen 19 uker til å komme seg på etter alle disse strabasene ved en fødsel (på 80%, 15 uker på 100%).
ps… ironi…
Det er altså slik nå at nye regler er innført..
Ved 80% er det 19+19 uker + 18 uker til fordeling som man vil
Ved 100% er det 15+15 uker + 16 uker til fordeling som man vil
Helt ærlig, fra en fyr som er ferdig med denne delen av livet;
DETTE ER ALTFOR KORT TID FOR MOR OG BARN
Alt det jævlige mange damer må igjennom ifm med graviditet og fødsel… og så knepper politikerne ned og ned på tilknytningstiden mor og barn har etter fødsel som er så viktig.
Det er helt ærlig ikke så hardt arbeid å bli pappa. Litt “arbe” i sengehalmen og så 9 måneder etterpå må man holde handa og en klut på fødestua. Så er det bare å være med som best man kan inntil puppen begynner bli ferdig som frokost, formiddagsmat, lunch, middag, kveldsmat og nattmat for den lille.
Har hockeyen fått for strenge regler med hensyn på taklinger?
Spillepause så det er tid for litt generelle hockeytanker..
Dette blir selvsagt veldig subjektivt, men min oppfatning av ishockeyens utvikling er at den nå kanskje har nådd sitt mål nå vedrørende dette med beskytting av spillere. Fysiske spillere synes å bli utvist fryktelig mye lettere nå enn de ble før, og det etter min mening fordi puckførendespillere rett og slett ikke er forberedt på at det kommer en gubbe som vil stoppe de.
Heads Up betydde noe før. Jeg er ikke sikker på at den strofen betyr like mye nå. Det virker å være noe yngre spillere hører dommere roper for å tydeliggjøre hvor de står.
Gang på gang synes jeg å se spillere gå en vei, se motsatt vei etter puck, motta pass og så skal de på en måte ha fri plass og tid til å flippa-floppa-vispe-vispe før de er taklingsbare. Slik er det jo ikke. Det gjelder å orientere seg før mottak og være forberedt hele tiden når man er taklingsbar.
Det er ikke rart at det ser “jævlig ut” når en spiller går med hodet/blikket ned på puck og blir taklet. Han er jo ikke med, har ikke orientert seg, er ikke klar men er taklingsbar. Det er jo bare å sammenligne med hvordan folk tryner når de uforvarende går på en stolpe eller lignende det.
Jeg har tidligere snakket endel om hvordan spillere begynte snu ryggen til motstandere i taklingssituasjoner og dermed skape en “takling bakfra” situasjon. Ishockeyen kan ikke bli sånn at vi utvikler en hel generasjon med puck-watchers fordi alle fysiske spillere blir utvist hele tiden når de prøver takle. Personlig synes jeg litt for mange spillere har fått 2+10 eller verre for takling mot hode når motspiller plutselig inn i situasjon skal gå på skøyter med Kongsbergknekk i knæra og hodet frem.
Har det blitt slik nå at flere og flere spillere dessverre ikke lærer seg å spille med tilstrekkelig oppmerksomhet og heads-up? Min generasjon spillere elsket jo å treffe på driblefantene med blikket ned på puck som kunne siktes inn og tas skikkelig. Godfølelsen da brystkassa til disse spillerne “bretta” seg rundt skulderen var legendarisk. Igjen; Er det blitt sånn nå at ungdomsspillere beskyttes i så stor grad av dommer og regelverk at de ikke lærer seg at man må orientere seg skikkelig.
Det er jo fortsatt lov å takle i ishockey. Noen ganger skulle man tro at såvel spillere, lagledere, dommere og publikummere har glemt det. Det skrikes og hoies på utvisning da spiller blir taklet i rundvant, en takling som mange av spillerne tilogmed på andre laget helt sikkert inni seg tenker “ohh…damn”..
Når det er sagt:
Takling mot hodet er en uting. Men, i min mening er det himmelvid forskjell på en takling som siktes inn mot hodet og en takling som startes som et reelt vanlig taklingsforsøk men som pga tempo og retningsforandring (denne situasjonen har alle som spiller hockey vært i) treffer helt eller delvis i hoderegionen.
Forskjellen på disse to er stor i mine øyne, og er det landets dommere og DISU må jobbe enda hardere med å skille på.
Det er ikke nok at Ringerike kommune har vært med på å bygge en ny skole (Benterud) mer eller mindre komplett uten parkeringsmuligheter for alle de som må parkere bilen for å hente/levere 1-4 klassinger som går på SFO og dermed må ha alt av tøy etc i orden, de har også da besluttet at en sentrumsskole skal legges ned og små barn skal ha en skolevei det tar dem opptil en time å gå, tvers igjennom sentrum av Hønefoss.
Men først;
Kjære rådmann, kommunalsjef, ordfører, lokalpolitikere og alle dere andre som i dag skal ned til Benterud skole for å feire dere selv i deres fortreffelighet etter å ha fått bygget Benterud skole; I dag får dere ikke benytte dere av parkeringer dere har på rådhuset etc.. i dag må dere finne dere parkering der det ellers er lov.. slik vi som foreldre må. “Yrkesskolen” er off-limits..står det på et skilt. Ikke lov å parkere ved barnehage eller ved blokkene heller. Værsågod, fortell meg hvordan det gikk.
Så til skoleveisaken;
Har det blitt foretatt noen risikoanalyse for barna som skal krysse byen for å komme seg til Benterud?
Har det blitt foretatt noen risikoanalyse for barna som skal gå/krysse Hønengata opp til Ullerål?
Foreldre til barna som nå må dette;
Be om å få se rådmannens/kommunalsjefens risikoanalyser.
Jeg, som ikke engang har barn som må krysse byen på denne måten, blir faktisk provosert at en rådmann/kommunalsjef får seg til å si “vi følger bare reglene”. Hvem har laget de reglene? Dere selv? Det kan jo ikke være noen som tenker barns sikkerhet som har laget de.
Jeg er helt enig med Terje Andersen som i Ringblad ber rådmann/kommunalsjef leve et barns liv en uke i den form av at de skal gå en time til jobb og gå en time hjem fra jobb.
La oss bruke et eksempel fra Vesternbakken:
-barnet bor på “Ullerål-siden” av Vesternbakken og må gå ned bakken og komme seg helt bort til lyskryss Rema før kryssing vei på grønn mann mot sentrum
-barnet må holde seg på fortauet hele veien forbi Riddergården og over broen
-barnet må krysse på grønn mann ved Tippen
-barnet må krysse på grønn mann ved kirken
-barnet må krysse på grønn mann ved søndre park
-barnet må krysse på grønn mann ved gamle Ford-tomta
-barnet må krysse vei ved ny rundkjøring (ikke lysregulert)
-barnet må over broen og krysse vei ved eikli, alternativt gå under bro
-og på ettermiddagen skal barnet gjøre det samme andre veien….
Ærlig talt:
Hvor mange barn er så trafikksikre at foreldre ønsker sende de ut til dette hver dag?
Det blir nok bare enda mer kjøring av barn til skole…. og da er vi tilbake til at nye Benterud er bygget uten parkeringsmuligheter for alle foreldre som må følge barna sine inn på skolen og ikke bare kan slippe de av på “kiss and ride” på toppen av bakken.
Må du egentlig på legevakta med vond hals, eller kunne du tatt 2 paracet, lagt deg under dyna og ventet til fastlegen er på jobb?
Søndag hadde jeg nok en gang “gleden” av å benytte meg av Ringerike Legevakt på grunn av en skadesituasjon. Jeg ankom legevakten 20.45 med en finger ute av ledd, var forberedt på litt venting, ventet mye, og dro fra sykehuset med hånda i gips klokka 05.00 på morgenen.
Dette innlegget handler på ingen måte om at jeg synes det er fælt å måtte vente. Jeg vet at det er slik det er. Dette handler mer om hvorfor jeg og andre måtte vente. De som jobber på legevakten gjør jo en formidabel jobb, men når venterommet ser ut som en godt besøkt cafe på en lørdags formiddag så er kanskje legevakten blitt en sovepute for mange?
Jeg synes det burde stått et svær neonskilt på veggen hvor budskapet var:
Kan du vente, og heller gå til fastlege, gjør det!
Denne gangen så jeg små barn som virkelig trengte hjelp som måtte vente. Jeg så større barn som også måtte vente. Jeg så voksne som virkelig trengte hjelp som måtte vente. Jeg er en voksen som virkelig måtte ha hjelp, men jeg måtte vente.. og vente på hva?
Jo, vi alle måtte vente på folk som hadde ringt og fått time av en eller annen grunn. Når du ikke viser tegn til sykdom, og er inne i 5-6 minutter så er vel sjansen stor for at det ikke var en akutt grunn til at du var der? Vi måtte selvsagt også vente da ambulanser kom inn med pasienter. Det er jo absolutt helt innafor å vente på. Synes det bare er rart at mange ser ut til å se på legevakten som et legekontor de kan gå til på kveld, lørdager og søndager. Legevakt er for akutte greier. Legevakten er vel ikke for vanlige saker man skal ta hos fastlegen.
Jaja, oppfordring der fra meg altså: Tenk på om det strengt tatt er nødvendig med legevaktsbruk.
Liten personlig sak til slutt:
Jeg satt og ventet fra 20.45 og la merke til pårørende som stadig vekk ringte på døra og maste om det ikke var deres tur snart. Dette må dere slutte med og stole på at legevakten har kontroll. Det går enda saktere om dere forstyrrer hele tiden.
Nåvel.. Da klokken ble 01.00 kom en sykepleier ut og spurte oss 6 som var igjen om alle som var der hadde time. Det hadde alle bortsett fra meg, noe jeg også sa..og samtidig måtte oppgi hvorfor jeg satt der. Svaret fra sykepleier var knusktørt og litt hånlig faktisk; “vi prioriterer ikke fingre”.. neida sa jeg, men du spurte om vi hadde time og jeg svarte. Hun fortsatte med å høyt fortelle hvem som var neste etc.. uten å se noe mer bort til der jeg satt.
Sykepleier forsvinner inn på kontor, men kommer rett ut igjen, og da var det min tur alikevel. Ett blikk på hånda fra legevakt-legen og “du skal til røntgen”. Og vips så var jeg i behandling på sykehuset, 5 timer etter ankomst og 5 sekunders konsultasjon med lege.
Røntgen ble tatt, sendt på mottak for fingeren var skikkelig ute av ledd og måtte dras på plass. Det ble 3 timer venting på mottaket også, det var travelt denne natta, men her kom hvert fall en sykepleier og ga litt smertestillende.
Da det så endelig ble min tur snakket legen og jeg om hendelsesforløpet. “Søren og at du ikke kom inn med en gang da” sier legen. “Da du ankom legevakt var det lite å gjøre her og vi kunne fikset det med en gang. Kroppsdeler ut av ledd er også mye lettere å få på plass jo raskere etter skaden har skjedd det gjøres”.
Jeg klager ikke på jobben legevakt og sykehus gjorde på søndag og natt til mandag…men finner det litt underlig at ikke mottaket på legevakten vet at slike skader helst skal på på røntgen og behandles best fortest mulig.
Dette ble altså ytret av en litt eldre herremann (med avsky følte jeg) som var med i en diskusjon på Facebook, på siden til Jostein Rensel, en Krf-politiker og kristendemokrat, i dagene etter at Kjell Ingolf Ropstad ble utnevnt til ny barne- og familieminister og ikke likestillingsminister.
Den samme mannen startet “hele ballet” med å si noe ala “jeg gleder meg til vi heterofile kan starte et tog, kle oss ut og spjåke oss gjennom Oslos gater”. Denne karen viste altså null forståelse for hva Pride egentlig handlet om og i løpet av diskusjonen kommer så : “så du mener at alle legninger skal ha samme rettigheter??” og da han får til svar at det skal de selvfølgelig så blander han inn pedofili og nekrofili.
Det er ikke vanskelig å konkludere med at denne mannen må ha en eller flere litt for løse skruer, men det som er farlig er om det finnes mange som han som har et snev av den samme holdningen til mennesker som ikke er A4 mann-kvinne, og som nå får innpass på Stortinget. Dessverre er Kjell Ingolf Ropstad i mine øyne en av disse. Han har fått en ministerpost skreddersydd for seg ved at han slipper ta stilling til likestilling etc. Joda, han sier han skal jobbe for alle konstellasjoner av familier for barnas skyld, men når man i dag leser i avisene følgende:
***Trossamfunnet til statsråd Kjell Ingolf Ropstad er medlem av et forum som arbeider med å «hjelpe mennesker med uønsket seksuell orientering» til å endre seg***
***Nettverket kaller seg et tverrkirkelig kontaktforum, som har som formål å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg***
Kjell Ingolf Ropstad sier selvsagt at han ikke alltid er enig i det kirken hans står for, men har han sagt at han er uenig? Han sier hele tiden at han er valgt inn på en plattform regjeringen har satt, men det sir da ikke noe om hva han står for som menneske inn i ministerposten.
Som minister bør Kjell Ingolf Ropstad i mine øyne stå rakrygget opp og avkrefte, uten politikersvada og våsesnakk, at han mener at det skal jobbes for å endre homofile, lesbiske, bifile og transseksuelles legning. Han bør samtidig gi til kjenne til det norske folk at han som barne- og familieminister ikke har noe med hvem man elsker eller hvordan man elsker sålenge barna har det bra.
Selv om Ropstad ikke vil gå i Pride-toget bør han også gjøre det klart for sine kristenfølgere at Pride på ingen måte handler om å spjåke seg ut bare for å gjøre det.
Jeg tipper KFR milevis under sperregrensa ved neste valg om ikke de offentlige kristen-politikerne står frem og gir de gamle holdningene som nå vises enkelte steder et realt tupp i ræva.
Når jeg tenker meg om… det er kanskje like greit…
Så får de modernisert partiet og holdninger til medmennesker litt…
De kjemper for retten til å bestemme over egen kropp, samt mot frykten for hva som kommer next
Det har blitt skrevet mye i media den siste tiden. Profilerte kronikk-forfattere på “begge sider” er ute med sine betraktninger. Bloggere av ulike sorter gir også sine meninger om Kjell Ingolf Ropstad og Krf’s inntreden i norsk regjering og det de allerede har fått til.
Begrensning i fosterreduksjon og veto-rett når det gjelder bioteknologi.
Det er etter at dette har skjedd at jeg velger å bruke Ropstads egen formulering og si: “Når man har fått til en begrensning så kan man få til to”, og har da full forståelse for kvinners frykt for hva som kan hende kommer.
Det er dette som er sakens kjerne. Kvinner står ikke på barrikadene og demonstrerer fordi Ropstad og Krf har tatt vekk noe “alle kvinner gjør” hele tiden. De demonstrerer fordi Ropstad og Krf ha klart kunsttykket å få igjennom en begrensning som frarøver kvinner bestemmelsesrett over egen kropp til en viss grad, en rett som er opparbeidet over lang tid.
Jeg skjønner hvorfor kvinner nå er redde og skeptiske… for hva kommer next?
Hvilke rettigheter kvinner har er det Ropstad og Krf vil gå etter nå?
Kommer abortsaken totalt på bordet igjen? Har Ropstad allerede klar en nemd med bibelbelte-kompiser som skal være gud og jesus i en nemd slik vi hadde i gamle dager? Sitter de allerede klare med hvite frakker, pipe og en masse fordømmelse?
I et intervju med Fredrik Solvang på Nrk så svarte Ropstad mer ullent enn nyplukka bomull da Solvang forgjeves forsøkte å få Ropstad til å svare på utsagnet “jeg vil løfte frem ekteskapet i mitt arbeid for barna”, og om dette da ville bli løftet frem da med noen negativ påvirkning på andre konstellasjoner enn mann-kvinne.
Det tok altså Ropstad en dag, 1 dag, å bli en total svada og tåkeprater. Den ærlige kristne mannen snakker beint frem mer tåkete enn Støre på sitt verste; “jeg er valgt inn som barne-og familieminister og skal jobbe for barnas beste” sitter han altså og sier på tv, om og om igjen, når alle, absolutt alle, vet at mannen ikke har noe til overs for homofile, lesbiske eller andre som fraviker den oppleste og vedtatte kristne oppfattelsen av hva som er riktig.
Det da å tro at mannen og hans håndplukkede halleluja-team på stortinget kommer til å likestille (likestilling ville han jo ikke ha ansvaret for) mann-kvinne med mann-mann og kvinne-kvinne er som å tro på julenissen, påskeharen, tann-feen, gud og jesus på en gang.
Det er rett og slett en litt farlig tid for kvinner og deres bestemmelsesrett over egen kropp nå. Med Krf’s inntreden i regjering dukker plutselig opp en mengde saker de gjerne vil ha gjennomslag for som de andre regjeringspartiene kan se sitt snitt å kjøre litt hestehandel på.
Før vi vet ordet av det så er abort forbudt, pappvin forbudt, øl selges kun på polet og kun flaskevis med rasjon pr mnd, røyk og snus må hentes på eget kontor og fås ikke ut før man har snakket med en prest, sex før ekteskapet blir straffbart, kondomer fås kun på blå resept, kristendom og julegudstjeneste blir obligatorisk, kvinner må stemme det samme som mannen sin, jenter på gå på husmorskole, etc etc…
I Krf’s egen “lille røde”, altså boken der de velger og vraker blant passiarer ettersom det passer seg, så heter det i en meget velbrukt setning : “tilgi dem for de vet ikke hva de gjør”. Jeg tror neppe at norske kvinner kommer til å tilgi Krf med det første, ei heller tror jeg at Krf egentlig vet hva de har gjort.
Det er vel ikke mange som ikke har fått med seg Krf’s kronprins og abortmotstander Kjell Ingolf Ropstad sin uttalelse om at “om kvinnen kan bære frem ett barn så kan hun bære frem to”. Sånn rent bortsett fra at det er vanvidd av politikere å i det hele tatt skulle gå inn og detaljstyre eneltpersoners liv til de grader Kjell Ingolf Ropstad her legger opptil så kan jeg ikke annet enn å spørre Ropstad, Bollestad og dere andre som forfekter Krf’s budskap i denne saken: Hva i all verden vet dere om den enkelte kvinnes kropp? Hva vet dere om familiens livssituasjon?
Krf’s Ropstad, hans kollegaer og andre disipler uttaler at “seieren” de har inkassert med hensyn til begrensingen mht fosterreduksjon er en stor seier for Krf, men fremfor alt en stor seier for barna.
For hvilke barn?
De som båret frem som ikke er ønsket eller kan tas vare på? De som nå ikke blir født i det hele tatt?
For Krf;
Det dere nemlig har “vunnet” er ikke ensbetydende med at alle barn som blir unnfanget og viser seg å være tvillinger eller trillinger etc kommer til å bli født. Det dere derimot har sørget for er at de kvinner/familier som fakisk går til det ekstremt tunge skritt å tenke abort på grunn av vanskelig livssituasjon, helse eller lignende nå nærmest har fått tatt valget av Krf.
Ropstad og hans meningsfeller må, i mine øyne, være blåst i hue om de tror at en kvinne som har kjempet med seg selv og sine følelser og kommet til den vonde men kropp- og familiemessig beste konklusjon at hun ønsker forsterreduksjon fordi 2-3 vil bli uoverkommelig kommer til å velge noe annet enn fullstendig abort fra nå av.
Fosterreduksjon av friske fostre har pr nå ikke vært noe “stort problem” i Norge. Det tror jeg heller ikke det ville ha blitt om de hadde latt paragrafen være i fred. Nå derimot har Norge muligens tatt første steg bakover i tid.
Det å gå til det skritt å ta abort er et vondt valg for en kvinne og en familie. Men det er hver enkelt kvinne og familie som skal ta disse avgjørelsene innenfor det lovverket som har blitt kjempet frem. Det er ikke politiske broilere eller kristenfundamentalister som ønsker seg tilbake til gamledager.
Kvinnen skal bestemme over kvinnens egen kropp. Basta!
Dette Krf har fått til nå er dessverre første steg mot enda flere begrensinger tror jeg… og det må stoppes før det får begynt.
Religion og politikk
Jeg har sagt det før og sier det igjen: Politikk og religion hører ikke sammen. Folk flest i moderne Norge ønsker rett og slett ikke at noen gamle skrifter skal ha noe som helst med hvordan vi lever livene våre.
Og forresten…
Om ryktene om at Ropstad skal slippe å være likestillingsminister stemmer…ja da fortjener han ikke å være minister for noe slags departement.
Det er vel ikke så mange som følger ishockey på seniornivå som ikke har fått med seg at Tønsberg Ishockey nå har gått til det skritt å utestenge 4 personer fra sine kamper fremover. For de som ikke følger ishockey så tett så skal jeg kjøre en kort recap, for det som har skjedd i Tønsberg skjer og har skjedd også i andre klubber og idretter.
Det handler kort og godt om oppførsel på hjemme- og bortekamper, samt i sosiale medier. Oppførsel som skader Tønsberg Ishockey sitt omdømme. Tønsbergs styre har mottatt gjentatte klager på supporteroppførsel fra Norges Ishockeyforbund og samtidig blitt pålagt å gjøre tiltak. Klagene gjelder blant annet obskøn munnbruk, hetsing, trusler og kasting av gjenstand. Dette ønsker hverken styre eller spillere noe mer av og det har derfor endt i en serie tiltak.
Det virker på meg som om noen misforstår hvordan man best støtter sitt lag. Det er selvsagt ikke noe nytt at enkeltindivider tror at laget de følger ønsker at dommer og motstander skal hetses ut av fatning, men slik er det faktisk ikke. Det viser seg gang på gang at til slutt får klubb og lag nok og det må foretas opprydding i egne rekker. Det er jo ikke slik at om man kjøper inngangsbillett til en kamp så har man kjøpt seg retten til å hetse andre mennesker i 3×20.
Man kan jo spørre seg selv: Spiller laget mitt bedre om man roper “jævla fittetryne” hver gang man har mulighet rettet mot en dommer eller motstander? Støtter man da laget eller er hele greia en ego-tripp?
Jeg siterer en i Norges Ishockeyforbund: “Norsk lov gjelder også inne i en ishall”.
Videre må man ha med seg en enkel og grei sak; Ytringsfrihet er en fin ting, men inne i en hall kan man faktisk ikke ytre hva man vil.
Denne historien i linken over her er kanskje ufin å dra frem igjen, men den er nå engang opplevd. Den viser med all tydelighet hvorfor vi har et problem til tider i norsk ishockey. La meg legge til at den på ingen måte handler om Jutul Ishockey som klubb, den handler om noen av foreldrene og hva vi opplevde.
Hvordan skal vi rekruttere dommere?
Det som jo er et catch22 med all hets mot dommere er at dette foregår i haller, gjort av folk, med barn som tilskuere, barn vi kanskje kunne rekruttert som dommere etter hvert. Men hvem i all verden står i en hall og ser voksne kvinner og menn verbalt gyve løs på dommeren og tenker “hey, det ser skikkelig morsomt ut å bli dommer”. Så på mange måter kan dommerhetsere som klager på kvaliteten på dommere kanskje skylde seg selv… Hoveddommer Hallin og dommersjef Olsen sa i en podcast at det må være lov med førstereaksjoner og slike ting, men at vedvarende hets og trusler ikke er innafor.
Fremtiden for sporten
Det å være en god supporter i mine øyne handler om å støtte eget lag. Mest mulig av energien skal gå til å bygge opp eget lags innsats samt selvfølgelig være uenig i det som går imot, men da med reaksjoner som er såpass innafor at barnefamilier kommer på kamp (jeg har blitt kontaktet av foreldre som gjerne vil på kamp men ikke vil utsette barna sine for oppførselen til enkelte publikummere). Det er når barnefamilier kommer at vi utvider vår sport. Da begynner kanskje barna med hockey, vi får økt rekruttering både av spillere, frivillige og kanskje etter hvert dommere.
Det å være en god supporter handler om å sette laget først, ikke egen trang til å skrike absolutt hva man vil.
Jeg leste i går et intervju i TB der det ble hevdet at ishaller ikke skulle være som Nord Korea der alle klappet og marsjerte i takt. Det er selvsagt helt rett, det skal være rom og takhøyde. Men, rom og takhøyde er ikke det samme som blancofullmakt til hat, hets, sexhets, trusler og lignende.
Det man også skal huske er at det økonomiske fundament i en klubb går i dass når sponsorer begynner trekke støtten sin fordi de oppfatter supporteres oppførsel så grov at de ikke vil bli assosiert med klubben. Så kan man spørre seg selv da; Er det viktigere for meg å kunne vedvarende hetse dommer i hall/på nett enn å ha et lag jeg kan se spille kamper?
Det er selvfølgelig sånn at alle har sine meninger om hva tribunekultur er. Noen elsker tromme, andre hater tromme. Noen elsker bjelle, andre hater bjelle. Noen elsker klappere, andre hater klappere. Det er greit. Det er uskyldige greier å være for eller mot. Det er ikke det dette handler om.
