Det er kvallik-tid igjen, Narvik er involvert igjen, og kommentarene kommer igjen.
Jeg tenkte det kunne være oå sin plass å en gang for alle legge det som skjedde i fjor dødt, og heller konsentrere om det som skal skje forover nå. Bare legger til at jeg er Ringerike-mann, men synes Narvik får urettmessig tyn for hva som skjedde på sommeren i fjor. Dette er vel i grove trekk slik det var:
Narvik kvalifiserte seg ikke sportslig i fjor, de hadde muligheten men tapte på målstreken for Ringerike.
Narvik ble selvsagt skuffa.
Narvik slikket sårene sine litt før de begynte arbeidet mot en ny sesong i 1-divisjon
Narvik skaffet sponsorer etc for et 1-divisjonsbudsjett
Narvik forberedte seg for et nytt år i 1-divisjon
Forbundet innvilger ikke Lørenskog ny lisens (ca 1 juni)
Narvik får tilbud om plass i Get
Narvik ber om spilleplan som passer bedre til det budsjettet de har
Narvik får ikke dette invilget av forbundet
Narvik takker nei til deltakelse i Get på så kort varsel
Narvik tok en, i mine øyne, meget fornuftig beslutning basert på totaløkonomi for lag og klubb
Situasjonen vi er oppe i nå, dvs kvalifisering for Get-ligaen, er på ingen måte lik som i fjor. Narvik og Forbund/klubber er enige om, på forhånd, en spilleplan hvis/om Narvik klarer opprykk. Hjemmekamper torsdag/søndag mot to forskjellige lag, og bortekamper fredag/søndag mot to forskjellige lag (med opsjon på å forandre på fredagskampen hvis begge lag er enige).
Nå gjenstår bare å se om Narvik klarer kvalifisere seg.
Jeg har ganske mange ganger harselert med de som liker å mosjonere på ski på vinteren. De innleggene har jeg fått både positive og negative tilbakemeldinger på. Det skal jeg tåle. Stikker man nesa frem så kan man ikke være hårsår i veldig stor grad på tilbakemeldinger. Men, det jeg leste fra Budstikka i dag får meg til å tro at langrennsmosjonister rett og slett har mistet grepet på virkeligheten. Les artikkel ved å klikke HER.
Vinteren skal jo være en gledens tid for mange. Det hvite gullet laver ned fra himmelen og dekker skog og mark, og fra mange hjem hører man et stille “endelig”, men fra mange andre fornuftige mønsterhjem så hører man kun “faen i svarte helvete satan møkk ræva kokkos dritt” for det er jo sånn at for de fleste av oss så betyr snøen kun en hel masse arbeid. Det skal måkes. Og det må egentlig måkes før fugla fiser om morgenen.
For mange betyr det hvite gullet at de kan henge den sprekkeferdige sykkeldrakta inn i skapet og dra frem Dæhli-dressen de fikk til jul i fjor. Dressen passer selvsagt ikke lenger, men hvis de ligger på gulvet og trekker inn magen så får de glidelåsen over. De kan samtidig sette 60 tusen kroners sykkelen som de er 30 kilo for tunge for inn i boden, og dra frem 15 tusen kroners skiene de kjøpte på salg for 14 tusen i påsken 2009 og begynne preparering for en ukentlig skitur på noe rundt 6 km.
Nåvel. Frem med konkurranseskiene, spenn på, ut i naturen…. og kjeft på alle som har våget seg inn i skiløypene med noe annet enn ski av konkurransetype. Det går jo selvfølgelig ikke an å gå på ski i litt lurvete spor. De må være glass-skarpe i kantene og ikke noe huller eller slitasje. Om en hest, rev, elg eller rådyr har våget å krysse sporet så er det rett hjem for å sende brev til fylkesmannen med kopi til avisen om å få fellingstillatelse… for å ha dyr i naturen det går simpelthen ikke overens med skispor….og da må dyrene vike for på ski skal man gå… Men vi kan jo håpe at viltdirektoratet har fått snakket med alle dyrene dette året så vi slipper all denne frustrasjonen blant alle Ulvangene og Northugene som hoster seg rundt lysløypa 2 ganger i uka.
Som vi da også leste i artikkelen over så er det tydelig at de seriøse langrennsmosjonister har flere ønsker enn at folk på sko samt alle dyrene i skogen skal holde seg unna skiløypene. Barn er tydeligvis heller ikke ønsket i løypene. Da antar jeg at også voksne som ikke går fiskebein der det er ment å gjøre det er uønsket. De som ploger der mosjonistene mener man skal sitte i hockey bør nok også holde seg hjemme. Vi har jo tidligere denne vinteren lest at klassisk-gåerne nå har begynt å bli forbanna på skøyterne blant mosjonistene, og omvendt, så det anbefales alle som skal ut i marka til helgen å sette seg godt inn i hvilken stil proff-mosjonistene mener det skal benyttes den dagen du skal ut på tur. Uflaks for deg om det er en skøytedag og du kommer på skogen med ferdi smurte klassisk ski.
Det er tydelig at enkelte mener at folkeskikk det kan man legge igjen hjemme når man skal mosjonere på skogen med ski på beina. Alle mosjonister er selvsagt ikke som de som ble beskrevet i artikkelen, men bare at det var flere en 1 stk som oppførte seg som en neandertaler er skremmende.
Det er ikke så ofte jeg blir sittende å se på vanlig tv på kveldstid, men innimellom skjer det jo. Her om dagen var en slik dag. Jeg ble riktignok sittende en stund å flippe kanaler for det er liksom bare så mange ganger man orker se den samme episoden av Friends, Grensevakten, Two and a half men, Storage Hunters etc etc..
For engang skyld, og det er faktisk lenge siden, så var jeg klor hakkendes gæren og involverte kanalvandringen helt ned på tallene 1, 2 og 3 som er krinken sine numre. Etter ca 7 ganger gjennom hele tallrekka fra 1 til 23 stoppa jeg så på et program på Nrk1 som het “Hva feiler det deg?” som ble ledet av lookalik’n til bloggeren Pappahjerte.
Barn har all verdens barnetvkanaler. Ungdommen har Paradise Hotel og Ex on the beach. Voksne har sport og matlagingsprogrammer. Hypokonderne har dette programmet. Ikke misforstå, de som er med på programmet har vært reelt syke de, men det å finne frem til hva som feiler de (som 2 lag skal gjøre) er en fråtsing i diagnoser og mulige sykdommer som er rene julekvelden for enhver person med hang til å få all sykdom det går an å google seg frem til.
Jeg ble faktisk sittende å se litt på dette programmet, for i motsetning til andre type “lege-programmer” så får man ikke i dette programmet sykdommer og tilstander vist på skjermen på samme måte som i andre sykdomsprogrammer. Lagene var flinke de. Kor-laget (som sang masse) kunne bruke internett mens lege-laget selvsagt måtte finne ut av alt uten hjelpemidler.
Det var midt i dette programmet jeg kom på et innlegg jeg skrev om dagen da vår familie alle sammen var samlet i stua og holdt på med vårt og fruen og jeg tok et skjebnesvangert valg om å se på “Pinlige sykdommer på tv!. Innlegget kommer under her:
Et brunøye midt i fleisen..!!
Tirsdager er det Gallagherske hjems ikkenoedag. Ingen skal på trening, ingen skal generelt egentlig noe sted. Tirsdager er kort og god dagen da vi fire roer oss skikkelig ned og slapper av. Vi lager og spiser middag samlet, det vaskes klær og gjøres husarbeid selvfølgelig, men det er kort og godt en latsabbedag. Dessverre har tv-selskapene også funnet ut at tirsdager er en møkkadag å sende noe skikkelig på tv, så man må rett og slett konkludere med å si at tirsdager er ikkenoedagen på tv også.
Tirsdagene er ikke som før da det var Finsk fjernsynsteater klokka 20.50 på Nrk. Da vi kunne benke oss foran tv’n med saft og popcorn og se finske menn og kvinner sitte i saunan og daske seg med bjørkekvister og mumlebrumle uforståelige ting, mens vi satt med øra på stilker og forsøkte å få med oss om det ble sagt “Ei Saa Peitaa”…som jo var det eneste vi kunne på finsk utenom yksi kaksi. De finske damene hadde så mye hår under armene at de kunne knyte det sammen foran brystet og skape et naturlig puppeoppheng, og skrittet var så behåret at tilogmed Brødrene Dal hadde rota seg bort inni der.
Nåvel…
Tirsdag kveld var tiden kommet for å legge vekk alt arbeid. Legge vekk tanker på vask, rydd, regninger og annet rask og kun plante rompa i en ganske så god og bløt sofa med et glass rødt stående innenfor rekkevidde. En rask titt på tv-menyen avslørte at om vi ikke kunne samles om rusk, rask og tull fra OL så var det absolutt ikkenoe interessant på tv…..vel, rent bortsett fra Pinlige Sykdommer på Nrk3. Så avgjørelsen ble tatt, selvom gutta var i stua, spillende minecraft eller noe i den duren, så skulle lisenskronene for en gangs skyld komme til nytte. Nå skal vi se på lærerik tv. Dette kan vi vel se på sa Fruen.
Introen på Pinlige Sykdommer starter, det er musikk og endel bilder av caser de tidligere har gjort og sett. Ungene våre følger ikke med i det hele tatt, de spiller Minecraft. Vi ser byller på størrelse med tennisballer sittende på unevnelige steder. Det er snorkere med lyd så høy at Kielferga virker som en gummibåt med leketut. Det er mennesker med verkende sår som har tusla rundt med det i ti-år. Det er vorter både her og der og med behåring…heksa i Hans & Grete virker plutselig snasen. Det er folk med tenner som ser ut som de er kastet inn i munnen fra god avstand. Ungene våre får ikke med seg noe av dette. Men så starter programmet:
Case 1…
En mann kommer inn og forteller at han har hatt diare i 10 år, at han innimellom driter på seg, at han innimellom må stoppe bilen og hive seg inn i skogen og sleppe seg løs, at han har gått rundt med dette problemet i 10 år. DETTE får ungene med seg…glatt…
-jeg aner uråd….ser meg rundt… hvor er fjernkontrollen….
-legg deg på benken der borte sider den kvinnelige doktoren….så skal jeg ta en titt..
-jeg ser meg febrilsk rundt…begynner å svette…løfter på puter…Hvor er fjernkontrollen..
-men jeg er ikke rask nok…
-der…på tv… nærbilde….skikkelig zoomet… brunøyet… slettes ikke vakkert…
-ungene bare “Paaaaaaaaaaaappaaaaaaaaa…….æææææææææsj……”
-fruen bare “Jiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiim……..byyyytt kaaaanaaaaal….”
-jeg bare “hvor i svarte er den forbanna fjernkontrollen daaa….. ahh… der…!!!”
Til alle kjente og kjære; Tusen takk for at jeg fikk lære å kjenne dere. Tusen takk for alle de hyggelige ord opp igjennom årene. Tusen takk for all vennlighet og oppmuntring jeg har fått på jobb og i idretten. Men nå er det slutt. Kroppen vil ikke mer.
Hodet er tettere enn sluket på badet jeg hadde i leiligheten i Ådalsgata som måtte ha 2 flasker med spesialmiddel fra under disken, litt sånn som pornofilmene på videosenteret i gamle dager. En flaske først, skjedde ingenting, så en flaske til. Gikk i stua for å riste på hodet over idiotsluket, og akkurat i det øyeblikk hørtes det ut som ei ku rauta inne på badet og alt, tilogmed plastikken på slukrista forsvant. Jeg kunne laget mat nedi der akkurat da.
Skuldrene verker verre enn de gjorde da juniorlaget i Ringerike ishockeyklubb hadde taklingstrening på 80-tallet. Spillerne stilte seg opp på lang rekke fra mållinje til blå ca en meter fra vantet og så var det om å gjøre å komme seg fra mållinjen og opp til blå. Denne øvelsen ble aldri tatt da vi hadde kamp den nærmeste uka.
Fingrene mine verker som besatt. Det er forøvrig det eneste positive opp i alt dette, for nå verker ikke den ødelagte lillefingeren noe særlig i det hele tatt i forhold til resten av leddene.
Magen er forsåvidt ok.
Hoftene verker til de grader at jeg går med kongsbergknekk fra godstolen og nesten til toalettet. Skrittene er kortere enn skøytetaka til en dødssliten Alvarstein på Narvik. Utsiden av hoftene er så vonde at jeg tenker på om livet er no særlig dårligere uten underkropp?
Ankler og knær er i ferd med å gi seg totalt. Det knaser og knekker verre enn da jeg tråkka på handleposen og ei Wasa knekkebrødpakke lå der inne.
Det er rett og slett vondt å leve nå.
Jeg er hinsides pjusk
Lurer på hva som skjer nå temperaturen kommer opp i 38,5…
Er det flere enn meg som bare blir mer og mer lei av hvordan politikere prøver å detaljstyre alt?
Stortingspartiene Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skyldige i dette alle sammen. Noen mer enn andre selvsagt, basert på hvor mye makt de har i regjering og i opposisjon.
Men gjengs over viser de med all tydelighet at:
***Vi er politikere. Vi vet bedre enn dere. Vi, og kun vi, vet hvordan ting henger sammen. Vi vet hvordan det norske folk bør leve, og siden dere er uvitende og ikke kan ta fornuftige avgjørelser selv, så tar vi avgjørelsene for dere.
Det mener vi om saker gjeldende røyk og snus
Det mener vi om saker gjeldene alkohol
Det mener vi om saker gjeldene abort og assistert befrukting
Det mener vi om saker gjeldende fødsler og fødselspermisjoner
Og mange mangle flere saker***
Jeg vet ikke hvordan “alle dere” som leser dette tenker, men tenker dere noe ala det jeg gjør så har dere også problemer med at et visst antall folkevalgte, noen med og noen uten jobb- og livserfaring, skal sitte og lage lover og regler for det norske folk. Mye av det disse erfarne og broilerne koker opp er også hinsides for de fleste av oss.
Hva er feks logikken i at en 18 åring som kommer til kassa med ei halvflaske vodka ikke får kjøpt den fordi “dette kan bli for mye for deg vettu”….men når han da setter flaska tilbake og heller kommer med ei kasse rødvin så er det tommel opp, null stress og ikke for mye i det hele tatt.
Hva er det som gjør at norske politikere til stadighet prøver å bringe den norske abortloven opp til diskusjon igjen. En lov som et samlet norsk fagmiljø stiller seg bak? Personlig overbevisning skal ikke styre hvordan det norske folk skal leve. Det er jo feks helt bort i natta at medisinsk personell søker jobb på en klinikk som utfører abort…for så etter ansettelse bruke personlig overbevisning som en grunn til å ikke ville være med på abortinngrep..
Hva er det som gjør at norske politikere mener at de må, og har rett til, å bestemme hvordan en familie skal bruke sine rettmessige uker med permisjon? Hvor håpløse mener politikerne at norske kvinner og menn er når de går inn og detaljstyrer permisjonsuker som de gjør? Er det for å tvinge kvinner ut i jobb igjen? Er det for å tvinge fedre til å være mer hjemme?
Det er jo ikke måte på hva man som par må igjennom i en gledens tid etter at man konstanterer at graviditeten er et faktum. For etter at lykkerusen over forventet familieforøkelse kommer hverdagen brått:
Kvalme og oppkast. Halsbrann. Trøtthet. Søvnproblemer. Følelsesmessige forandringer. Treg mage. Forstoppelse. Hemoroider. Bekkenløsning. Ryggsmerter. Urinveisinfeksjon. Inkontinens. Vann i kroppen. Åreknuter. Leggkramper. Strekkmerker
Etter fødselen kommer alt det andre snadderet. Kanskje er det noen rifter i underlivet. Brystvortene blir såre, kanskje de sprekker litt. Nattevåk pga mating eller kanskje litt kolikk. Det er beinhardt.
Da er det jo ikke rart at de norske politikere endelig har hørt mannen og fra nå av innvilger mannen 19 uker til å komme seg på etter alle disse strabasene ved en fødsel (på 80%, 15 uker på 100%).
ps… ironi…
Det er altså slik nå at nye regler er innført..
Ved 80% er det 19+19 uker + 18 uker til fordeling som man vil
Ved 100% er det 15+15 uker + 16 uker til fordeling som man vil
Helt ærlig, fra en fyr som er ferdig med denne delen av livet;
DETTE ER ALTFOR KORT TID FOR MOR OG BARN
Alt det jævlige mange damer må igjennom ifm med graviditet og fødsel… og så knepper politikerne ned og ned på tilknytningstiden mor og barn har etter fødsel som er så viktig.
Det er helt ærlig ikke så hardt arbeid å bli pappa. Litt “arbe” i sengehalmen og så 9 måneder etterpå må man holde handa og en klut på fødestua. Så er det bare å være med som best man kan inntil puppen begynner bli ferdig som frokost, formiddagsmat, lunch, middag, kveldsmat og nattmat for den lille.
Har hockeyen fått for strenge regler med hensyn på taklinger?
Spillepause så det er tid for litt generelle hockeytanker..
Dette blir selvsagt veldig subjektivt, men min oppfatning av ishockeyens utvikling er at den nå kanskje har nådd sitt mål nå vedrørende dette med beskytting av spillere. Fysiske spillere synes å bli utvist fryktelig mye lettere nå enn de ble før, og det etter min mening fordi puckførendespillere rett og slett ikke er forberedt på at det kommer en gubbe som vil stoppe de.
Heads Up betydde noe før. Jeg er ikke sikker på at den strofen betyr like mye nå. Det virker å være noe yngre spillere hører dommere roper for å tydeliggjøre hvor de står.
Gang på gang synes jeg å se spillere gå en vei, se motsatt vei etter puck, motta pass og så skal de på en måte ha fri plass og tid til å flippa-floppa-vispe-vispe før de er taklingsbare. Slik er det jo ikke. Det gjelder å orientere seg før mottak og være forberedt hele tiden når man er taklingsbar.
Det er ikke rart at det ser “jævlig ut” når en spiller går med hodet/blikket ned på puck og blir taklet. Han er jo ikke med, har ikke orientert seg, er ikke klar men er taklingsbar. Det er jo bare å sammenligne med hvordan folk tryner når de uforvarende går på en stolpe eller lignende det.
Jeg har tidligere snakket endel om hvordan spillere begynte snu ryggen til motstandere i taklingssituasjoner og dermed skape en “takling bakfra” situasjon. Ishockeyen kan ikke bli sånn at vi utvikler en hel generasjon med puck-watchers fordi alle fysiske spillere blir utvist hele tiden når de prøver takle. Personlig synes jeg litt for mange spillere har fått 2+10 eller verre for takling mot hode når motspiller plutselig inn i situasjon skal gå på skøyter med Kongsbergknekk i knæra og hodet frem.
Har det blitt slik nå at flere og flere spillere dessverre ikke lærer seg å spille med tilstrekkelig oppmerksomhet og heads-up? Min generasjon spillere elsket jo å treffe på driblefantene med blikket ned på puck som kunne siktes inn og tas skikkelig. Godfølelsen da brystkassa til disse spillerne “bretta” seg rundt skulderen var legendarisk. Igjen; Er det blitt sånn nå at ungdomsspillere beskyttes i så stor grad av dommer og regelverk at de ikke lærer seg at man må orientere seg skikkelig.
Det er jo fortsatt lov å takle i ishockey. Noen ganger skulle man tro at såvel spillere, lagledere, dommere og publikummere har glemt det. Det skrikes og hoies på utvisning da spiller blir taklet i rundvant, en takling som mange av spillerne tilogmed på andre laget helt sikkert inni seg tenker “ohh…damn”..
Når det er sagt:
Takling mot hodet er en uting. Men, i min mening er det himmelvid forskjell på en takling som siktes inn mot hodet og en takling som startes som et reelt vanlig taklingsforsøk men som pga tempo og retningsforandring (denne situasjonen har alle som spiller hockey vært i) treffer helt eller delvis i hoderegionen.
Forskjellen på disse to er stor i mine øyne, og er det landets dommere og DISU må jobbe enda hardere med å skille på.
Det er ikke nok at Ringerike kommune har vært med på å bygge en ny skole (Benterud) mer eller mindre komplett uten parkeringsmuligheter for alle de som må parkere bilen for å hente/levere 1-4 klassinger som går på SFO og dermed må ha alt av tøy etc i orden, de har også da besluttet at en sentrumsskole skal legges ned og små barn skal ha en skolevei det tar dem opptil en time å gå, tvers igjennom sentrum av Hønefoss.
Kjære rådmann, kommunalsjef, ordfører, lokalpolitikere og alle dere andre som i dag skal ned til Benterud skole for å feire dere selv i deres fortreffelighet etter å ha fått bygget Benterud skole; I dag får dere ikke benytte dere av parkeringer dere har på rådhuset etc.. i dag må dere finne dere parkering der det ellers er lov.. slik vi som foreldre må. “Yrkesskolen” er off-limits..står det på et skilt. Ikke lov å parkere ved barnehage eller ved blokkene heller. Værsågod, fortell meg hvordan det gikk.
Så til skoleveisaken;
Har det blitt foretatt noen risikoanalyse for barna som skal krysse byen for å komme seg til Benterud?
Har det blitt foretatt noen risikoanalyse for barna som skal gå/krysse Hønengata opp til Ullerål?
Foreldre til barna som nå må dette;
Be om å få se rådmannens/kommunalsjefens risikoanalyser.
Jeg, som ikke engang har barn som må krysse byen på denne måten, blir faktisk provosert at en rådmann/kommunalsjef får seg til å si “vi følger bare reglene”. Hvem har laget de reglene? Dere selv? Det kan jo ikke være noen som tenker barns sikkerhet som har laget de.
Jeg er helt enig med Terje Andersen som i Ringblad ber rådmann/kommunalsjef leve et barns liv en uke i den form av at de skal gå en time til jobb og gå en time hjem fra jobb.
La oss bruke et eksempel fra Vesternbakken:
-barnet bor på “Ullerål-siden” av Vesternbakken og må gå ned bakken og komme seg helt bort til lyskryss Rema før kryssing vei på grønn mann mot sentrum
-barnet må holde seg på fortauet hele veien forbi Riddergården og over broen
-barnet må krysse på grønn mann ved Tippen
-barnet må krysse på grønn mann ved kirken
-barnet må krysse på grønn mann ved søndre park
-barnet må krysse på grønn mann ved gamle Ford-tomta
-barnet må krysse vei ved ny rundkjøring (ikke lysregulert)
-barnet må over broen og krysse vei ved eikli, alternativt gå under bro
-og på ettermiddagen skal barnet gjøre det samme andre veien….
Ærlig talt:
Hvor mange barn er så trafikksikre at foreldre ønsker sende de ut til dette hver dag?
Det blir nok bare enda mer kjøring av barn til skole…. og da er vi tilbake til at nye Benterud er bygget uten parkeringsmuligheter for alle foreldre som må følge barna sine inn på skolen og ikke bare kan slippe de av på “kiss and ride” på toppen av bakken.
Må du egentlig på legevakta med vond hals, eller kunne du tatt 2 paracet, lagt deg under dyna og ventet til fastlegen er på jobb?
Søndag hadde jeg nok en gang “gleden” av å benytte meg av Ringerike Legevakt på grunn av en skadesituasjon. Jeg ankom legevakten 20.45 med en finger ute av ledd, var forberedt på litt venting, ventet mye, og dro fra sykehuset med hånda i gips klokka 05.00 på morgenen.
Dette innlegget handler på ingen måte om at jeg synes det er fælt å måtte vente. Jeg vet at det er slik det er. Dette handler mer om hvorfor jeg og andre måtte vente. De som jobber på legevakten gjør jo en formidabel jobb, men når venterommet ser ut som en godt besøkt cafe på en lørdags formiddag så er kanskje legevakten blitt en sovepute for mange?
Jeg synes det burde stått et svær neonskilt på veggen hvor budskapet var:
Kan du vente, og heller gå til fastlege, gjør det!
Denne gangen så jeg små barn som virkelig trengte hjelp som måtte vente. Jeg så større barn som også måtte vente. Jeg så voksne som virkelig trengte hjelp som måtte vente. Jeg er en voksen som virkelig måtte ha hjelp, men jeg måtte vente.. og vente på hva?
Jo, vi alle måtte vente på folk som hadde ringt og fått time av en eller annen grunn. Når du ikke viser tegn til sykdom, og er inne i 5-6 minutter så er vel sjansen stor for at det ikke var en akutt grunn til at du var der? Vi måtte selvsagt også vente da ambulanser kom inn med pasienter. Det er jo absolutt helt innafor å vente på. Synes det bare er rart at mange ser ut til å se på legevakten som et legekontor de kan gå til på kveld, lørdager og søndager. Legevakt er for akutte greier. Legevakten er vel ikke for vanlige saker man skal ta hos fastlegen.
Jaja, oppfordring der fra meg altså: Tenk på om det strengt tatt er nødvendig med legevaktsbruk.
Liten personlig sak til slutt:
Jeg satt og ventet fra 20.45 og la merke til pårørende som stadig vekk ringte på døra og maste om det ikke var deres tur snart. Dette må dere slutte med og stole på at legevakten har kontroll. Det går enda saktere om dere forstyrrer hele tiden.
Nåvel.. Da klokken ble 01.00 kom en sykepleier ut og spurte oss 6 som var igjen om alle som var der hadde time. Det hadde alle bortsett fra meg, noe jeg også sa..og samtidig måtte oppgi hvorfor jeg satt der. Svaret fra sykepleier var knusktørt og litt hånlig faktisk; “vi prioriterer ikke fingre”.. neida sa jeg, men du spurte om vi hadde time og jeg svarte. Hun fortsatte med å høyt fortelle hvem som var neste etc.. uten å se noe mer bort til der jeg satt.
Sykepleier forsvinner inn på kontor, men kommer rett ut igjen, og da var det min tur alikevel. Ett blikk på hånda fra legevakt-legen og “du skal til røntgen”. Og vips så var jeg i behandling på sykehuset, 5 timer etter ankomst og 5 sekunders konsultasjon med lege.
Røntgen ble tatt, sendt på mottak for fingeren var skikkelig ute av ledd og måtte dras på plass. Det ble 3 timer venting på mottaket også, det var travelt denne natta, men her kom hvert fall en sykepleier og ga litt smertestillende.
Da det så endelig ble min tur snakket legen og jeg om hendelsesforløpet. “Søren og at du ikke kom inn med en gang da” sier legen. “Da du ankom legevakt var det lite å gjøre her og vi kunne fikset det med en gang. Kroppsdeler ut av ledd er også mye lettere å få på plass jo raskere etter skaden har skjedd det gjøres”.
Jeg klager ikke på jobben legevakt og sykehus gjorde på søndag og natt til mandag…men finner det litt underlig at ikke mottaket på legevakten vet at slike skader helst skal på på røntgen og behandles best fortest mulig.
Dette ble altså ytret av en litt eldre herremann (med avsky følte jeg) som var med i en diskusjon på Facebook, på siden til Jostein Rensel, en Krf-politiker og kristendemokrat, i dagene etter at Kjell Ingolf Ropstad ble utnevnt til ny barne- og familieminister og ikke likestillingsminister.
Den samme mannen startet “hele ballet” med å si noe ala “jeg gleder meg til vi heterofile kan starte et tog, kle oss ut og spjåke oss gjennom Oslos gater”. Denne karen viste altså null forståelse for hva Pride egentlig handlet om og i løpet av diskusjonen kommer så : “så du mener at alle legninger skal ha samme rettigheter??” og da han får til svar at det skal de selvfølgelig så blander han inn pedofili og nekrofili.
Det er ikke vanskelig å konkludere med at denne mannen må ha en eller flere litt for løse skruer, men det som er farlig er om det finnes mange som han som har et snev av den samme holdningen til mennesker som ikke er A4 mann-kvinne, og som nå får innpass på Stortinget. Dessverre er Kjell Ingolf Ropstad i mine øyne en av disse. Han har fått en ministerpost skreddersydd for seg ved at han slipper ta stilling til likestilling etc. Joda, han sier han skal jobbe for alle konstellasjoner av familier for barnas skyld, men når man i dag leser i avisene følgende:
***Trossamfunnet til statsråd Kjell Ingolf Ropstad er medlem av et forum som arbeider med å «hjelpe mennesker med uønsket seksuell orientering» til å endre seg***
***Nettverket kaller seg et tverrkirkelig kontaktforum, som har som formål å hjelpe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle å endre seg***
Kjell Ingolf Ropstad sier selvsagt at han ikke alltid er enig i det kirken hans står for, men har han sagt at han er uenig? Han sier hele tiden at han er valgt inn på en plattform regjeringen har satt, men det sir da ikke noe om hva han står for som menneske inn i ministerposten.
Som minister bør Kjell Ingolf Ropstad i mine øyne stå rakrygget opp og avkrefte, uten politikersvada og våsesnakk, at han mener at det skal jobbes for å endre homofile, lesbiske, bifile og transseksuelles legning. Han bør samtidig gi til kjenne til det norske folk at han som barne- og familieminister ikke har noe med hvem man elsker eller hvordan man elsker sålenge barna har det bra.
Selv om Ropstad ikke vil gå i Pride-toget bør han også gjøre det klart for sine kristenfølgere at Pride på ingen måte handler om å spjåke seg ut bare for å gjøre det.
Jeg tipper KFR milevis under sperregrensa ved neste valg om ikke de offentlige kristen-politikerne står frem og gir de gamle holdningene som nå vises enkelte steder et realt tupp i ræva.
Når jeg tenker meg om… det er kanskje like greit…
Så får de modernisert partiet og holdninger til medmennesker litt…
