Kommunal huskestue!
Jeg har tidligere engasjert meg i skoleveisaken Hønefoss/Benterud/Ullerål, dvs engasjert meg som i å mene noe om trygg skolevei for barneskoleelever. Etter hvert som jeg leser mer og mer om denne saken, samt å ha bivånet opptaket fra kommunestyret der politkere og administrasjon la seg flatere enn flattbrød så kan jeg ikke annet si enn at det skulle vært “morsomt” å se en privatperson prøve å komme seg unna med det samme.
Det å se politikere ta ansvar for, og beklage for, saker som administrasjonen har “fucket til” i manges øyne, er faktisk befriende godt. Flere burde ta til seg at man er valgt av folket, for folket.
Jeg sier som en kollega sa; I København eller Amsterdam ville man gnidd seg i henda og fått litt tårer i øynene av mulighetene med Hønengaten mht bil, sykkel, gangveimuligheter.
Nåvel…
Det siste dokumentet registrert inne i saken (siste på listen hvert fall) har jeg tenkt å gjengi i sin helhet her nå fordi jeg blir rett og slett sittende å klø meg i hue over at det er mulig det som har skjedd i forbindelse med bygging av Ullerål Skole/nedleggesle Hønefoss Skole samt dette med trygg skolevei.. Hele bøtteballetten av dokumenter (hvert fall mye av de) i saken kan leses HER <– klikk
Dette er da et brev fra de som klaget på reguleringsplanen til Ringerike kommune
Ringerike kommune, Deres saksnr: 17/2150
Kopi: Fylkesmannen Statens vegvesen Ring Blad
Merknad til håndtering av klage på reguleringsplan 433 Ullerål og Hov skole,Hønefoss 26.03.2019.
Vi viser til brev med svar på vår anmerkning. 26. juni 2018 sendte vi en klage på vedtak av detaljregulering 433 Ullerål og Hov skoler. Vi klagde på vedtaket fordi vi mente behandlingen av saken brøt med plan ogbygningsloven. Vi mente at det stred mot loven å la politikerne vedta start av bygging av ny skole før kostnader og oversikt over sikring av skolevei var belyst. Vi mente også at det ikke i tilstrekkelig grad var lagt til rette for medvirkning fra barnerepresentant og SU/FAU. Vi beskrev bekymring for at vurderinger i forhold til trafikksikring har blitt skjøvet på, helt siden 2014 da prinsippvedtaket om at Hønefoss skole skulle legges ned når Ullerål skole sto ferdig ble fattet. I klagen ba vi om at klagen ble gitt utsettende
virkning, inntil disse temaene var tilstrekkelig vurdert. Dette for å unngå å komme i en situasjon hvor man hadde kommet så langt i prosessen og derfor vanskelig kunne snu og grunnet økonomiske rammer kunne komme til å måtte flytte elever uten tilstrekkelig sikring.
3. oktober 2018 fikk vi svar hvor det ble beskrevet at vår klage hadde blitt behandlet som en hasteavgjørelse og at administrasjonen alene tok en avgjørelse om at vår henstilling til utsettende virkning ikke ble fulgt. Det ble vist til at dette var en innarbeidet praksis i kommunen. Saken skulle så sendes videre til kommunestyret for videre behandling. Vi
sendte svar på dette og beskrev at vi oppfattet praksisen som lovstridig og ikke hjemles i delegeringsreglementet. Vi bad om at kommunen henviste til konkrete eksempler for å vise den påståtte praksisen.
Tirsdag 19. mars 2019 fikk vi nytt svar fra kommunen med henvisning til to tidligere saker som de mente skulle underbygge den innarbeide praksisen og hvor det ble beskrevet at vår sak var nær ferdigstillelse og at vi snarest kunne vente politisk
behandling. Ni måneder etter at vi sendte klagen og med nye Ullerål skole langt inne i en byggeprosess til 550 elever skal altså vår klage behandles av politikerne. Det er med tungt hjerte vi ser at våre antakelser fra 2014, hvor vi var redde for at kommunen låste seg inn i en situasjon hvor utilstrekkelige skoleveiløsninger for våre barn kunne bli en realitet, nå virker å kunne bli innfridd.
Under vil vi komme med en ytterligere redegjørelse av hendelsesforløpet i denne saken fordi vi mener det er viktig at saken blir offentlig belyst, slik at eventuelle feil i kommunens håndtering av saken ikke blir en innarbeidet praksis i det videre.
Kommunen har vist til to eksempler på praksis som hevdes å legitimere det vi oppfatter som lovstridig håndtering av saken. Vi kan ikke forstå at eksemplene kan ha relevans da ingen av disse er plansaker der kommunestyret er vedtaksmyndighet, men saker der myndigheten til vedtak er delegert bort fra kommunestyret.
Den ene saken er fra 2012, altså før gjeldende delegeringsreglement ble vedtatt i 2013. Vi stiller oss svært undrende til hvordan kommunen kan finne at praksis fra tiden før delegeringsreglementet ble vedtatt skal være førende. Det gir ingen mening at tidligere praksis skal overstyre et politisk vedtatt reglement som skal endre og styre den samme praksisen.
(2012-Saken i seg selv virker forsvarlig håndtert. I saken er anmodning om oppsettende virkning imøtekommet for å sikre at ikke ubotelig skade skal skje. Denne saken er gitt oppsettende virkning. Dette er i tråd med lovens intensjon og i tråd med det vi holdt frem som forsvarlig praksis. )
Den andre saken det vises til er fra 2015 (etter 2013) og kunne vært relevant. Dette er imidlertid en byggesak der myndighet til vedtak er delegert rådmannen. Saksbehandler har, i tråd med rutinen, vurdert om saken burde gis oppsettende virkning selv om det ikke er bedt om oppsettende virkning. Det er med andre ord ikke bedt om oppsettende virkning og det er vurdert at det heller ikke er nødvendig.
I plansaker er Kommunestyret vedtaksmyndighet. Myndigheten til å vedta reguleringsplaner er så langt vi kan se ikke delegert administrasjonen. Vi anmoder om at dere ser på sakene som er oversendt og forklarer hvordan disse kan gi praksis for behandling av klagesaker der Kommunestyret er myndighet.
Vi ser at kun ledere har skrevet under saken og at ingen saksbehandlere har satt sitt navn på den. Vi er fra kommunes nettsider kjent med at kommuneadvokaten bistår avdelingene med juridisk kompetanse og stiller oss undrende til at man ikke benytter denne kompetansen til vurdering av saken når det er påstand om feil lovanvendelse og tolkning av praksis, lovstridig saksbehandling og tilbakeholdelse av informasjon.
Vi oppfatter at saken vår har blitt holdt unna politikerne som har myndighet til å vurdere saken og om den bør gis oppsettende virkning i 9 måneder. Vi gjør oppmerksom på at dersom klagen tas til følge kan dette få konsekvenser. Å tilbakeholde informasjon om dette samt om forholdene klagen omhandler oppfatter vi som lite forsvarlig.
I klagen anførte vi «Når kommunen ikke har tid og råd til å vurdere konsekvensene og kostnadene ved å sikre trygg skolevei før man bygger skolen skaper dette tvil om hvordan kommunen vil håndtere eventuelle forslag om tiltak som innebærer behov for større investeringer.»
Ut i fra den senere tids debatt anser vi at dette helt klart er forhold man skulle hatt klarhet i. Ved å behandle klagen kunne man unngått å havne i en situasjon som nå kan medføre en kostnad på over 125 millioner eller at man lar være å sikre barn. I tillegg kommer problemstillingen med barna som skal til Benterud. Foreløpig ser det ut til at kommunen forsøker å løse saken ved å la være å sikre barn. I stedet foreslås noen tiltak til 7-8% av nødvendige tiltak hvor det meste ligger utenfor kommunens kontroll og hvor tiltakene kommunen kan igangsette på egenhånd utgjør rundt 0,6% av kostnadene konsulentselskapet man brukte mente var nødvendig.
I denne saken reagerte FAU på vegne av 640 elever på mangler i grunnlaget og feil fremstilling av fakta. Slik vi oppfatter det valgte man å se bort fra disse opplysningene siden det ble hevdet at de kom for sent. Vi opplever at denne saken ikke håndteres forsvarlig og at informasjonen ikke tilkommer de som kan sørge for at den tas tak i og setter derfor også opp Fylkesmannen Vegvesenet og Ring blad som kopi-adressater for å gjøre disse kjent med at det foreligger en klagesak i
reguleringsplanen som ikke er behandlet.
Slik vi ser det kan dette føre til at skolen er ulovlig oppført. Selv om ingen vil være tjent med tilbakeføring kan dette gjøre bruk av skolen ulovlig. Forslagstiller er normalt ansvarlig og må ta risikoen dersom man velger å sette i gang bygging. Vi finner det underlig at ikke Formannskapet bør være delaktig i vurderingen av om man ønsker å ta denne risikoen med tanke på økonomiske konsekvenser.
Vi mener praksisen strider mot både demokratiske prinsipper og rettsikkerheten ved at klageretten blir illusorisk. Samtidig ser vi at igangsettingen av byggingen av skolen brukes som argument for at det nå er for sent å gjøre noe, og flere hevder også at det ikke er økonomi til å gjennomføre sikringstiltakene som nå er vist som nødvendige. Man har også allerede
forsøkt å fravike vedtakspunktene i planen om gjennomføring av sikringstiltak med begrunnelse i at en forsvarlig sikring blir for dyrt.
Vi ber kommunen ta inn over seg at de har et samfunnsansvar og forvalter et lovverk. Vi anmoder også om at det vurderes om kommunen selv er skikket til å håndtere klagebehandlingen i denne saken og vil opplyse om at det i delegeringsreglementet er angitt at klagebehandling i saker der kommunen er inhabil kan settes bort. Det har vært argumentert med økonomi og kostnader for kommunen som hovedgrunn for valg i prosessen og den
økonomiske siden kommer her i konflikt med spørsmål om helse, sikkerhet og forsvarlig forvaltning.
Med Hilsen
Marianne Endrerud og Lars Lindstøl
Så får hver og en bedømme selv om man tenker at administrasjon og kommunestyre burde stikke fingeren skikkelig i jorden og kanskje gjøre mer enn å “se på rutiner for klagebehandling” sett i lys av denne saken. Jeg sa i en kommentar noe om at det nærmest virket som administrasjonen hadde holdt denne klagen etc unna kommunestyret.. Det føles ikke som om jeg bomma veldig… Grov påstand eller ikke… bare å få den følelsen er ikke bra, hverken for meg, oss, kommunestyret eller admninistrasjon.
