Det er godt man bruker blodtrykksmedisin når man kjører bil til Bergen

Jeg går kraftig ut:

Faen skjære norske bilister; Nå må dere se te helvete se å skjerpe bilkjøringen deres!

Romjulens biltur fra Hønefoss til Bergen inneholdt

– 3 nære hjerteinfarkt

– 14 aaaaargh

– 8 ere muuuuulig

– 11 kjøøøøøøør daaahhhh

– 7 jæææævla idiot

– 9 bruuuuuk blinklys

– 8 ikke så bra forbikjøringer i ren frustrasjon

– 47 innvortes megabanninger siden liten gutt med store ører satt i bilen ved siden av meg.

Det er jo ikke bare de norske veier som dreper folk i trafikken. Det er en sterk delaktighet fra de bilister som strengt tatt kanskje ikke burde vært i trafikken. Turen fra Hønefoss til Bergen nå i romjulen var en sterkt studie av idiot-kjøring og annen pappskalle-opplegg på veien.

Trafikken går 10 km/t under fartsgrensen bare fordi det ligger snø i grøfta.

Snittmåling mellom Bromma og Nesbyen med 80 km/t grense hadde som resultat 62 km/t fordi det ligger en jævel helt der foran det ikke går an å komme seg forbi.

Endeløse køer lages av bilister som antakeligvis ikke har sett i speilet siden 2014, og som er redd for alle hastigheter over 60 km/t. Disse bilistene bør lukes ut for det er de som til slutt gjør at bilister bak dem begynner ta sjanser med forbikjøring.

Bilister som praktiserer 60-90 kjøring. 60 i svingen, 90 på sletta. Det er nærmest umulig å komme seg forbi, hvis man da ikke foretar en forbikjøring som løfter hjertet til alle involverte litt opp i halsen.

Det må være mer fokus på å lære folk å se i speilet og så kjøre til siden og slippe de bak forbi om det merkes at man ligger først i en endeløs lang rekke med biler og det innimellom kjører en forbi som så forsvinner forover.

Det er ikke bra nok å ligge i 70 i en 80 sone. Da blir de bak frustrerte, de vil forbi, og det skaper farligheter.

Kjør til siden, slipp folk forbi. Ikke sitt der i 70 km/t i 80-sonen med Vikingarna på høytalerne og nynn deg nedover dalen.

 

 

 

 

Veien til å bli norsk ;)

Tiden var kommet

Jeg har mange ganger tenkt tanken på det å skaffe meg norsk statsborgerskap og da også et norsk pass, og nå har tiden kommet. Brexit og alt det tøys og rallemikket det har medført mht pass og oppholdskort gjør at tanken på norsk statsborgerskap og norsk pass har modnet mer enn de avokadoene som alltid glemmes innerst i fruktskuffen i kjøleskapet.

Jeg har siden jeg var 15 år hatt britisk pass og statsborgerskap, men ikke norsk, og egentlig levd greit med det. Dengang var det ikke lov med dobbelt statsborgerskap, og siden jeg ikke så for meg 9 mnd tjenestegjøring i gokkmokk som noe lurt så ble jeg værende britisk.
Jeg har flere ganger tenkt tanken på å søke, men har stoppet fordi jeg syntes 3500,- var for dyrt (husk den summen til senere).

Det skal jo sies;

Jeg har jo et etternavn som ikke akkurat roper at det kommer fra et lite gårdstun i en lysning i skogen i en liten sving på Ådalselva noen steinkast ovenfor Hallingby, men tro det eller ei, litt av meg kommer derfra. Bestefar het Garntangen og var fra Ådal’n… og da er man selv også litt fra Ådal’n..

Fornavnet mitt, det offisielle som ikke er Jim, skriker jo heller ikke ådøling oppvokst på Benterud, men det er nå engang på Benterud jeg har oppveksten min.

En dag i november skred jeg så til verket.

Hentet kaffe, satte meg godt til rette, pusse fingertuppene og rensket hodet. Nå skulle det søkes.

Jeg hadde jo et lite håp om at 54 år boende i Norge, norsk mor, full norsk skolegang, og nå over 30 år ansatt, jobbende og skattende i/fra samme bedrift skulle tilsi en litt enklere vei til det norske statsborgerskapet enn alle de andre som kommer og søker lykken i Norge.. men slik er det ikke.

Jeg behandles som alle andre som kanskje mistenkes for å forsøke tuske til seg noen fordeler og et norsk pass. Her må full komplett søknad til.

Jaja..

Klikka, klikka, klikka, på all verdens greier… til og med etter at UDI kjenner igjen mitt norske personnummer jeg har hatt siden jeg kom som baby til Norge så skal det klikkes og bekreftes.

Her skal skal det svares på det meste.

Det må sies:

Jeg fatter ikke at byråkratiet behandler alle likt på dette punktet. Jeg forstår at Norge må ha standarder, prosedyrer og fullstendig sjekk for alle som kommer til landet, men når personer som meg og andre i tilsvarende situasjoner klikker seg inn, og systemet kjenner igjen personnummer, så burde det være mulig med en “light” løsning basert på antall år man har bodd i Norge.

Nåvel…

6500,- betalt for å sende inn søknad. (alt har selvsagt økt bittelitt i pris)

Politiattest bestilt (og mottatt etter 2 uker)..

Time bestilt på utlendingsforvaltningen

Så gjenstod det bare å finne papirer på at jeg kan:

-litt norsk

-litt samfunnsfag

Jeg kan ikke skryte av å stå på seierspallen i norsk og samfunnsfag fra skoletiden, men jeg får nå inderlig håpe at karakterene i norsk, fysjom-norsk samt o-fag, samfunnsfag og geofrafikk duger for å kunne tre inn i de norskes rekker.

I skrivende stund er søknaden min til behandling hos UDI. Inntil 12-24 måneders behandlingstid. Dvs, den hyggelige damen i skranken sa 12-24 mnd behandlingstid, men håpet var at det skulle gå raskere.

Jeg venter i spenning.

Oppdatering:

Dette innlegget ble startet skrevet noen dager etter jeg leverte inn alle papirer og offisielt søkte.
Det tok faktisk ikke mer enn noen uker. Min søknad må ha havnet i en «han-har-bodd-i-Norge-i-54-år-og-har-full-norsk-skolegang» haugen.
E-post er mottatt med at jeg nå er innvilget norsk statsborgerskap og at jeg ganske så snart kan steppe opp på pass-avdelingen på stasjonen og søke om det også.

Jeg feiret altså julen 2024 som nordmann.

Det var ganske likt som 2023 og mange mange før det..

 

 

“De slår ikke en som ligger nede”….

(sakset fra GD.no)

Tall pr 31.1024

-egenkapital minus 10,2 millioner

-inntekter 11,05 mill, budsjett 13,1 = avvik på 2,1 millioner

-lønn/personalkostnader 8,3 mill, budsjett 7,1mill, avvik 1,2 mill

-andre driftskostnader 7,2 millioner.. budsjett 4,9 millioner

Budsjett viste 581 tusen i pluss… realitet er 6,6 millioner i minus

 

Alle tall hentet fra referatet i GD.no.

 

Det spørres også om hvordan man igjen har havnet i dritten, og om det rett og slett er skuffet inn under teppet. Rindal lover at alt skal opp og frem.. men tall må kvalitetssikres av de som kjenner til klubben.. dvs dette kan ikke settes bort.

 

Nåvel…

Tilbake til overskriften…

“de slår ikke en som ligger nede”.

Hva skjedde med Lørenskog etter gjentatte år med økonomisk rot?

Hva skjedde med Manglerud Star etter den økonomiske fadesen?

Skal Lillehammer behandles annerledes bare fordi de har NTG?

Skal Lillehammer behandles annerledes fordi de har “navn” i klubben?

Dette er tredje gang siden 2018 at Lillehammer på konkursens rand…

 

Det er på tide at man tar tak i norsk ishockey sin stadige vanskjøtsel økonomisk på klubbnivå. Da kan ingen, og jeg gjentar INGEN klubber fredes. Jada, jeg vet at Forbundet kødda det til… men det gir da ingen klubber noen rett til å gjøre det samme.

Regelverket ligger der for å brukes. Trekk poeng. ikke gi lisens, tving lagene til å måtte begynne på nytt med et lag man har råd til å spille med hvis de har kødda det til. (og ja, jeg mener akkurat det samme om Ringerike en eller annen gang surrer til økonomien)

 

EHL og “greier”..

Ifølge klubblisensreglementet skal lagene i eliteserien rapportere 31.12, 30.04, 31.10 på generell basis, samt den 20 hver måned hvis man er på HandlingsPlan. (les gjerne hele selv HER). Paragraf 10 omhandler sanksjoner hvis klubbene bryter disse reglene.

Lag kan straffes med:

bøter

overgangsnekt

poengtrekk m/forsinket effekt (oppstart neste sesong), eksempler er:

 

Storhamar – ikke på HP –

Stavanger – ikke på HP –

Vålerenga – på HP –

Frisk Asker – på HP –

Sparta – på HP –

Lillehammer – på HP –

Narvik – på HP –

Lørenskog – på HP –

Stjernen – på HP –

Comet – på HP –

 

Så spørs det hvilke lag som har gjort hva, som har overholdt HP eller ikke… og hvilken EK-andel de har.

Stemmer rykter om boikott.. ja da er det bare å dele ut minus.. Sett eksempel.

 

og sånn til slutt:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Winter Classic : Geriatriks – Norsemen, 28 desember

Tiden er satt. Lørdag 28 desember klokka 17.00:

Norsemen mot Geriatriks i den tradisjonsrike Winter Classic.

Det blir som vanlig dette.

3 x 20 effektiv tid

Ishockey “light” regler… dvs lov å være fysisk, men ikke mid-ice/vant “bønner”.

Slagskudd kun lov alene med målvakt (dvs ingen foran skytter)

 

Geriatriks og Norsemen tar ansvar og legger årets Winter Classic til en periode i desember da 1-divisjon har en dritlang hvileperiode. Ringerike spiller siste kamp før jul lørdag 21 desember hjemme mot Gjøvik, og så er det ikke en puck med kamper før 8 januar hjemme mot Hasle-Løren. Da passer det selvsagt brillefint med en publikumsmatch lørdag 28 desember klokka 17.00.

 

Det er mange ting man som godt voksen mann gleder seg til. Våren feks, da man slipper måke snø og skrape is. Eller de mer enkle ting som ukeslutt, middag, kona/samboeren/kjæresten/unga, freddan, kald øl, våkne uten vondt i kroppen (nå er ikke det så enkelt lenger, men you get the point), trening et par ganger i uka, samhold, kameratskap, etc.

Noe av det vi ganske så mange godt voksne menn gleder oss mest til i julen er kampen om Ringerike. Winter Classic. Bataljen der romjul får være romjul en liten stund. Oppgjøret der flipp og flopp pasninger regjerer. Scoringer på isen (og latter på tribunen) sitter løst. Dragninger, finter, driblinger med og uten mening, farlige og ufarlige skudd, alt i skjønn forening.

Dette er kampen der du (hvert fall noen) kan se på og kommentere, med ord i behold, at «det der kunne jeg gjort bedre sjæl».

 

Kampen og spillerne, mener jeg, er essensen av Ringerike Ishockeyklubb bredde. Her er pappaer og trenere, tidligere divisjonsspillere, mosjonister og tidligere toppidrettsutøvere. Alle har forskjellig bakgrunn, men felles for alle er gleden over sporten og samholdet.
Noen har spilt lenge, andre ikke så lenge, det spiller ingen rolle.

Bli med på en kveld 17.00-19.00 sammen med oss. Det koster ingen ting annet enn det du måtte finne på å bruke i kiosken. Ta med deg en eller flere som klager på at de aldri ser pucken osv.. Det garanterer jeg at du gjør denne kampen. Inviter naboen på kamp. La juletre, oppvask, ribberester og annet være i fred noen timer og opplev heller dette.

Garantert underholdning !!

I en tid der topphockeyens overskrifter ofte preges litt for mye av økonomisk rot så er det en glede å være del av noe som kun er tildels rot mht enkelte sportslige prestasjoner. Tversover i sonen i halvmeters høyde, innlegg på bakre, skudd over fra kloss hold og andre underfundige greier.

…og etterpå; Bankett selvsagt

(la gå, pizza og øl, men vi kaller det bankett)

 

Dette er dagen da familie, venner, bekjente, kjærester, samboer, koner, barn, ishockeyglade, idrettsglade, nyskjerrige, osv osv kan komme i Schjongshallen og se 2 lag med ishockeyglade mosjonister nok en gang spille en kamp der man vinner retten til neste 6 måneders “vi vant” skryting og ædda-bædda.

Det koster selvsagt ingenting å se på denne matchen. De pengene kan man bruke i kiosken isteden.

 

Geriatriks stiller følgende lag:

Målvakt: Erik Sørensen

Femmer 1: Anders Eskeland, Marius Ulseth, Per Øyvind Johansen, Ulrich Falkeid, Jim Gallagher

Femmer 2: Runar Bækkevold, Trond W. Olsen, Henning Hansen, Tommy Løken, Richard Aschim

Femmer 3: Christer Jordbru, Johan Eskelund, Martin Parthaugen, Steffen Tinholt, Gabriel Rasch

 

 

 

Program for dagen:

-oppvarming 16.20 – 16.40

-kampstart 17.00

-langbord med mat/drikke når det passer etterpå

-skryt og rør om kampens prestasjoner

 

Hva trenger vi:

-dommer : fikset, 2+2 fra klubb

-iskjører : Jo Erik

-klokkefører: Aina Helltun

-speaker : Knut Helltun

-musikk: Monica Svingerud

-en til hver utvisningsboks :  Karina og Julianne

-kioskpersonale: tror det er fikset 😉

 

 

 

Dommere, Lag, Player Safety, Disu; Hvordan er dette nå egentlig igjen…

I podden TV2 Hockeyprat ble det snakket nok en gang om hendelser, rapportering, ikke rapportering, etc.. og “hvordan er nå egentlig dette?”, samt “jeg vet ikke”.

Derfor tenkte jeg å komme med en oppdatert liten sak om akkurat dette.

 

Utgangspunkt; Det dømmes 5+20 på is

I det kampen avsluttes i Hockey-Live sendes automatisk e-postvarsel til lag og dommere fordi det lagres en 5+20 i Hockey-Live.

Teksten er vel noe ala:

“Det er opprettet en Disiplinærstraff i kampen xxxxx. Dersom saksbehandling medfører vedtak om suspensjon, vil dette informeres lagleder og klubb snarest mulig. Alle involverte parter er spilleberettigede frem til annen informasjon er gitt”.

Så:

Dommerne ser situasjonen på nytt i garderobe etter kamp og bestemmer seg der, sammen med dommerobservatør om det er en tilstede, om de mener dette bør videre til Disu eller ikke.

Hvis dommerne mener det holder med 5+20 i kampen så gjør ikke de noe mer med saken. Hvis de mener 5+20 gitt på is bør sees på videre i systemet så svarer de på denne eposten. (skulle dommere mene at det ikke skal dømmes mer så kan fortsatt klubb melde inn til player safety). For EHL’s del er det lurt av lagleder å sjekke med dommerne før de forlater arena om det sendes videre til Disu eller ikke, slik at klubb ikke misser frist på å melde inn selv til PS.

Dommere sender så rapport til DISU sekretær (prestasjonsserien) eller Administrasjonen (breddeserien) innen klokka 12 dagen etter. Regel 20.7 sier at “alle omstendigheter rundt hendelsen” skal rapporteres.

Klubber og lagledere mottar epost med dommers rapport, samt informasjon om adgang til å sende inn tilsvar eller annen dokumentasjon om hendelsen (svarfrist 24 timer etter varsel er sendt). Dommerne gjør nå ikke noe mer med mindre de av Disu/Admin blir utbedt om utfyllende rapport eller klargjøring av saken.

Disu/Admin behandler så sak og avgjør om det skal gis suspensjon eller ikke. Disu skal ferdigbehandle snarest mulig og innen 48t.

DISU vurderer ut fra “Rapport om straff” fra kampens dommer, evt. innberetning fra org ledd, uttalelsene og tilsvar fra de rapporten/innberetningen omhandler og video og evt. annen dokumentasjon som er gjort tilgjengelig. Disu sjekker også om det er “Repeat offender” (suspensjon i samme kategori inneværende eller 2 foregående sesonger)

 

OBS!

Disu kan ikke vurdere sak på annet grunnlag enn saken som er kommet inn. Det vil si at om det innberettes en 5+20 for charging så kan ikke Disu behandle saken som noe annet enn 5+20 for charging.

I tillegg:

Jeg ser også kommentarer som omhandler Disu når ting skjer i kamp, som feks en gitt 2-minutter. Den har Disu absolutt ikke noe med å gjøre siden dommere ikke dømte noe mer enn 2-minuttere på isen. Skal en slik sak ende opp på Disu sitt bord må klubb melde den inn til Player Safety/Disu etter gjeldende regler.

Disu er altså ikke ute og “henter” saker.

 

Og når man nevner Player Safety:

(her er litt klipp og lim fra Forbundets sider)

PSF overvåker ikke alle kamper i EHL. Utvalget vil derfor ikke på selvstendig grunnlag vurdere hendelser de måtte bli kjent med, selv ikke i de kamper de fysisk er til stede eller ser på TV. De vil kun forholde seg til hendelser som er meldt inn fra klubb. Dette for å minske vilkårligheten for hvilke saker utvalget ettergår, samt skape like konkurransevilkår for alle.

Identifisering av hendelser som ønskes vurdert skal derfor alltid skje på følgende måte:

Klubbene som deltar i en kamp i Eliteserien Menn Senior, og som ønsker en situasjon vurdert av utvalget, skal så snart som mulig etter kampen, og senest kl 24.00 samme kalenderdag, meddele utvalgets leder at de ønsker en situasjon vurdert. Dette skal gjøres pr telefon/sms til utvalgets leder – alternativt NIHFs Dommersjef

Player Safety vurderer innmeldt hendelse: Avgjørelsen om hvorvidt hendelsen sendes videre til NIHFs Disiplinærutvalg for videre behandling skal gjøres kjent for klubb innen kl 10.00 påfølgende dag.

Utgangspunkt : det dømmes ikke på en hendelse

-Dommere/dommerobservatør kan tipse PSF. Dette har jeg ikke funnet beskrevet noe sted i noe reglement, men mener bestemt det er sagt at de har denne anledningen

 

-Lag kan melde inn til PSF.  Det er ingen kostnad i tilknytning til dette.

 

-lag kan melde Disu ihht reglement §2.A, formkrav §3. Kostnad kr 2000,- som tilbakebetales hvis det ilegges sanksjon.

 

I tillegg kan NIHF ved Forbundsstyret på selvstendig grunnlag opprette sak og ilegge sanksjon, samt evt. skjerpe sanksjoner, ref. NIHF’s Kampreglement §10.

 

 

 

 

 

 

 

 

Høy kølle eller ikke høy kølle..

Hva er egentlig regelen?

I kampen mellom Frisk Asker og Stavanger skjedde en hendelse som skapte endel snakk etterpå, noe som faktisk er forståbart, all den tid regelen for høy kølle er å forstå på noen forskjellige måter basert hvor man er på isen.

 

Dette er da hendelsen i sin enkelthet. (Ikke lett å stoppe puck på høyeste punkt). Frisk Asker målvakt spiller en oldboys-pasning tvers gjennom sonen i høyden som tas ned med kølla av Stavangerspilleren. Dommer indikerer straks høy kølle og det målet som settes godtas jo da ikke.

Stavanger prøvde protestere litt, men det døde bort ganske så fort.

Hva er så egentlig regelen?

Når det kommer til høy kølle er det fler regler å vurdere. Ved utvisning vil det være skulderhøyde på motstander. Under regel som omhandler spill med høy kølle og ikke målsituasjon står det bare «normal skulderhøyde» så her vil det være en vurdering ut i fra hvilke spillere som er involvert i situasjonen.

 

Men når spillet er i nærheten av mål så er det noe annet.

 

Det betyr jo enkelt at ifm målsituasjoner så er det tverrligger som gjelder, men på resten av banen gjelder skulderhøyde.

Det er altså ikke noe sted skrevet noe om hva en normal skulderhøyde er, (altså ikke noe som handler om en spesifikk høyde) så det blir situasjonsbetinget.

 

 

 

En liten hyllest til Engh, Bjørnstad, Bjerketvedt, og alle andre spillere som ikke havner i overskriftene

Jeg skrev i et innlegg en gang; Hvem er egentlig banens beste?  Er det han som scorer målene, han som redder alle skuddene, han som gjør drittjobbene, eller han som har assist på assist gjennom hele sesongen?

Det er ikke få ganger man har diskutert dette etter en kamp. Jeg tenker jo det er greit å dra frem en slik prat en gang til, både fordi den er viktig, men også fordi det stadig dras frem topp10 lister etc.. og da er det jo slik at “grovarbeiderne”… de havner aldri der.

Ringerike har spillere som sjelden scorer noe særlig. Det er feks backer sin aldri får spille PP. Det er løpere som heller aldri får sjansen i PP. Det er 4-rekkespillere som byttes ut straks man får  dropp i offensiv sone.

Juryen i hallen har sin mening, sekretariatet har sin, publikum har sin og media har sin. Sjelden er alle enige i avgjørelsen som blir tatt. Det skjer selvsagt innimellom, men da er det så åpenbart at det ikke kan unngås.

Det er jo gjerne slik at vi alle ser hockey med litt forskjellig utgangspunkt. Vi som spiller/har spilt selv ser med våre øyne og gjerne da med litt vekt på jobben vi selv gjorde på banen, mens tilskuere gjerne har en favorittspiller osv..

Målvakta har lett for å velges når resulatet er ettellerannet mot null. Men, har målvakta da vært god, eller har han bare stått der han skal og blitt truffet av 20 skudd i magen og thats it? Har han gjort kampviktige redninger eller er det backene/laget som har styrt avslutningsmulighetene til det andre laget godt?

Backene velges ikke spesielt ofte, og hvert fall ikke på bakgrunn av defensivt bidrag. Det hender at en back får et mål og et par pass og av den grunn velges, men sjelden ser man juryer etc som ser litt bak tallene og ser grovarbeideren sin betydning for laget. Backen som tekker skudd, som takler slik at motstandere til slutt kvir seg for å gå inn i duell igjen, som er i pasningslinjen så passet aldri blir slått, som dytter løpere unna så målvakta ser utgangen på skudd osv. I mine øyne mye av det viktige som blir gjort for at målvakten får sine gode tall.

Senteren sin jobb er blant annet å vinne dropper, men du ser ikke ofte bestemannsprisen gå til en senter med den begrunnelsen. Det må gjerne scores mål eller gis noen assister for at spesielt media skal gi 3, 2, 1 poeng. En senter som utfører sin jobb prikkfritt trenger ikke skinne i en kamp, han er tryggheten backene trenger for å stå opp på rød eller blå.. Det er en jobb som er meget viktig for et lag..og kan være matchavgjørende mht kontringer imot som ikke kommer.

Det blir gjerne slik at det er spilleren som scorer ett eller flere målpoeng på ene eller andre måten som blir kåret til dagens mann. Litt for ofte glemmes også her grovarbeideren, fore-checkeren, han som stuper inn i krigen i rundvant og graver. Det er ikke sjelden at en graver gjør en kjempejobb som resulterer i mål tre-fire trekk senere. Graveren havner aldri da i noe statistikk annet enn pluss i pluss/minus mens de tre, mål + ass + ass havner i aviser/på tv etc. Men, spillerne/treneren vet selvfølgelig hvem sin fortjeneste målet egentlig var.

Så… neste kamp du ser kamp i Schjongshallen, prøv å se forbi målscoreren og se prestasjoner.

Kanskje du blir overrasket over valget ditt?

 

Glitrende dømt i Stjernehallen, og opplærende i tillegg

I kampen mellom Stjernen og Narvik oppstår følgende situasjon:

-Stjernenspiller inn mot mål og avslutter

-idet avslutning gjøres takles han ordentlig av Narvikspiller

-målvakt redder/skudd går utenfor? og spill flytter seg opp i banen

-spillet avblåses for skadet spiller

-ingen av HD har noe på armen

-Stjernenspiller hjelpes opp og støttes ut i garderoben

(her titter jeg om og om igjen på situasjonen og ser ikke noe annet enn ei kjempebrikke rett i kassa)

-dommerne samler seg, snakker sammen, HD viser tegn til video og Narvikspiller settes i boks

-da må dommerne etter samtale ment at det kunne være en stor straff, og vil sjekke på video

(dommere kan som alle vet snakke sammen og dømme/annulere/endre før neste dropp er tatt)

-etter videosjekk kommer dommer ut og annulerer hele greia

-Narvikspiller ut av boks og spill fortsetter

Her ble jeg litt overrasket fordi jeg trodde dommere kun kunne annulere high-sticking om video viste at det faktisk var egen spiller som var skyld i high-stick tilfelle.

 

Da måtte det litt sjekking/lesing til… og jeg har nå da forstått at det skjedde en liten regelendring i fjor som gjør at dommerne kan annulere stor straff hvis video viser noe annet enn det de trodde.

Så helt gull. Video viser at det var en glitrende takling… og dommerne bruker reglene som de kan og fjerner en stor straff og spillet går videre.

 

I forbindelse med denne lesingen kom jeg over en annen regel som mange ytrer ting om på sosiale medier, men som mange (inklusive meg selv) kanskje tolker litt feil.

Slik jeg leser denne regelen så er det da ikke noe “automatisk liten disp” når man kommer inn som tredjemann.

Denne sier vel da at om A + B gruffer, og C da kommer inn som tredjemann så får C liten disp hvis A+B kun idømmes 2 min roughing hver, men om A+B idømmes liten disp så får tredjemann inn annen straff..

Akkurat denne er jeg fortsatt litt usikker på.

Jeg ville jo trodd at om A+B virkelig slåss, og C kommer inn og blir med så blir det dusjen på C også..

Dommere? 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Winter Classic 2024 i Schjongshallen

Tiden er satt. Lørdag 28 desember klokka 17.00 smeller det igjen:

Norsemen mot Geriatriks i den tradisjonsrike Winter Classic.

Det blir som vanlig dette.

3 x 20 effektiv tid

Ishockey “light” regler… dvs lov å være fysisk, men ikke mid-ice/vant “bønner”.

Slagskudd kun lov alene med målvakt (dvs ingen foran skytter)

 

Geriatriks og Norsemen tar ansvar og legger årets Winter Classic til en periode i desember da 1-divisjon har en dritlang hvileperiode. Ringerike spiller siste kamp før jul lørdag 21 desember hjemme mot Gjøvik, og så ikke en puck med kamper før 8 januar hjemme mot Hasle-Løren. Da passer det selvsagt brillefint med en publikumsmatch lørdag 28 desember klokka 17.00.

 

Det er mange ting man som godt voksen mann gleder seg til. Våren feks, da man slipper måke snø og skrape is. Eller de mer enkle ting som ukeslutt, middag, kona/samboeren/kjæresten/unga, freddan, kald øl, våkne uten vondt i kroppen (nå er ikke det så enkelt lenger, men you get the point), trening et par ganger i uka, samhold, kameratskap, etc.

Noe av det vi ganske så mange godt voksne menn gleder oss mest til i julen er kampen om Ringerike. Winter Classic. Bataljen der romjul får være romjul en liten stund. Oppgjøret der flipp og flopp pasninger regjerer. Scoringer på isen (og latter på tribunen) sitter løst. Dragninger, finter, driblinger med og uten mening, farlige og ufarlige skudd, alt i skjønn forening.

Dette er kampen der du (hvert fall noen) kan se på og kommentere, med ord i behold, at «det der kunne jeg gjort bedre sjæl».

 

Kampen og spillerne, mener jeg, er essensen av Ringerike Ishockeyklubb bredde. Her er pappaer og trenere, tidligere divisjonsspillere, mosjonister og tidligere toppidrettsutøvere. Alle har forskjellig bakgrunn, men felles for alle er gleden over sporten og samholdet.
Noen har spilt lenge, andre ikke så lenge, det spiller ingen rolle.

Bli med på en kveld 17.00-19.00 sammen med oss. Det koster ingen ting annet enn det du måtte finne på å bruke i kiosken. Ta med deg en eller flere som klager på at de aldri ser pucken osv.. Det garanterer jeg at du gjør denne kampen. Inviter naboen på kamp. La juletre, oppvask, ribberester og annet være i fred noen timer og opplev heller dette.

Garantert underholdning !!

I en tid der topphockeyens overskrifter ofte preges litt for mye av økonomisk rot så er det en glede å være del av noe som kun er tildels rot mht enkelte sportslige prestasjoner. Tversover i sonen i halvmeters høyde, innlegg på bakre, skudd over fra kloss hold og andre underfundige greier.

…og etterpå; Bankett selvsagt

(la gå, pizza og øl, men vi kaller det bankett)

 

Dette er dagen da familie, venner, bekjente, kjærester, samboer, koner, barn, ishockeyglade, idrettsglade, nyskjerrige, osv osv kan komme i Schjongshallen og se 2 lag med ishockeyglade mosjonister nok en gang spille en kamp der man vinner retten til neste 6 måneders “vi vant” skryting og ædda-bædda.

Det koster selvsagt ingenting å se på denne matchen. De pengene kan man bruke i kiosken isteden.

 

 

Program for dagen:

-oppvarming 16.20 – 16.40

-kampstart 17.00

-langbord med mat/drikke når det passer etterpå

-skryt og rør om kampens prestasjoner

 

Hva trenger vi:

-dommer :

-iskjører :

-klokkefører: Aina Helltun

-speaker : Knut Helltun

-musikk: Monica Svingerud

-en til hver utvisningsboks :

-kioskpersonale:

 

Frivillige sender meg en melding på messenger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ord og uttrykk i golf som ikke står i regelboka

Alle som spiller golf og/eller er idrettsinteressert har fått med seg mye av de reglene man spiller etter i golfen…samt fått med seg de mest vanlige ordene i golf som birdie, eagle, bogey, par etc..

Jeg tenkte jeg kunne komme med ord og uttrykk i golf som ikke står i noe bok eller på annen måte er nedskrevet, men som høres hver eneste dag på hver eneste golfrunde som spilles..

 

Foran alle disse ord/uttrykk kan man tenke seg lyden av en golfkølle som treffer en golfball…

Unntaket er der man hører lyden av et slag, svoosj… umiddelbart fulgt opp av ordet “prøvesving”..

 

Så.. hva er det man kan høre på golfbanen da? jo:

 

-tar en mulligan

-oi…

-søren..

-oiiiiiii…..

-hva skjedde der a?

-faen..

-det blei en push det gitt

-hva ere jeg driver med nå?

-se den du

-den gikk rett opp den gitt

-den ble tynn den…

-den der gidder jeg ikke lete etter..

-jeg kækka’n

-skulle du ha sett

-er det mulig å være så dårlig

-der skulle jeg langt der…

-den der er det snø på

-avinorball

-bra putt, din tur igjen

-liker’n ikke men den gjorde jobben

-hvor landa den a?

-toppa den gitt..

-det der er en LS ball

-nei… jeg skulle jo ikke dit..

-den gikk rett i rødt den selvfølgelig

-hvor mange ble det da.. hm.. en, dropp, tre, døff, innspill og tre-putt…

-hæ? gikk den for langt?

 

Det skal sies at det også sies veldig mye positivt på en runde golf, slik som;  bra slag, nydelig slag, bra putt, herlig innspill, midt i gata, rett på kaka, nice osv..

 

Har vi flere gjengangere på golfbanen?