Det å skrive og mene noe om “høyhus i Hønefoss” skulle vise seg nesten å være mer likt å pirke i en maurtue enn da jeg mente noe om foreldre som ikke oppdrar ungene sine samt de som sier schjylling, schjøttkaker, schjino etc..
Les : Oppdra ungen din selv
Les : Skjære unge mennesker i dagens Norge
Kommentarer på mitt innlegg var som forventet både positive og negative ift sak..men en ting jeg bet meg merke i var en kommentar som jeg ikke klarer lese som annet enn “jeg fikk ikke viljen min, ergo virker ikke demokratiet”.
Kommentaren sier at siden kommunestyret ikke har tatt side med de som er mot høyhus så skaper de politikerforakt.
Det er jo da jeg lurer på om innsender egentlig vet hvordan et demokrati fungerer?
I et demokrati vil man jo i alle saker det stemmes over få “vinnere og tapere” i hver enkelt sak, med mindre alle sammen er dundrende enig selvfølgelig. Det spiller da absolutt ingen rolle om kommunestyret og lokalpressen har “bedt om et folkelig engasjement”.. I siste instans er det de politiske grupper i kommunestyret som tar avgjørelsen. Akkurat på samme måte som ledere gjør etter man har drøftelsesmøter på arbeidsplassen.
I et demokrati er det slik at man stoler på at de engasjerte “tar jobben”. For Ringerike sin del er det da slik at en viss andel av befolkningen gir blanke blaffen i om det kommer et høyhus der eller ikke. En viss andel av befolkningen er meget engasjerte for eller imot, og gir uttrykk for dette. Størstedelen av befolkningen stoler på at kommunestyret tar en demokratisk avgjørelse.
I mine øyne ble det gjort i denne saken.
Men, i likhet med små unger som forsøker grine til seg godteri på butikken en torsdag ettermiddag så har altså nå noen politikere/partier tatt denne saken videre.
ps.. jeg er ikke så veldig enig i at meninger fra 1000 av 30000 er et vanvittig bra engasjement..
