Eller har politikerne bare pratet og ikke gjort noe?
Er ting like ille nå?
Det er liksom ikke nok at en masse ungdommer ble drept, skadet og merket for livet. De lever også med drapstrusler og stigmatisering fra enkelte miljøer. Komiteer og granskingskommisjoner gjorde sitt arbeid i ettertid for å fastslå hvorfor det kunne gå så galt som det gjorde. Det er nå greit. Men, har det kommet noe ut av det, eller ligger rapporten og råtner på en pult, i et arkiv, i en bunke, som en eller annen kanskje leter frem en gang i mellom?
Det er altså 8 år siden den fatale 22 juli fant sted. 8 år med sorg og sorgbekjemping fra alle involverte som mistet noen, som fikk noen skadet, eller som risikerte livet for å hjelpe. Det er 8 år siden vi satt i stua vår på Hønefoss og så facebookmeldinger om skyting på Utøya og meldinger til lokale om å reise ut til båtene sine. Det er 8 år siden vi la oss på kvelden forferdet over antallet antatt drepte…for så å våkne til et skrekktall dobbelt så høyt. Det er 8 år siden jeg snakket med en venn som hadde en kompis som var der ute med båt og som sa “Jim, dette har du ikke så lyst å høre særlig detaljert om. Kompisen min dro ut med en hvit båt… nå er den rød”..
Det har gått 8 år der vi som samfunn til stadighet hører om, leser om, og ser ofre som ikke får hjelp. Vi ser unge voksne som ikke opplever den støtten de ble lovet og som sliter veldig i hverdagen som ofre for den verste terror Norge har opplevd. Blant annet ei jente som ble skutt i filler og prøver komme seg tilbake til livet men som blir møtt med byråkrati og nav-regler.
Hadde det vært noe tak i regjeringene som har styrt og som kommer til å styre så ville ofre etter Utøya bli særbehandlet, dvs ha egne ordninger, inntil de klarer seg selv.
Men så er spørsmålet:
Hva om 22 juli skjedde i dag igjen? Ville like mange blitt drept? Ville det samme skjedd? Ville politi kommet seg ut raskere? Ville de visst hva og hvor? Ville alt gått annerledes? Har politireformen bare forverret arbeidssituasjonen i det totale?
-har sambandet blitt bedre?
-har politiet tilgang på flere helikoptre?
-har politiet tilgang på skikkelig båt?
-har politiet nok lokalkunnskap?
-har politiet nå fått det utstyr de trenger?
Etterspillet etter 22 juli avdekket en massiv svikt i det aller meste når det gjaldt beredskap for slike handlinger. Komiteen som avdekket dette laget en forholdsvis lang liste over svakheter og mangler.
Spørsmålet er: Er alt oppfylt?
Hadde jeg vært Utøya-offer eller pårørende ville jeg vært rett og slett møkk forbanna om beredskapen osv er status quo mht 22 juli 2019 mot 22 juli 2011.
Akkurat dette trenger man ikke partipolitikk til. Jeg tror hele det norske folk ville gitt tommel opp om stortinget spurte «kan vi bruke en milliard eller to av oljefondet for å gi politiet det de trenger mht beredskap?»
Er ikke ting i orden er det jo egentlig bare skamfullt.
#22juli #22 #juli #terror #utøya #tyrifjorden #politi #båt #helikopter #regjering #storting #ressurser
Slik jeg ser det, var det ikke så mye selve beredskapen det sto på, men hvordan den gitte beredskapen opptrådte, om en kan si det sånn. Jeg kommer nemmelig ikke over hvordan en hel forbannet sverm av politihelikoptere lastet med tjenestefolk bevæpnet og beskyttet ‘to the T’ surret rundt der oppe i luften fordi de så seg nødt til å ‘kartlegge situasjonen’ før de kunne foreta seg noe som helst. Og imens selv det å bistå i arbeidet med å plukke opp unger fra vannet ble ansett for å være for risikabelt for den stadig økende hærskare av tjenestemenn i full krigsmundur fylte luften, akkopagnert av tilkomne båter med likeledes utstyrte tjenestefolk. Hadde det ikke vært for at så mange turister vurderte det annerledes, til tross for at de kun var rustet med ei roåre eller to som eneste våpen, og ei t-skjorte til å demme opp for eventuelle skudd, ville antalle omkomne vært enda høyere..
Jeg provoseres grenseløst av det jeg anser for å være tjenestesvikt av værste sort, da de max skulle ha kunnet tillate seg en kjapp runde rundt øya før de kom mannssterke inn for å stanse skytingen og redde de som reddes kunne. Voldsbekjempelse er hva jeg mener er politiets viktigste jobb. De skal være trent og utdannet for å gå inn i situasjoner hvor skytevåpen er involdvert. -Det er jobben deres!!
Dette gjelder i hovedsak etaten som sådan snarere enn den enkelte tjenestemann, da disse tross alt handler på ordre, men alikevel.. mener jeg det også foreligger et viss individuelt ansvar her når det kommer til dette med å ikke ville bistå med å få de utkjørte ungene opp av vannet..