Da nakenbildet av meg ble spredt!

…av postmenn!

Det er så mye snakk om bilder og hevnporno om dagen, som jo gjorde at jeg kom på en liten sak fra før nett og kameratelefoner sin tid.

En sommer var vi på guttetur i Tønsbergfjorden. Det ble selvsagt bading uten at vi hadde med badetøy så det var bare å hive av seg fillene og jumpe uti vannet. Lite ante jeg at et kamera ble brukt akkurat før jumpingen ut i vannet.

Året etter skulle vi på guttetur igjen. Invitasjoner måtte jo sendes ut må vite. De ansvarlige for utsendelsen fant da ut at "hey, det bildet av Jim på vei ut i vannet blir fint som forside på invitasjonen". Som tenkt så gjort…og når da i tillegg invitasjonen ikke ble puttet i konvolutt men heller printet på et A3 ark og så brettet til A4 med bildet ut og skriften inni så var det i boks.

Denne invitasjonen skulle da sendes til ca 30 unge menn. Problemet var bare at komiteen hadde bare adressen til 13-14 av de. Et lyst hode fant da ut at "Hey, vi bare legger invitasjonene i hjørnet i baren på Alfred for der er jo gutta innom hele tiden".. Som tenkt så gjort… og dermed lå jeg og sossisen med Keegan-hår til allmenn beskuelse i baren i flere helger på rad..

Så; I 97-98 engang så gikk postmenn rundt med et A3 stort nakenbilde av undertegnede. Bildet viste meg i lett gående positur på svaberget på vei ut i vannet. I tillegg fikk man så kjøpt øl med nogo attåt i baren på ærverdige gamle Alfred i Hønefoss.

Tur ble det.. Alle fant jo invitasjonen sin…

Når du ikke er en toppblogger..

Det kan sikkert være meget gunstig å være en toppblogger økonomisk men sånn bortsett fra det…

-så slipper du å stå opp om morgenen, fikse utseendet, for så å legge deg igjen og late som du ser sånn ut hver morgen på den sedvanlige våkne-selfien.

-så slipper du å dandere og presentere frokosten flottere enn glansbilder før du gafler innpå.

-så slipper du å rydde soverommet og re opp senga før du tar antrekks-selfier og blogger et innlegg om hvor vanskelig det er å finne noe å ha på seg hver dag.

-så slipper du å bruke 3 timer på treningen fordi du må ta bilder til alle sosiale medier du kan tenke deg bare du tar i et treningsapparat samt at det må blogges et innlegg i etterkant med treningen friskt i minne.

-så slipper du å late som du er sunn -og blogge om det- etter trening når du mye heller vil på mækkern og kyle neppå milkshake og Bigmac.

-så slipper du å ta bilder av og vise hva du skal spise til middag hver dag.

-så slipper du å vrenge hodet hver eneste dag for å komme opp med et nytt innlegg som skal fenge klikkerne dine.

-så slipper du å grine på nesa hvert år da Paradisebloggerne inntar tronen i 4-5 uker og stjeler månedslønna di.

-så slipper du å lese i avisene om tabbene dine, tabber som andre og gjør men som forbigås i stillhet.

-så slipper du å ta ligge-i-senga-og-si-god-natt-selfie før du står opp igjen og tar på sovetrusa og den gamle t-skjorten du bare må ha på.

….og så er det morgen igjen

Lusevask ungene deres for f***

Det er ikke flaut å ha lus….det som er flaut er å ikke gjøre noe med det!

Jeg er møkk lei folk som ikke gjør jobben!!

Like sikkert som at det hvert eneste år kommer en lapp i sekken til ungene om den fantastiske skidagen er det at det årlig kommer opptil flere lapper/meldinger om at “det er lus på skolen” eller “det er lus i barnehagen”. Denne lappen utløser akkurat samme reaksjon som innkallingen til tannlegen gjør med tennene.

I det øyeblikk du leser lappen/meldingen så begynner det å sitre i håret. Du begynner umiddelbart å klø mer eller mindre over hele hodet og tenker straks at “æsj…jeg har det”. Sakte men sikkert begynner den verste kløingen å avta men så lenge lappen er innen synsvidde så føles det som ei maurtue er anlagt på hodet. Lappen sier at alle må sjekke alle ungene for å kunne ta knekken på det man kan, så da er det frem med lusekammen som ligger i grandiosaluka på ungkarsfryseren etter forrige lapp og gjennomgang og så stride til verket.

Finner man ikke noe så er jo det flott. Finner man noe så er det bare å se til å få kjørt kur på håret til hele flokken bare for sikkerhets skyld. Det er ikke vanskelig å gå på apoteket. Det er ikke vanskelig å vaske håret med shampo. Det er ikke vanskelig å følge beskjed om å sjekke håret og gjøre noe med det.

Det som er vanskelig er å vite om at folk gir faen…

Lus er noe forbanna møkk som vi kan få sendt til de evige jaktmarker i mye større grad enn vi gjør nå, men da må vi som voksne gjøre jobben når lappen kommer.

Hm…kan man kjøpe shampo på apoteket mot skidagen mon tro…

 

 

8 easy steps for å ace nynorskeksamen!

Den evinnelige diskusjonen om nynorsk og bokmål er i gang som aldri før. Nå i det siste fordi selve oppgaveteksten på eksamen var mer full av feil enn Donald Trump er full av bull. Nåvel, jeg tenkte jeg kunne komme med mine 8 informative easy steps for å ace nynorskeksamen mer eller mindre med venstrehanda på ryggen og panneluggen helt uten svettedråper.

Nåvel, her kommer 8 easy steps for å toppe heile driden  !!

 

1) Flere netter med god natts søvn er viktig i forkant.

2) En god og lang varm dusj på morgenen.

3) Kjøp inn god mat og godt drikke.

4) Møt opp presis.

5) Vær forberedt med blyanter og penner.

6) Les oppgaveteksten nøye og velg enkleste drøfteoppgaven

7) Besvar hele eksamen på bokmål på kladd

8) Før inn og sleng på noen ein, eit og ararar her og der for å få det til å se nynorskt ut.

 

There you go…som det heter på dialekt..

#norsk #nynorsk #eksamen #skole

8 udiskutable fakta om barnevern og fosterhjem!

Det er lite som skaper mer diskusjon, irritasjon, harme, vrede, oppgitthet, etc… både positivt og negativt som samtaler vedrørende barnevern og fosterhjem gjør om det skjer på nett eller i person. “Alle” har selvfølgelig sin mening samme om de vet noe reelt eller ikke. Det som syder gjennom i alle diskusjoner/debatter/kommentarfelt er en utpreget sort/hvitt holdning i tilnærmingen til dette særlig blant de som tydelig har en negativ relasjon til barnevernet. Jeg har tidligere skrevet denne : Ja, vi er et fosterhjem!! som er en kritikk til de som mener å vite min/vår personlige motivasjon for å hjelpe i dagens samfunn når samfunnet har spurt om hjelp. Les den gjerne og les deg gjennom kommentarfeltet så ser du hva jeg mener med sort/hvitt-holdning. Jeg måtte jo da følge opp med denne : Fosterfamilier er griske, de tenker bare på penger! Det ble ikke like mye “ståhei” rundt det innlegget. Muligens fordi enkelte kritikere følte seg truffet?

Det har jo nå gått en stund siden jeg skrev de innleggene og jeg/vi har lært mye om oss selv, barnevern og fosterhjemstjenesten. Det er udiskutabelt at det forekommer mye både på godt og vondt på begge sider hvis man kan dele inn partene her i sider. For oss har dette utelukkende handlet om barn og barns velferd, ikke om voksne og deres forbannelse av barnevernet for å for eksempel ikke gi de enda en sjanse.

Nåvel: Her er 8 udiskutable fakta om barn,foreldre, barnevern og fosterhjem!

1 – Barnevernet har ikke alltid feil, men de har ikke alltid rett heller.

2 – Barnevernet skal verne barn, ikke foreldre.

3 – Det finnes mange som ikke er skikket til å være foreldre.

4 – Barn skal ikke leve i hjem med rus, misbruk, etc..

5 – Foreldre vil nær sagt aldri være enig i at de er dårlige omsorgspersoner.

6 – Barnevernet prøver å hjelpe foreldre i hjemmet, men mange vil ikke ha hjelp.

7 – Fosterhjem eksisterer fordi barn trenger det.

8 – Barn trenger fosterhjem, ikke omvendt.

Det er dessvere slik at det finnes råtne egg i alle lag i samfunnet. Det finnes råtne egg blant foreldre. Det finnes råtne egg i barnevernet. Det finnes råtne egg i fosterhjem. Dette er jo da noe vi alle bør jobbe med å avdekke og avsløre slik at det ikke fortsetter å være slik.

Det er dessverre også slik at det finnes så mye vondt for barn der ute.. vondt som foreldre og nær familie faktisk utøver. Skal barn måtte behøve å oppleve dette? Skal barn på grunn av sin biologiske lojalitet til foreldre behøve leve i misbrukshjem? Skal barn måtte klare seg selv fra ung alder fordi foreldrene ikke orker, ruser seg eller ikke bryr seg? Jeg har selv erfart foreldre som mener at når barna er 12 så får de klare seg selv fordi det er så tungt å stå opp om morgenen. Jeg vet om barn som kun var sporadisk på skolen helt fra 1 klasse-start fordi foreldre ikke orket følge opp. Skal barn egentlig leve sånn? Hva skal storsamfunnet gjøre når de samme foreldre år etter år ikke utøver sin “omsorgsplikt” for sine barn? Er ikke det å ikke følge opp for eksempel skolegang fra barna er små en type “misbruk” og total svikt i omsorg?

Ja, det er riktig det som sies. Barn har det best hos foreldrene sine.

MEN, og dette er et stort MEN:

Da må foreldrene lage et hjem som er trygt og godt for ungene.

Basta!

Hvorfor norsk ishockey blir stor så sakte!

Atter en gang er hockey-dødaren Esten O. Sæther ute med "leppa" i en kommentar i Dagbladet der han synser og skriver om norsk ishockey og grunner til at vi i den norske hockeyfamilien ikke er større enn vi er. Han bruker en gallupundersøkelse for å vise etc som jo er greit nok men drar så inn Rosseli-saken igjen liksom som en forklaring. Det må han jo selvsagt gjøre, men det er synd han får lov for den saken har jo ikke noe med dette å gjøre i det hele tatt.

For å kunne prøve å skjønne hvorfor norsk ishockey har den oppslutning, rekruttering og fan-skare som den har så må vi nok mye lenger enn langt bakover i tid for å plassere litt ansvar. Det er nemlig slik at Ishockeyen i Norge har ikke bare kjempet en David-Goliat kamp i landskamper, Ishockeyen har også måttet gjøre det opp imot norsk media og det norske idrettsmiljø samt idrettsinteressert publikum.

Det er jo dessverre slik at der media, kommentatorer og journalister har sleika alt fra skituppen til lortefestet på samme hvilken skiutøver som har prestert nasjonalt og internasjonalt så har norsk ishockey måttet kjempe for hver eneste lille centimeter med positiv spalte- og tv-plass helt fra jeg var liten hockeyinteressert guttunge på 70-tallet opptil nå for et par-tre år siden da sportskanalen startet sine sendinger.

Jeg forbanner den dagen for mange år siden da NRK sjefen fant ut at de ikke skulle vise hockey i sin helhet mer. Jeg forbanner den dagen da sportssjefen i NRK fant ut at "vi viser 2-3 av målene men alle gruffene/slåsskamper hvis det er noen". Jeg forbanner all papirmedia (var jo ikke Internett da media la grunnlaget for den dårlige rekrutteringen) som og mente slåssing skulle ha spalteplass men resultatet kun trengte en notis. Jeg er lei meg på vegne av alle som tror at ishockey er en "sånn" sport. Jada, NHL har sine greier. Jada, det koker over en gang i mellom. Men sporten er ikke slik. Hvorfor går media hele tiden i slåsskampfella?

Jeg hyller den som tok avgjørelsen om å starte med hockeyekstra. Jeg hyller jobben Siri, Ole Eskild, Geir og alle dere andre har gjort og helt sikkert kommer til å gjøre for å positiv-snakke hockeysporten slik dere gjør. Jeg hyller all den jobben vi alle gjør for å vise at ishockey er en sport som ikke er slik som media har forsøkt å fremstille nå i hvert fall de snart 40 årene jeg har vært aktiv spiller og tilskuer.

Det er min ærlige og oppriktige mening at sensasjons- og overskriftsultne redaksjonssjefer over mange mange år har vært med å holde rekrutteringen til norsk ishockey nede. De har fokusert på de små hendelser og ikke på sporten i sin helhet. Hvilke foreldre sitter vel og ser på sportsrevyen der det fokuseres kun på gruff mellom 2 voksne menn, ser på hverandre og sier "Denna sporten nå lille hansemann begynne med".

Norsk ishockey jobber beinhardt med rekruttering og holdninger. Ishockey er en tøff sport, men den er også en ærlig sport. Vi vil ikke ha juks og fanteri i denne sporten. Min oppfordring til lokal media rundt omkring i Norge: Besøk hockeyskoler, hockeyakademier, lag reportasjer fra miniputt-turneringer, lag reportasjer fra U12 kamper, skriv om ishockey med et åpent sinn og ikke med en forutinntatthet om at det bare er "bøller" som driver med denne sporten.

Vi fortsetter uansett med vår jobb. Vi tror nemlig på denne sporten.

17 mai for ungene my ass…

La meg slå det fast en gang for alle: Det vi gjør på 17 mai er absolutt ikke det ungene ville valgt.

Leste en artikkel om en pappa som var møkk forbanna over å måtte stå parkeringsvakt på skolen istedenfor å kunne være sammen med ungene sine på 17 mai og da svaret på denne forargelsen fra komiteens leder. "Vi gjør jo dette for ungene sånn at de får det som de vil ha det" var budskapet hans.

Vel, FEIL !!!

Vi gjør dette fordi en eller annen brødgjøk fant ut at sånn og sånn må vi jo gjøre på 17 mai og så har det bare ballet på seg.

Hadde vi feiret 17 mai for ungene, feiret slik de vil, gjort alt på ungene sine premisser så hadde toget gått 500 meter før alle fikk hver sin is og brus og dro hjem. Ikke en eneste kjiperud lang tale hadde de måttet lide seg gjennom. Vel hjemme hadde de fått enda mer brus, is, vaffel, pølse, etc før de hadde hivd på seg shorts eller lignende og daffet resten av dagen.

DET hadde vært 17 mai for ungene!!

Gnagsår, venting og kvalme…

Det er 17 mai igjen

Så er dagen igjen kommet. Dagen da vi skal feire Norge med å gå i tog, spise is, pølser og koteletter samt drikke så mye brus at kullsyra får øreflippene til å sitre helt til øyelokka glir igjen av utmattelse en eller annen gang på kvelden.

Dagen starter selvsagt i vill panikk i de aller fleste norske hjem fordi ikke bare har bunaden krympet siden i fjor og bunadsskjorta tydeligvis reist på tur alene et sted, men klærne som ungene skal ha på seg er og enten brukt, for små eller griset til allerede før de er på. De klærne som er rene og skal brukes må jo selvsagt strykes, for det glemte man jo dagen før, så strykejernet må jo da finnes på det lure stedet man la det på morgenen 17 mai i fjor.

Endelig ut døra og innstappet i bil så er det å finne en parkering nede i sentrum som er nyttig for avlevering og avreise i etterkant av barnetoget. Barnetoget som man venter og venter og venter på, vinker og roper litt hurra-hurra til samt legger merke til at det og det korpset har øvd inn mer enn gammel jegermarsj fra i fjor. Når så alle har passert begynner den sedvanlige letingen etter ungene i parken der toget stopper.

Etter barnetoget begynner fråtsing i is, brus, pølser og annen grillmat. Dressen begynner å bli ubehagelig å ha på, bunaden blir tung og varm, penbuksa til ungene har fått kledelig grønske på knærne etter en sklitakling av lederen i potetløpet. Minstemann har grini til seg styltene ørten ganger samt bæsja og tissa på seg to. Sakte men sikkert begynner den obligatoriske feiringen å avta og man kan begynne å glede seg til å komme hjem, hive av seg habitten og ikle seg grilldress og kosegenser. Det å få av seg penskoene kan forøvrig sammenlignes med å ta av seg slalomstøvlene etter en lang dag i bakken.

Det er selvsagt grilling til middag og kvelds, man har jo kjøpt inn for å mate 15 stk i ei uke virker det som.

Så er det tid for dagens høydepunkt.

Hockeykamp på tv.. 🙂

God 17 mai alle sammen 🙂

Man må ha et toppblogger-tryne..!

Et som virkelig inviterer leseren inn 🙂

Et bilde som virkelig sier alt..

Som sier noe om hvem du er..

Som sier kom og ta meg..

Men ikke ta akkurat der…

Som setter leseren rett i fokus..

Som bringer leseren rett inn i ditt univers..

Som viser hvem du virkelig er og hva du vil..

Som er deg..!!

Unnskyld for dette siste bildet. Jeg har gitt beskjed om at det ikke skal knipses når jeg ser dust ut…

Da jeg var ung, da hadde vi bare 5GB data inkludert på telefonen..

….og vi måtte ta buss til skolen!

Etter å ha blitt kalt bakstreversk og en grinebiter uten vilje til å ville ta inn over seg eller lære noe om det norske språks påståtte evolusjon og utvikling i kommentarfeltet i dette innlegget “Skjære unge mennesker i dagens Norge!”  som jo kort og godt handler om at jeg misliker at noen/mange sier sjøtt, sjino, sjedelig,etc istedenfor kjøtt, kino, kjedelig, etc… men også etter å ha fått massiv støtte av mange lesere i samme innlegget så fant jeg meg plutselig sittende å fundere på hva de unge i dag kommer til å si til sine barn da de blir gamle.

Vi, altså vi voksne i dag, har jo hørt de eldre snakke om at da de gikk til skolen, for gå måtte de året rundt, måtte de vasse gjennom metervis med snø på vinteren, litervis med regn på høsten, bratte oppoverbakker, sleipe nedoverbakker, meslinger, kusma og stort sett alt annet som kunne være en hindring på deres vei. Vi har blitt fortalt om en hverdag uten radio og tv, en hverdag uten telefoner, en hverdag bestående stort sett av jobb og slit og lite lek. Det var ingenting som var slitsomt eller som var verdig en “orker ikke, jeg er sliten” uttalelse. Vi vet jo at mesteparten av det de eldre snakker om bare er vrøvl og tull selvsagt men noe av det de sier er jo inne på det som var reelt og.

Vel vitende om alt dette så kan man jo ikke undre seg på hva dagens unge kommer til å huske da de selv sitter i stua si som 60-70-åringer og skal fortelle barnebarna sine om den tiden da de var unge. Jeg har nevnt noe om hvordan det var da jeg var “ung” i “Da AC/DC var heavy metal”…men det blir nok ganske så annerledes da unge i dag skal fortelle om sin barndom..;)

-Da jeg var ung så måtte vi ta buss til skolen…og ikke en sånn fin en med tv og toalett nei…en helt vanlig buss…

-Da jeg var ung så hadde vi bare 79 tv-kanaler hjemme.. ikke 2118 som dere unge har i dag nei…

-Da jeg var ung så hadde vi bare en fiberlinje med 50/50 hastighet inn i huset….ikke en fiberlinje hver oss som i dag nei…

-Da jeg var ung hadde vi bare 5GB datatrafikk inludert på tlf i noe som het et abonnement.. det var ikke fritt som nå nei…

-Da jeg var ung så hadde vi bare en telefon, en mini-ipad, en ipad og en stasjonær pc hver…

 

Mine Topp10 innlegg <— klikk