Den dagen flau fikk ny betydning!
Det hender jo en gang imellom at tilogmed menn får vondt der man helst ikke skal ha vondt. Men, som mann løser man jo også dette problemet som man løser alle andre kroppslige problemer, man gjør ingen verdens ting og bare håper at det går over av seg selv. For til lege går man bare under sterk tvang eller hvis legen krever det.
Kroppen min innkalt til EU kontroll!!
Det hadde seg da altså slik at undertegnede for noen år siden plutselig fikk smerter der man helst ikke skulle få smerter og av den grunn hadde litt problemer med å sitte. Det å gå på do kunne sammenlignes med extremsport samt at papirarbeidet måtte utføres med så lette bevegelser at man med de samme hendene kunne klappet en mygg på ryggen uten at den hadde fått så mye som knekk i knea engang. Å sitte på kontorstolen ble en aerobic øvelse der den ene skinka alltid måtte henge utenfor stolkanten. Men, som alltid gikk det i dass med de gode løsninger etter hvert…
Denne dagen var en spesiell smertefull morgen. Det gikk greit å komme seg opp av sengen, late som om alt var bra, gå ut i bilen og dra på kontoret. Så gikk alt til helvete. I et ubetenksomt øyeblikk satte jeg meg på stolen med begge skinkene i pur glede over å ha fått til noe i Tekla og kjente umiddelbart at det skjedde noe. Det var plutselig ikke vondt å sitte lenger, det var bare vått.. En rask sjekk viste at bortimot fire liter blod allerede var på plass i bukseraua. Som en ekte mann, en problemløser, tørket jeg bare alt og gikk tilbake til kontoret for så å snu og gjøre samme prosess på nytt. Det var på dette tidspunkt det begynte å demre: Dette kommer ikke til å fikse seg selv…jeg må til lege..
En mann og hårfjerning i intime soner!
Der jeg stod på venterommet og ventet var jeg fortsatt optimist på vegne av å komme til en lege som hadde sett flere manneromper enn Jan Thomas og Per Sundnes tilsammen…men optimismen tok en bråslutt da en blondine på ca 30 kom ut og ropte opp navnet mitt. Hun hadde sikkert strutterompe og store pupper og men der og da fungerte faktisk ikke hjernen lenger.. Inn på legekontoret bar det og så måtte man fortelle til blondinehuslegen hva som var problemet.. “Nå skal du høre her… Atte…” Resten av den samtalen tror jeg har etset bort. Det tok ikke mange sekunder fra jeg fortalte hva som var problemet til jeg lå bukseløs med rompa rett opp i været, hørte smakk-smakk da blondinen tok på seg gummihansker og følte flauhetsgraden stige til over noen kjent skala da hun bretta skinkene tilside for å ta stjerna i nærmere øyensyn. “Jada, dette er en “cyste” (husker ikke, ikke hemoride) som har sprukket og som sitter akkurat i kanten og må skjæres/skrapes bort” fortalte hun. Så bar det inn på behandlingsrommet da…
Nok en gang av med buksene og opp på bordet. Nok en gang smakksmakk da et par hansker kom på og så fikk jeg beskjed om at nå skulle jeg stikkes med sprøyte, bedøvelse.. Jeg kan da fortelle at å få sprøyter baki der ikke er no særlig…og noe særlig er heller ikke å høre en ny kvinnelig stemme midt i seansen si “Vi vet det gjør vondt, men det tåler vel sånne tøffe hockeyspillere som deg”.. Flauhetsgrafen tok nå en Flåklypa-vending og spratt ut av toppen av skalaen.. En ting er å bli gjenkjent for sine sportslige bravader, noe annet er det å ligge med ragget i været og skjønne at det står en eller annen kjenning bak der og holder skinkene dine fra hverandre. Nåvel, etter en stund gjorde blondinen greiene sine og kutta og skrapet bort “cysten” for deretter å fortelle at dette kom til å gjøre vondt etterpå fordi hun “hadde tatt et grepa tak”… Videre instruks var å dra hjem, ligge stille samt sitte med rompa 2-3 ganger om dagen i vann og medisinsk grønnsåpe…
Så kjære leser..
Tenk deg en liten balje. Tenk deg den fyllt med vann og medisinsk grønnsåpe. Tenk deg den stårnde på baderomsgulvet. Tenk deg en naken mann på 100 kilo sittende oppi baljen lesende på en bok. Tenk deg dette flotte synet 2-3 ganger om dagen. Dette synet kan vel kun måle seg med de beste slow-mo løpescenene i Baywaych i sin tid.
Heldigvis var jeg mye alene de 2 første dagene etter mitt famøse besøk til legen. Og heldigvis er det ikke tatt noen bilder av denne seansen..
