Nå kan det selvsagt argumenteres med at dette er år 3 i toppen av Norsk ishockey, men jeg tenker at oppholdet i Get var en liten test for Ringerike, en test de lærte mye av både lagmessig og administrativt.
Sesongen i fjor ble derfor den sesongen der Ringerike skulle sette ut i livet alle de ting man lærte av.
Sesongen ble kronet med 45 poeng, 8-plass og sluttspill. Det var en opplevelse for alle, en opplevelse vi alle satt pris på. Den karamellen ble behørig sugd på en stund, men nå er det slutt. Nå er vi i gang igjen. Nå begynner det jeg kaller den vanskelige andre-sesongen.
Nå er det Ringerike som har noe å forsvare.
Det å bli 8 eller bedre denne sesongen blir tøft. Grüner og Manglerud jakter på det samme.
Lagene kjenner nå Ringerike bedre. De vet at å skli rundt på ei skøyte og ikke være påskrudd ikke gir poeng mot Ringerike. De vet at powerplay er noe man må prøve unngå gi eksempelvis Åslin, Pappalardo, Ryttar for mange sjanser i..for da blir det mål til slutt.
Det er nok ingen sjanse for at Ringerike skrider til verket med noe annet enn en ydmyk tilnærming. Ringerike er fortsatt en «ny» klubb i øverste liga i Norge. Det å hente samme sum poeng som i fjor krever at hele laget er 100% påskrudd hele tiden. Det krever disiplin på is og benk slik at ikke motstandere får spille overtall mer enn høyst nødvendig. Det krever også en liten dose «flaks» i avgjørende faser av kamper. En stang ut istedenfor stang inn osv. for motstander og da omvendt for Ringerike.
Schjongshallen er klar. Administrasjonen er klar. Frivillige på kamper er klare. Sekretariatet er klare. Spillerne er klare.
Det er 3 uker til poengene skal begynne deles ut. Ikke legg all verden i resultater frem til da. Der er først da man lukter poeng at de siste 5-6 prosentene med innsats og offervilje kommer.
Slik er det bare.
Vi er heldigvis ikke på laget.. Men vi har fine gul-svarte drakter vi og 🙂