Den fantastiske lykken !!

Geriatriksredaksjonen kan ikke annet enn å humre litt over gårsdagens snakkis prompetrusen.  Det er vel heller ingen overraskelse at fort kom det påbygg med prompetanga som delte fisen i to, tåfissokker, armhulesvetteskjorter osv osv.. og humringen fortsetter egentlig bare i større grad da Redaktøren blir sittende å tenke på alle disse morsomme, vonde, deilige, pinlige, forløsende, flaue og vanlige kroppslige funksjoner vi alle opplever og har opplevd dog uten at de aller fleste prater så veldig høyt om de..

Nesten alle har vel en i familien, gjerne godt voksen, som ler så de griner da en eller annen slepper ei skikkelig due midt i familieselskapet… som ligger krumbøyd i latter da en av ungene midt i jule-skoleavslutningen knekker ett ben litt opp, får et skikkelig flott uttrykk i ansiktet og lar en rakkarøkare akkompagnere Oh jul med din glede…

Nåvel, Redaksjonen humrer videre…

Du har kjørt i mange mil. Bilen er full av folk. Du har holdt en sur en inne i ganske så mange mil. Du kan ikke vente med å få stoppa bilen. Lykken er å gå litt bortover fortauet vekk fra bilen og med hvert skritt du tar så slippes en liten fffffffff inntil magekrampene begynner å avta.. Da du så returnerer til bilen så håper du bare at eimen er borte…for du har jo ikke kjøpt den fantastiske prompetrusa du har hørt om…

Problemet er jo bare at da du har fått all denne flotte luften ut av magesekken og ut i enten stratosfæren eller inn i magasinet på prompetrusa så begynner jo magen å boble fordi det begynner røre på seg… og du får et akutt behov for å finne et toalett… og jo lenger tid det går jo værre blir det.. og ikke tør du prøve å fylle opp prompetrusa mer heller…det ville være en risikosport.. Lykken er jo da kort og godt å komme seg hjem…løpe inn, eller egentlig gå da med sånn gammelmannsknekk i kroppen for det er ikke lett å gå vanlig når man samtidig kniper alt man kan… Man kommer seg inn på toalettet, setter seg og lar alle muskler bare slappe av..LYKKE!!!  At man må gå å dusje rett etterpå fordi det plasket opp på rompeballene er peanuts i forhold til den lykkefølelsen man har over å ha rukket det denne gangen også..

Redaksjonen kan jo heller ikke hoope over fenomenet snørr- og dotting…

Du er forkjølet og drittlei… Du må snyte deg… Papir monteres foran nesa og du blåser… og kaaaablaaafff….. du føler at tilogmed fremre del av hjernen kom ut… Du kan jo ikke annet enn å titte..  Med litt avsky..og undring åpner du papiret…  Litt kvalm og litt beundrende ser du på fangsten denne gang..Og så tenker du selvsagt…”Hvor kommer alt dette fra? Nå kan det da ikke være mer igjen”… Den samme greia gjelder for våre do-vaner.. For når avisen er ferdig lest og du har lest “Eii Saa Peiitaa” for 78ende gang og papirarbeidet er unnagjort…så er det altså bevist at de aller aller fleste av oss er do-tittere… Vi titter altså opp i skåla for å beundre vårt arbeid på lille-kontoret…

Vel, Hva blir man så lykkelig av?

Glem trekanter, firkanter, orgier og alle andre former for kanter… Glem fantastisk mat og drikke. Glem svære hus, hytter, leiligheter og hoteller. Glem svære biler, sportsbiler, motorsykler og tråsykler til 70 lapper. Glem å bli fotballproff, å vinne i lotto, å vinne i tipping, å vinne i jackpot. Glem rett og slett alt materiallistisk…

Lykken er å få klødd seg i rompa når det klør…

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg