Lotta: april 1999 til august 2015

Dette er vel den mest kjente posituren “Pottis” som hun ble kalt mesteparten av sitt 16 årige liv viste frem i de aller fleste av sine nettopp 16 år hun hadde her med oss.

Pottis har gitt denne familien så uendelig mange gleder opp igjennom årene at det er vanskelig å huske de alle sammen. Men noen minner sitter hardere fast i hjernebarken enn andre.

Dagen hun kom hit til huset etter en mjauende kjøretur fra Bekkestua. Bærumsjenta var nok litt skeptisk til å bo i Hønefoss men da hun fikk eget rom med eget teppe og egen do så falt hun raskt på plass i husholdningen. Til konas store fortvilelse valgte hun meg som sovepute straks fang ble mer gjevt enn teppe…vel helt inntil kona ble gravid…da skulle hun ligge på fanget hennes.

Etter sønnen vår ble født så fungerte Pottis som vaktkatt slik at om han grein så kom hun løpende ut der vi var og trippet og var urolig helt inntil vi sjekket. Senere, da sønnen ble større, hadde hun utallige forsøk på å få plass på fanget hans… Det samme gjentok seg da sønn nr 2 kom til verden og vokste til. Pottis voktet også kaniner som ble hentet inn i huset. Hun var snill som dagen var lang.

Pottis var og antakeligvis nord-europas raskeste sitteplass-tyv.. Hadde du varmet opp ei sofapute og reiste deg opp så var hun der.. Pottis elsket og da “farmor” Eva kom på besøk. Farmor hadde nemlig ingen skrupler med overforing av fisk og deretter overdose med kos..

Pottis skjønte også norsk.. Sa du ordet “Fisk” så spant hun rundt og løp til matskålen. Hun var uendelig glad i mat denne pusen og jeg har vel ikke tall på alle gangene hun satt på egen stol og spiste frokost med oss. Kokt skinke i strimler var en meget ettertraktet vare for Pottis.

Dessverre så ble Pottis nå syk på sine siste dager. Den ellers så matglade storspisende katt orket ikke eller fikk ikke til å spise. Vi har forsøkt alle de matsorter hun ellers har spist med stor iver og glede. Hun har på tross av det vært oppegående og fin inntil nylig. Hun har levd som vanlig men rett og slett bare blitt tynn veldig hurtig. Da var det bare en ting å gjøre…

Det er ikke mye som får en snart 45 år gammel mann på nær 0,1 tonn til å rett og slett hulke…men dette gjorde det.. Det å dra til dyrlegen med et så trofast kjæledyr, ta beslutningen og så være med på innsovning og siste sprøyte er en tung ting å være med på. Det å pakke henne inn i det teppet hun kom til huset i 1999 og hadde på rommet sitt gjør at tårene sitter løst. Det å kjøre på hytta for å gi henne et siste hvilested føltes godt men selvfølgelig trist. Min mor og jeg gjorde akkurat samme turen i 1992….og det var like tungt da som nå.

Nå hviler Lotta “Pottis” sammen med gamlekatten Nille som i sin tid ble 14 år gammel.

Pottis.. Morsomste, snodigste, mest trofaste, mest mat-masete, mest kosete, mest sære, mest sovende, mest hundete og mest kjærlige pusen i hele verden 🙂