Trist på vegne av Paris og Frankrike

-litt flau på vegne av eget hode..

130 drepte og 350 skadde.. Det er tallene så langt. Det kan fort vekk hende at det ender med 200 døde, det vil tiden fremover vise. De fleste av oss er i sjokk over det som har skjedd, over brutaliteten, over galskapen, over at det er mulig å gjøre noe slikt midt i hjerte av europa.

Alle samler seg nå rundt Frankrike og det franske folk. Det er sympatierklæringer og støtte fra nær sagt hele verden. Hilsener på tv fra statsministre, utenriksministre og presidenter. De franske farger lysende på verdenskjente byggverk rundt i hele verden. I Norge har den franske ambassade blitt nedlasset i blomster og underskrifter i kondolanseprotokoll.

Jeg tar meg selv også i å være trist naturlig nok. Trist på vegne av en nasjon, et folk, medmennesker som har mistet sine venner, bekjente og kjære. Jeg sitter her og kan på en måte ikke tenke meg hvordan dette er mulig. Men så slår det meg midt i tristheten på vegne av Frankrike at dette er jo ikke noe nytt… Det er bare mitt hode som ikke registrerer det mer.. Kanskje vil det ikke, kanskje har ørene mine blitt selektive, kanskje har hjernen valgt det vekk.

Helt siden jeg begynte å følge med på nyheter som 14-15 åring så har Dagsrevyen og andre nyhetskanaler rapportert om bombing, selvmordsbombing, skyting, etc.. Kanskje er det slik at hodet mitt etter hvert har begynt å filtrere bort uten at jeg egentlig tenker over det selv? Kanskje høres en sending ut som dette:

“Hei og velkommen til Dagsnytt 21. Bla bla bla bla bla Libanon bla bla bla bla bla bla bla skyting bla bla bla bla bla selvmordsbomber bla bla bla bla bla bla bla Syria bla bla bla bla bla bla angrep bla bla bla bla bla 34 døde bla bla bla bla bla. Og nå kommer sporten.

Er det blitt slik at vi ikke hører etter..eller at vi ikke vil høre…fordi det er så langt borte…fordi “dom har drivi på støtt”… Hvor går egentlig grensen for hvor vi gidder høre etter på nyhetene? Europa? Hvor langt unna må man før terror blir en bla-bla-bla sak?

Jeg er nok litt flau nå..for jeg er nok dessverre en av de som har distansert meg fra den verste inntakelsen av inntrykk når terroren har vært langt borte. Jeg har registrert hva som har skjedd men har lett scrollet meg forbi for å lese andre mer, for meg, interessante artikler. Det har jeg jo ikke gjort nå..

Jeg tror ikke jeg er den eneste.

Jeg vet det antakeligvis ikke betyr noe for noen, men unnskyld, nå skal jeg begynne å følge skikkelig med igjen.

#terror #bryseg #anti-terror #nyheter

6 kommentarer
    1. Fint innlegg. Er ubegripelig at noe slikt kan skje, så er ikke rart noen distanserer seg selv fra det.
      Les gjerne innlegget på bloggen min, om hva jeg mener vi alle kan bidra med, for å gjøre det norske samfunnet og verden til et bedre sted, etter den grusomme terroraksjonen i Paris, fredag kveld. <3

    2. eg tror dette ligner litt på at er det en ulykke jordskjel eller noe en eller annen plass i verden er alle så opptatt om det er europeere med, skandinavere, Nordmenn, i den ordenen, er det ikkje dropper mange å lese…..er det et russisk fly et afrikansk eller kinesisk bryr vi oss ikkje like like mye som om det er amerikansk eller closer to home…..hvorfor ikkje? folk er folk…..hvorfor er det verre for oss med de VI mistet i julen i tsunamien i asia enn alle dem de mister i brann, flom,bomber,jordskjelv og andre tsunamier? ingen forskjell…..men det er likssom dem………..det andre var vi….og da føles det mer nært og trist……det er ikkje mer trist for meg at 6000 asiater dør i jordskjelv enn at et fly raser ned fra himmelen……mennsker er mennsker…..sorg er sorg…..etterlatte og pårørende er de samme og livet de sku leve er slutt…uansett hvor de kommer fra på kloden…..
      og mens vi snakker om det…..flere hundretusener av barn i afrika sulter fremdeles…vi bare hører om det på innsamlingsdagene nå…..

    3. Kjenner meg igjen…….Klokt innlegg! Det er ikke “verre” om det skjer i Frankrike enn i Libanon…..men vi er blitt så “vant til det” at det skjer i sistnevnte område!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg