Pest eller kolera?
Det er valgår igjen og straks er vi igang med valgsendinger på tv for å liksom kunne bli enda mer opplyst om hvilket parti man bør stemme på. Den ene politikeren etter den andre kommer til å stå frem og fortelle om sitt partis fortreffelige løsninger og andre partiers ekstremt håpløse tilnærming til samme tema. Som vanlig kommer de aller fleste seere til å bli sittende som store spørsmålstegn i etterkant av disse valgsendingene..Det er egentlig ikke mulig å velge mellom disse partiene på bakgrunn av debatter og sendinger…så man ender opp med å velge på et helt annet grunnlag…
Dette tenkte jeg at jeg skulle illustrere med et eksempel:
En rik relativt pen mann i 30-årene hadde 3 “kjærester”. Han datet alle 3 litt ettersom det passet seg, selvsagt uten at de visste om hverandre, og klarte rett og slett ikke velge mellom de. De hadde rett og slett for mange gode personlige kvaliteter. Det var da mannen kom opp med en ide for å se hvem som var verdt å satse på som “kone-emne”. Han bestemte seg for å gi hver av damene 1 million kroner for så å be de komme tilbake om 1 måned og fortelle hva de hadde gjort med pengene.
Brunetten kom tilbake 1 måned etter og fortalte følgende; Hun hadde investert alle pengene i et leilighetskompleks som hun mente kom til å gi garantert langvarig avkastning. Brunetten la ut om inntekter og utgifter, renter og renters rente. Hun hadde alt klart. Hun var meget overbevisende i sin tale.
Den rødhårete kom tilbake 1 måned etter og fortalte at hun hadde kjøpt bil, pusset opp leiligheten og kjøpt aksjer for resten av pengene. Hun la ut i det vide og det brede om kjøp kontra leasing, verdiøkning leilighet samt forventet avkastning på aksjer kortsiktig og langsiktig. Om brunetten var overbevisende i sin tale så overgikk den rødhårede henne selvom det egentlig ikke skulle være mulig.
Blondinen kom tilbake 1 måned senere og fortalte at hun hadde brukt alle pengene på seg selv for å gjøre seg fin for han. Hår, negler, kropp, luksusferie, etc.. Ikke noe var spart på. Hun la ut om hvor viktig det var for en mann som han å ha en flott dame ved sin side slik at han kunne bli respektert slik han fortjente. Hun la ut i det vide og det brede om viktigheten av status og eleganse og var meget overbevisende i sin tale.
Den rike unge mannen hørte på hver og en av de etter hvert som de var innom og fortalte hva de hadde gjort med pengene. Han smilte og rynket litt på nesen om hverandre over hva damene hadde brukt penger på. Han skjønte at han hadde litt av hvert å tenke på med hensyn til disse damene. Alle sto jo hver for seg for mye av det han likte.
Hvem endte så mannen opp med å velge?
Hun med de største puppene…..
Politikere: Gi oss noe nytt da.. ikke bare kvem, tåkeprat, kom med svada og håpløs “dissing” av motstander…. Det er vi vant til… Det skaffer dere ikke nye velgere…
#valg2017 #politikk #politikere #storting #partier #AP #H #FRP #V #SV #KRF #SP #MDG #RØDT #alleandretullepartier
Illusjonen om at vi velger våre folkevalgte er et ideal fra fordums tider. I prinsippet fungerer Stortinget slik at det er vi “folket” som skal velge “våre” representanter, som skal tale vår sak på Tinget. Med andre ord; hvordan vi skal ha det i samfunnet og hvilke lover og regler alle skal følge, enten man vil eller ikke. Etter “flertallsprinsippet” (siden ingen mener det samme som naboen om ting og tang) er det de som tilhører partiet som får flest stemmer i valg, som får muligheten til å bestemme i det daglige, dvs. danne en regjering. I siviliserte samfunn ordner vi uenighet ved samtaler og avtaler signert på dokumenter og ikke ved håndgemeng, selv om håndgemeng fremdeles foregår i visse tidligere østblokk-senater. Og selv om enkelte land også Trumper igjennom sin politikk så er det lite lurt i et land som Norge, for da blir du fort utskviset.
Flertallet av disse menn, og etter hvert kvinner, skulle da, hvis de ble valgt, styre slik de ville, ut i fra et ideal om at de skal følge de lovnader som de utesket før de ble valgt. Det var i utgangspunktet derfor folk stemte på de eller partiet og ikke fordi de selv kunne gjøre det de syntes var best og mest fornuftig (som er mere prinsippet i dag).
Det er ikke engang en underdrivelse å si at prinsippet om folkevalgte ikke fungerer slik idealet (sikkert) en gang var. For uavhengig av hva man stemmer på, så er det ikke noe parti som får et så stort flertall at det kan styre (bestemme) alene. Partiene må samarbeide – ofte selv om de er uenige. Dagens Frp/Høyre-regjering er et godt eksempel. Uten Frp hadde ikke H kunne styrt eller omvendt. Men i Norge er vi avhengige av såkalte vippe-parti, som også kan kalles “vingle-parti”, som i det ene valget heller mer mot sosialistisk side og det andre mot borgerlig side. SV og Sp var to slike vingleparti før i tiden. Ap var avhengige av å få støtte av disse to partiene for å styre. I dag er det KrF og Venstre som er dagens regjerings støtteparti. Så avhengige av disse partiene er enhver regjering at de MÅ ta dem med på råd i aktuelle saker. Og vippe-/vinglepartiene har så stor makt at de potensielt kan velte en regjering, til og med på en sak. Det var like før for ikke lenge siden, da V og KrF truet med å kutte støtten pga bensinavgiften.
Paradoksalt er disse vippe-/vinglepartiene marginale parti. Det betyr ikke at de er uviktige – heller motsatt. Men de er marginale i den forstand at de SELV bare har noen få prosent andel av den VIRKELIGE velgermassen bak seg – altså FOLKET. De er ofte under den berømte sperregrensen og ligger og vaker mellom 4-6 prosent. Paradoksalt er det ett av de minste partiene i Norge – KrF -et parti som mener at alt som er godt er enten synd eller livsfarlig -som i realiteten styrer Norge, selv om ingen…vel, få da…har stemt på dem. Slik fungerer våre valg i Norge – vi stemmer ikke på hvem vi vil ha i regjering, vi stemmer på de som skal være med å velge ut hvem de etter hvert ønsker å samarbeide med. Men det merkelige er at det får vi ikke vite før etter valget. Oj, skrev jeg “valget”, jeg mente selvsagt “liksom-valget”. I år skal jeg bryte min tradisjon: Jeg skal ikke stemme. For uansett hva du stemmer, så ender du opp med KrF-politikk likevel. Beklager lang kommentar.
🙂 selvfølgelig, vi liker enkle valg!