Dette, kjære unge der ute, er en spark!

Et fremkomstmiddel helt uten motor.

Vel, med mindre du regner deg selv som en motor da.

Dette fremkomstmiddelet, sparken, er altså noe vi brukte tidligere. Da vi var barn hadde vi små sparker, da vi vokste til fikk vi store sparker.

Bildet av sparken er litt malplassert da siden dette jo er et vinterfremkomstmiddel. Dette ser du lett fordi det jo ikke er et eneste hjul på doningen.

Doningen, sparken, har meier, lange sådanne. Disse meiene glir godt på snø- og isunderlag.

Men, bare fordi du ser et sete foran på sparken så betyr det på ingen måte at du bare kunne sette deg der og tro du kom noe sted. Neida, her måtte du gjøre jobben selv.

Du stod på meiene, og fart kunne oppnås på et par forskjellige måter. Du kunne løpe litt og så hoppe opp på meiene og gli bortover. Du kunne stå på en meie og sparke fart med ett ben (den mest vanlige metoden), litt sånn som på skateboard.

Det er ikke rart dere ikke ser så mange sånne lengre. Det skal jo kjøres over alt, og i tillegg strøs og saltes det så mye at du egentlig kan hente salt til eggene ute på veien, lett..

Det er dessverre dårlige levevilkår for sparken nå. Men, hvem vet, skulle Miljøpartiet De Grønne komme til makten i Norge og skrote alt som heter biler så vil kanskje vår eldgamle kunnskap om sparken komme til nytte igjen. Kanskje lager de egne sparkveier også?

2 kommentarer

Siste innlegg