Ikke uten grunn… Vi gjør jo ikkenoe..

Om igjen og om igjen. Skjebner, død, lidelser.. Det avdekkes det ene jævlige tilfellet etter det andre. Tilfeller der stor- og lokalsamfunn har sett på uten å løfte en finger. Tilfeller der barn så tydelig viser at de ikke har det bra, men samfunnet reagerer ikke før det er for sent. Når det så er for sent.. da kommer politikerne. Da skal det settes inn tiltak. Alltid etterpå. Det er tydeligvis aldri ressurser å hente i forkant, det må gå galt først. Det er typisk norsk politikk det å alltid skal inn å rydde opp i ettertid. Det er typisk norsk politikk å alltid skulle sette inn tiltak for sent. Hvor mange barn skal egentlig måtte bøte med livet eller få hele oppveksten ødelagt fordi voksne ikke vil i “krigen”…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Les: Voksne uten ryggrad etter vilje!

Det er simpelthen ikke gangbart at det er viktigere å diskutere plattheter når det finnes liv som ødelegges rett rundt hjørnet. Hva i all verden betyr sjokoladepålegg i den store og hele sammenhengen?

Samfunnet vårt syder jo av mobbing og nedrakking på andres ideer og tanker. Og der er stortingspolitikerne helt i toppen. Jeg sier ikke at de mobber…men de gjør sitt ytterste for å rakke ned på og latterliggjøre hverandres politikk. Dette lærer vi jo av alle sammen, meg selv inkludert, og harselerer og tuller i vilden sky akkurat slik som stortingspolitikere. Nå er det jo slik at vi kan jo ikke bli et bomullsamfunn der alle er pakket beskyttet inn og svever bortover på en sky…men barn lærer av hva vi voksne sier… og sitter vi rundt middagsbordet og gjør narr av folk…hva skal da stoppe barn fra å gjøre det samme?

Les: Når voksne mobber med viten og vilje!

Vi trenger ikke bevege oss langt bort fra politikken før vi støter på neste opplæringsanstalt i dårlig oppførsel og mobbing. Realityshowene… Paradise Hotel, Farmen, Robinson… alle show der man går inn for å sverte de andre, snakke bak ryggen, lure de, etc.. De fleste av oss voksne håndterer jo dette…men skjønner barn det? Skjønner unge ungdommer at det spilles et spill eller går de ut i verden dagen etter å tenker at dette er helt gangbart og at det er nettopp sånn verden er. Blabla-blabla jada, barn skal ikke se på dette…men det ligger på nett..de søker seg frem.. TV-selskapene søker selvsagt etter kontroversdeltakere.. Det er det det blir tv av…

Les: Rollemodeller på idrettsarenaer!

Vi er dessverre ikke noe veldig mye bedre i idretten enn i resten av samfunnet. Det slenges mye med leppa i idretten, ute på banen, i garderoben, etc.. Akkurat det får vi kanskje ikke stoppet….men det er hva du sier som teller. Det er så klart viktig å sette fokus på dette og…men mer viktig enn det er for trenere og lagledere, foreldre og foresatte å rett og slett følge med på om ungene er inkluderende for alle eller kom de driver å fryser ut enkelte individer basert på det ene eller andre kriteriet.

Les: Vi leker ikke med Cubus-unger!

Det starter hjemme. Ingenting kan få meg til å forandre mening på det. Hvis vi som foreldre snakker høflig til hverandre og om hverandre så lærer barn helt fra de er små at det er ikke greit å fryse ut enkeltindivider. Det er simpelthen ikke greit å ødelegge oppveksten til andre mennesker bare fordi de ikke har råd til den og den jakka…den og den buksa.. At de ser slik og slik ut… Hvem sin jobb er det å sørge for at barn ikke er i stand til å tenke sånn…jo det er oss foreldre/voksne.

Les: Skamløse bursdagsforeldre!

Jeg tenker fortsatt på den gangen min yngste skulle i bursdag til en i klassen i 1 klasse på barneskolen. Jeg visste ikke hvem det var da han sa det og så spurte jeg “å, er det han mørke?”… Da så han bare rart på meg….. “Hæ? Mørk?”… Det hadde han ikke lagt merke til… De bare lekte de..

Les: Jada, vi skal snakke med barna, men glem ikke foreldrene!

Når det gjelder mobbing osv folkens… Dette er ikke noe “de andre” skal fikse… Det er ikke noe noen av oss kan tillate oss å ikke ta stilling til. Neste gang kan det være deg, barnet ditt eller barnebarnet ditt.. Vi må involvere oss alle sammen og tørre si i fra.

Takk!

#mobbing #stopp #involver #mot

Eller er det mest syting?

De kalles “generasjon prestasjon”. De rammes tilsynelatende av mer stress og sykdom enn alle andre tidligere generasjoner tilsammen. Det flommer over av debattinnlegg, kronikker og blogginnlegg over hvor vanskelig livet har blitt for mange av de som er ungdom/unge voksne i dag. De fleste av skriveriene kommer fra de unge selv, og det forventes til tider full forståelse for absolutt alle aspekter av sykdom/lidelser som det skrives om.

Men er det egentlig så ille? Har de det det egentlig så jævlig?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kan det være at “generasjon prestasjon” er en fortsettelse av/utvikling fra “generasjon barn innpakka i bomull”?

Hvem er de egentlig?

Kan det være slik at dette er de som alltid har blitt fortalt at de er best som sliter fordi de kommer ut av mamma/pappas beskyttelse og oppdager at de ikke er best? Kan dette være de som alltid har fått gode karakterer på skolen som støter på vanskeligheter og bare gir opp fordi mamma/pappa ikke kan ordne opp med læreren ? Kan dette være de som alltid kom sist og fikk medalje uansett som kommer ut i samfunnet og oppdager at man får ikke premie for å komme sist? Kan dette være de som hadde mye fravær på skolen som oppdager at man stryker i fag og ikke får godkjent skolegangen ved like mye fravær på videregående? Kan dette være de som oppdager at visjonen de hadde om å bli noe ryker fordi de ikke gadd gjøre jobben på skolen da de hadde sjansen?

Kan det være slik at det blir mye syting fordi man som ung voksen får livs-realitetene rett i fleisen og oppdager at godt betalte jobber blir ikke kastet etter deg når du blir 18? Kan det være slik at man som ung voksen plutselig må sette seg inn i hva ting koster og får helt noia? Kan det være slik at det blir mye stress og panikk fordi man oppdager at Nav ikke er ei melkeku? Kan det være slik at det er mye anger blant alle de som skulle leve av blogging, pc, spill og som fotballproff og dermed ikke gadd følge med på skolen?

Kan det være sånn at mange burde stikke fingeren i jorden og innrømme at livet tross alt ikke er så jævlig. Burde mange innrømme at “jo, jeg burde nok hørt på mamma, pappa, læreren, da de gnålte om å stå opp om morgenen, legge meg om kvelden, gjøre lekser, følge med på skolen, etc”..

Noen unge har selvsagt relle problemer og skal ha den hjelpen de trenger.

Foreldre: Vi må tørre å fortelle ungene våre at de ikke er best i alt. Gi de litt realisme også som barn/ungdom. Det er selvsagt lov å oppfordre og oppmuntre…men alle kan ikke bli verdensmestere, Idol-vinnere, ski-konger, fotballproffer etc..

Det er helt greit å fortelle sannheten.

#barn #ungdom #voksen #livet #realisme #realitet #generasjonprestasjon #jobb #studie #skole