Det begynner å dra seg til mot jul og nyttår. Få kamper gjenstår for alle lag i prestasjonsseriene og det begynner bli tid for litt ettertanke om året 2023.
Jeg gjorde forsåvidt samme øvelse på relativt samme tid i fjor, og forunderlig nok var økonomi, en skakkjørt økonomi, også en stor del av tankegangen da. Jeg kan bare si det samme som jeg gjorde i fjor; Jeg er dritt lei av alle de dårlige nyhetene om klubbøkonomi. Det skaper en dårlig vibe rundt hockeyen.
Det begynte i 2022 selvsagt med Manglerud Star og Lillehammer. Dårlig økonomi, fristilling av spillere, og så Lillehammers løsning på saken ved ansvarlig lån… en mulighet jeg ikke engang hadde hørt om kunne redde en klubb fra reaksjoner.
2023 fortsatte jo da med et morsomt sluttspill på tross av at det ble 4-0 i kamper i alle kvartfinalene. 4-0 i alle kampene er jo sånn sett et kraftig skudd for baugen for alle som vil snevre inn EHL til bare “de gode lagene” for det er jo ingen tvil om at de fleste regnet Lillehammer og Manglerud Star som slaktoffer for Stavanger og Storhamar… noe annet er det at Vålerenga og Sparta også vant 4-0 i matcher mot Frisk Asker og Stjernen.
Fortsatt underlig at noen enda prater om Stavangers valg i kvarten. Stavanger har tradisjon for å velge det svakeste laget, noe de også gjorde. Lillehammer var på det tidspunkt det lavest rangerte blant de 8, for 40 av de 47 poengene de fikk i serien fikk de vel før jul med fullt mannskap.
Nåvel…
På sommeren så blir det klart at Manglerud Star degraderes til 2-divisjon på grunn av vedvarende økonomisk rot. Lillehammer tas av handlingsplan pga sitt ansvarlige lån. Atskillige lag settes på handlingsplan og sjokket over alle sjokk; Sparta trekkes 3 poeng pga brudd på sin handlingsplan.
Sparta klarte rett og slett ikke generere stort nok overskudd ihht plan. Overskudd hadde de, men ikke stort nok. De kunne sånn sett også da lånt de manglende pengene i banken, gjort opp regnskapet, og så betalt tilbake summen i sin helhet. Sett i lys av alt surret i norsk ishockey sesongen 2023, inklusive Forbundet selv, så mener jeg at Sparta burde sluppet det trekket. Glem gammel krangel om regnskapssystemer etc… de burde rett og slett bare sluppet det trekket, klapp på skuldrene og godt jobba med overskudd.
Det mest skremmende med Forbundets underskudd er at de tydeligvis planla bruk av 6 mill for mye. De tok på seg U20 vm og brukte enda 2,0 der.. nok en gang planlagt.. men så kommer sjokket med tallet 9 mill.. dvs 1 million ikke planlagte negative kroner. Da er norsk ishockey et fattig forbund. 1 mill og så er det krise.
Midt på sommeren presenterte Storhamar et underskudd på 5 mill forrige sesong. Det ser ut som også det blir resultatet nå. Det reddes inn av et ansvarlig lån.
Nå som alle klubber er klar over muligheten for å benytte seg av/få omgjort gjeld til ansvarlige lån for å redde skinnet så spørs det hvor mange av klubbene som går den veien ved årets oppgjør. Fra og med neste sesong gjelder de nye reglene som ville kunnet “ta” de som driver uansvarlig.. men om man ikke tetter igjen dette smutthullet i klubbøkonomi så hjelper jo ikke noe. Ja, jeg mener det er et smutthull.. regnskapsteknisk riktig eller ikke.
Wikipedia sier dette om ansvarlige lån:
Ansvarlig lån er en fordring som etter avtale skal stå tilbake for de øvrige fordringshaverne, når ikke annet følger av avtalen.[1] Avgjørende for om lånet kan klassifiseres som et ansvarlig lån, er at det foreligger klare betingelser om prioritet etter all annen gjeld. Et ansvarlig lån må ha en bestemmelse om tilbakebetaling, ellers kan lånet bli klassifiseres som egenkapital, feks som preferansekapital.[2]
Ved en konkurs behandles et ansvarlig lån som etterprioritert fordring, det vil si at dividende utbetales når de øvrige kreditorene har godt gjort sine krav, men før tilbakebetaling av selskapets egenkapital. Et ansvarlig lån stilles gjerne av en långiver som alternativ til egenkapital.
Det ligger i lånets natur at et ansvarlig lån ikke kan sikres ved pant i selskapets eiendeler. Som en usikret og etterprioritert fordring har et ansvarlig lån vesentlig høyere risiko enn vanlige gjeldsbrevlån. Lånets risiko bør reflekteres i den avtalte rentesatsen.
Så da vet vi det.
Mot slutten av 2023 blusser diskusjonen opp igjen rundt dette med antall lag i ligaen. Diskusjonen går mest på 8 eller 10 lag, og hva som er best for norsk ishockey. Jeg har blitt mer og mer enig med Sjur Robert Nilsen som sier at denne diskusjonen har begynt (og begynner alltid) i feil ende.
Først og fremst må vi definere hva vi vil med norsk topphockey. Hva slags nasjon skal vi være?
Hvilke krav skal stilles. Hvordan følge opp kravene. Hvor tøffe skal man være?
Når man definerer en del av dette vil antall lag som kan spille i den øvre ligaen gi seg selv.
Men jobben er ikke ferdig der. Jobben med å gi 1-divisjonsspill god status må gjøres. Det må gjøre attraktivt for unge spillere å spille på seg erfaring i den divisjonen. Vi kommer ingen vei om vi ikke også tenker nedover og bredt.
Og med det:
God Jul når den tid kommer
