Her er noen enkle tilleggsregler for Oslos borgere mht bilkjøring!
Biltrafikken ser ut til å flyte ganske bra i Oslo i dag kan man se på diverse nyhetssendinger, men helt bilfritt er det jo ikke for det finnes jo så mange bensinbiler. Dette må man jo gjøre noe med slik at det blir enda færre biler på veien. Det er jo ikke vanskelig i det hele tatt tenker nå jeg og har tatt meg den frihet å hjelpe litt til slik at Lan Marie og andre skal få sykle på gulstripa litt oftere. Her kommer så en enkel liste over hvem som har lov til å kjøre når i forbindelse med disse dagene med totalforbudet mot dieselbiler.
Biler med skilt med partall siste siffer. Bilene må i tillegg være røde, gule eller hvite. Unntatt er biler med andre farger der de to siste skilttallene er to like oddetall.
Tirsdager:
Biler med skilt med oddetall siste siffer. Bilene må i tillegg være blå,oransje eller sorte. Unntatt er biler med andre farger der de to siste skilttallene er to like partall.
Onsdager:
Biler med skilt partall første, tredje og siste siffer. Bilene må i tillegg være røde, oransje eller sorte. Unntatt er biler med andre farger der de to første og de to siste skilttallene er oddetall eller partall.
Torsdager:
Biler med skilt oddetall første, tredje og siste siffer. Bilene må i tillegg være hvite, gule eller blå. Unntatt er de biler der det er 2 eller flere passasjerer eller 1 passasjer pluss hundebur bak.
Fredager:
Biler med skilt der tverrsummen er over 25 og siste siffer er over 5. Bilene må i tillegg ha takgrind eller takboks. Unntatt er biler der bagasjerommet er fullt av handleposer samt ett eller to barneseter bak.
Lørdager:
Biler med skilt der tverrsummen er under 25 og siste siffer er under 5. Bilene må i tillegg ha hundebur baki. Unntatt er biler som er røde og har takboks eller skiboks med reklame for et smøremerke.
Søndager:
Biler med skilt med 3 like tall der minst to av de står ved siden av hverandre. Bilene må i tillegg har ski på taket. Unntatt er hvite biler som har piggdekk.
Du har ikke lest/hørt mye nyheter de siste dagene om du ikke har fått med deg saken om Mahad Mahamud, mannen som har blitt fratatt statsborgerskapet sitt etter 17 år i Norge visstnok fordi han som 13-14 åring skal ha løyet om hvilket land han kom fra. UDI mener da altså at det er det beste for Norge at denne mannen kastes ut.
Ærlig talt UDI og Norge; Det er da ikke sånne som Mahad vi vil ha pælma ut? Han har jo tatt en utdannelse, han har en god jobb og betaler skatten sin som alle andre. Han er integrert og kaller seg selv norsk. Det er jo bandittene, snylterne og lykkejegerne vi vil ha ut, ikke de som kom hit som barn og har skapt seg et liv.
Jada, det er helt greit at UDI går igjennom papirer osv for å sjekke om det finnes folk i dette landet som åpenbart ikke bør være her. Men; Når man kommer til mapper på sånne som Mahad så bør det stoppes etter følgende : vært her 17 år, jobber og betaler skatt, er statsborger, Ok, neste mappe.
Det går faktisk an å bruke hue også i regjering og byråkrati. Det høres kanskje rart ut men det går an. Det er også noe som heter å "vise skjønn"… Jeg tipper det er mer enn nok å drive med for de 200 ansatte det er snakk om selvom man lar være å kaste ut integrerte innvandrere som faktisk bidrar i samfunnet.
Kom igjen da Listhaug, UDI, Regjering etc: Bruk hue.
Denne tutingen betyr jo: "Viktig melding, lytt på radio"…
Hvordan blir nå dette nå? Blir vi som ikke gidder eller vil bli med på denne Dab-galskapen holdt helt utenfor fremover? Vi som rett og slett ikke vil bruke penger på ny radio fordi våre myndigheter -som nær sagt eneste landet i verden- slukker et velfungerende FM bånd…hva gjør vi?
Blir vi løpende rundt i gatene som huggerne høner (hvert fall her på Hønefoss) hver gang tuten går.. "har ikke dab… har ikke dab.. har du dab? Ikke? Faen, hvem har dab?"… "hva sier de da? Var det no viktig?"…
Kanskje er det på tide å bytte ut denne "viktig melding, lytt på radio" greia til noe mer "i tiden"…? Kanskje burde den forandes til "viktig melding, sjekk Instagrammen til sivilforsvaret" eller no?
Nåvel…
Dab-dusteri….
Jeg gruer meg til Prima Boy'en min stopper å sende lyd…
Det finnes kun en grunn til at norgeshistoriens største pappskalle driver på med rettssakene sine, oppmerksomhet.
Det fortjener han ikke.
Han fortjener å komme inn i en rettsal som er tom. Ikke ved tvang, men valgt av det norske samfunn.
Hadde vi alle bare hatt vett nok til å ikke vise et eneste nyhetsinnslag, ikke snakket om han i radio, ikke skrevet om han på nettavis eller papir så ville han forsvunnet.
Vi hadde rett og slett ikke hørt en dritt om han mer…som jo er det vi vil. Er det ikke det da?
Jada, kaste stein i glasshus etc.. Jeg måtte bare si det igjen. Gi faen i å gi den sylteagurken noe mer plass i Norge. La han forsvinne.
Tenk å høre om kjevedropp i verdensklasse i ettertid da denne døgenikten hadde poppet inn i en rettsal som var tom, ikke en eneste reporter, ikke en eneste tilskuer.
Litt tidlig ute på stasjonen men hva gjør vel det. Da har man jo bedre tid OG man kan prøve å huske teksten "nede på stasjonen tidlig en morgen…". Nuvel, endelig er klokka 13.33, toget er presis og reisen kan begynne.
Det var sa noe så inn i helvete varmt det var her da. Har ikke kommet til Sokna engang før varmen turist-pensjonistforeningen på tur har bestilt nesten tar knekken på meg.
Næmmen…nå har de funnet termostaten gitt…eller kanskje en av pensjonistene har daua så de må kjøle han ned? Da kan de jo egentlig strengt tatt heller bare stroppe han fast på taket…
kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk
Hmm… for spesielt interesserte.. Krøderen er gjenfrosset og snødekket
kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk
Neste stasjon er Flå. Flå som forøvrig innehar nordeuropas treigeste McDonalds (man skulle tro de var ute og slaktet hamburgerku hver gang det kommer en bestilling).
Trur jaggu de glemte å stoppe på Flå jeg…de sa de skulle. Kanskje han hoppa av i fart?
kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk
Hm… der er Bromma..
kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk
Kan melde om gode kjøreforhold og lite biler på veien foreløpig.. Såvidt jeg kan se så flyter det meeeget greit oppover til fjells foreløpig. Dette er jo da strake motsetningen til hva som skjer søndag da alle skal hjem fra fjellet samtidig…suckers..
Nå er det straks Nesbyen. Det varmeste og kaldeste stedet i Norge. (De stoppa altså ikke på Flå selvom det ble annonsert på robothøytaleren)
kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk
Vi er igang igjen. Skal vel ikke akkurat påstå at bakhodet smalt i stolen av akselerasjonen men pyttsann.. vi kjører.. ikke så mye å se for noen på dette strekket.. mer skog her enn tilogmed Lars Monsen hadde satt pris på. Vel, ikke før har man tenkt tanken at det er her Saddam burde gjemt seg i sin tid, så dukker det opp et hus…en svær enebolig..midt inne i grønneste skogen.. jaja, Norge ass…
Wi ar arrayving Gol i faiv to siks minits. Plattfårm on det wright. Storbyene kommer tett på turen oppover Hallingdal. Kan fortsatt melde om fin flyt i trafikken, på veien -som jeg ser borti der —>
Aner ikke hvem de folka er…
Vi kjører igjen.. kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk
Newsflash !!!! Man se månen virkelig godt når man sitter på Gol stasjon…
kaklonk kaklonk, kaklonk kaklonk
Nå begynner klatringen. Først mot Ål og så videre mot Geilo. Vi får håpe konduktøren har fylt nok klatrebensin på lokomotivet. Hvorfor heter det Ål forresten..? Svar kan sendes på [email protected]
kaklonk kaklonk kaklonk kaklonk
Mens jeg husker det.. kan noen finne opp en bitteliten vindusvisker til ryggekameralinsa på biler. Er jo helt håpløst hele vinteren…
Julegrana på Ål stasjon. Grøftegrana vi hadde i stua hjemme går denne kvasten en høy gang.
Vi tøffer videre… kaklonk kaklonk kaklonk kaklonk
Når man passerer Ål og kjører bil så kommer tvilen sigende.. skal vi kjøre Hol-Aurland eller Geilo? Den samme tvilen kommer på en måte ikke nå. Det ville nok blitt rimelig trått med tog bortover fjorden forbi Hol…og kanskje litt for spennende fra fjellet og ned til Aurland.
Nuvel…
kaklonk kaklonk kaklonk kaklonk
Neida, ikke nye Follum fabrikker.. Tror det er vindusfabrikken etter Ål.
…og plutselig var vi på Geilo. Whiplashbygda.. Skal vi kjøre på vest..eller øst… vest eller øst… aaaargh…
…og på Geilo er man så glad så glad at de svinger seg og danser på perrongen da kjente treffes.
Kaklonka Kaklonka Kaklonka Kaklonka
Neste er Ustaoset… nesten midt oppe på fjellet (der bor det en konge som heter ollebolle) dukker det opp en landsby. Først ser man sporadiske hytter, som hytter skal være, og så kommer litt mer prangende greier…
..og så om man trodde dette var glissen bebyggelse…
Haugastøl…
Finse…
Et sted for spesielt interesserte…
Forøvrig meldes om veldig lite ruskete vær så langt. Det mest ruskete har nok vært ganglaget til ei eldre dame som måtte skikkelig på do..
Hallingskeid… tilogmed folk fra Finse synes denne plassen ligger avsides til. Her er så glissent at selv Monsen hadde kjedet seg. Et forblåst jævlig sted…
Hurtig avgårde… Kaklonka klonk Kaklonka klonk
Så er man på Myrdal
….og så skulle det ikke ta mer enn 4 timer å oppdage at det faktisk er wifi på toget. Nice… og ikke Nice… Nå står vi stillere på skinnene enn fotballspillerne på landslaget fordi motgående tog ikke har en konduktør som tør kjøre fortere enn 70km/t når det er glatt ute. Om jeg ikke tar feil så heter det Udland her..og det syder av liv utenfor vinduet..
Da gjør det jo ikkeno å stå stille litt.
Oiiiii…..der kom en bil kjørende…takk dessverre ikke å ta bilde.. var en pick-up med masse frontlys..
Voss… dessverre ingen gode minner herfra de siste årene. Det som kan sies er at 13 mil mot Hemsedalsfjellet, rett før toppen, så er det en bakke jeg har tilbrakt 4 timer i pga motorhavari… den bakken liker jeg ikke…
Vi kaklonker oss nå ut fra Voss. Klokka er 17.58 og er vel sånn passe i rute.
Og alle var enige om at det var en fin tur..
Selv midt oppe i denne prosatekstskrivingen så tenker jeg på alles beste. Og fordi jeg vet -og fordi Jon Tungen sa det- at nettet kommer til å bli borte på tross av de dustereklamene om 4G og Wifi så legger jeg ut en link de tusener på tusener kan kose seg med da vi kaklonkaklonker oss fra Haugastøl til Voss : Mine 10 Nyttårsfortsetter!
Hvert eneste forbanna år… Jeg skjønner det bare ikke… Hva er det som er så vanskelig å forstå?
Fakta 1 – Rovdyr hører hjemme i norsk natur. Vi har jerv, ulv, gaupe og bjørn. Disse dyrene spiser kjøtt!
Fakta 2 – Hvert eneste år setter norske sauebønder ut en helvetes masse sau og lam på skogen for å la de ete seg gode og feite uten nevneverdig tilsyn. Disse dyrene er kjøtt!
Fakta 3 – Å tro at norges rovdyr kommer til å la disse dyrene i fred er å tro på tannfeen, påskeharen og julenissen samtidig. Det er like dumt som å tro at det er en god ide å starte en McDonalds ved siden av en slankeklinikk. Det er like dumt som å oppføre seg som en idiot og tro alt blir bra igjen uten å innrømme at man har vært en idiot.. Det er like dumt som å være kjendis og ligge toppløs på stranda og tro ingen tar bilde av deg. Det er like dumt som å…hmm…jeg kommer liksom ikke på noe mer som er så dumt egentlig…vel bortsett fra Hotel Cæsar og Mot i Brøstet og lignende skvip…eller jo forresten:
Det å sette ut en haug med kjøtt-lekkerbiskener på skogen og tro at ikke en del av de blir tatt av rovdyr er faktisk like dumt som å marsjere i tog i Syria med plakat påskrevet “Jævla IS tullinger”…
Jeg kan ikke noe for det… Jeg er dritt lei rovdyrsutringen hvert eneste år.. Dere vet det kommer til å skje… Jeg skjønner om dere blir forbanna om rovdyrene sniker seg inn på gården på strømpelesten og går amok…men ute i skogen…. Niks !!!!
Den eneste løsningen slik jeg ser det for dere som sutrer er nok å stemme på det politiske partiet som i sitt program har satt av penger nok til å ha tusenvis av dyreterapauter løpende rundt i skogen og bedrive psykiatrisk behandling slik at rovdyrene våre går over til å bli veganere eller lignende.. SV eller De Grønne har nok noe sånt på programmet vil jeg tro…
Er ungene rett og slett så pakket inn i bomull at det har tippet over?
En fantastisk video på Facebook rusler sin gang med deling på deling. Den heter "This is exactly whats wrong with this generation". Der snakkes det om hvordan mange ungdommer i dag møter verden etter å ha levd et overbeskyttet liv frem til de selv må møte verden.
Det handler om barn og ungdom av i dag, noe jeg har snakket/skrevet mye om.
Barna har blitt fortalt at du kan få akkurat det du vil, du kan bli akkurat det du vil, du kan oppnå alt, du er best. Barn har fått medaljer for å vinne og for å komme inn sist, de får deltakermedalje bare for å møte opp. Barn blir fortalt at de er kjempeflinke til alt de prøver seg på. De vokser altså opp uten å føle på at det er ting de ikke klarer.
Vi gjør noe av det samme i idretten og, hvert fall i Norge. Barn skal få spille bare de møter opp. Alle skal behandles helt likt. Ingen blir fortalt sannheten om evner etc. Mammaer og pappaer hauser opp barnets prestasjoner selvom de egentlig er fryktelig dårlig.
Så møter de verden…
Som ungdom møter man altså opp i en voksenverden troende på at man er verdensmester i alt fordi foreldre/samfunn har pakket inn barnet i bomull hele oppveksten. Man møter et samfunn som plutselig sier ifra at du er ikke best, du kan ikke synge, du får ikke spille, du får ikke den jobben, du er ikke verdt de pengene. De aller fleste takler jo dette bra, men mange gjør det ikke. De går fra å være trenerens/lærerens stjerne til å måtte sitte ytterst på benken uten å forstå hvorfor.
Spørsmålet er jo om samfunnet har blitt for overbeskyttende og fokusert på likhetsbehandling av barn på alle områder. Kanskje burde foreldre bli flinkere til å fortelle barn at de ikke er superflinke til å synge, at de ikke er stjerna på laget, at de må trene mer for å bli den beste etc?
Balanse er vel stikkordet.
Jeg anbefaler sterkt å google tittelen jeg skrev i starten og se hele videoen.
Ikke noe er som en ekspedisjon til en grøft near you for å jakte på gran.
Vi er så heldige at vi kjenner noen som har en gård, som har trær, som skal bort.. og "voalla" gratis busk rett inn i stuen.
Så etter høgg, kvist, frakt, bær og montasje så står grøftegrana i stua og skinner så flott. Og ikke bare skinner den så flott av seg selv, oppfostret som den er i Tyristrandluft, den har jaggu fått på seg trådløse retro juletrelys. Så nå slår vi av og på med fjernkontroll og ingen snuble-ledninger på gulvet.
Nå kan julen rett og slett komme å ta oss. Den bånntæla sik'n og sjøldaua ørret'n får fred i frysern til utpå nyåret en gang. Heller ikke den blåfrosne abboren trenger være redd for å bli spist en av de første dagene. I år blir det pinnedyr og fuggel.
Pinnedyrene er slaktet og i hus. Saftige gode koteletter av pinnedyr fra skråningene i Geiranger ligger og koser seg i vannbaljen. Om ikke mange timene skal det spikkes snor-rette pinner med rett kant i begge ender i variable lengder. Pinnene, som ikke er i samme familien som pinnedyrene som skal spises, legges i sirlig mønster i kryss og tvers og hulter til bulter i en kjele før kjøttet legges oppå. Dette lager seg selv. Serveres sammen med kållabistappe.
Fuggel'n, en hodeløs sådan, var veldig lett å fange i år. Flokken som beitet på ei slette utenfor sentrum av Odda så jo ikke jegerne komme i det hele tatt. Fuggelen skal smøres og koses med samt dekkes med bacon handlet på selveste Nordby-senteret, som jo gjør at at vi ikke må ta pant i huset for å ha på mer enn 6 skiver.
Sånn i 17-tiden setter vi oss til bords. Da skal det inntas mengder med utsøkt julemat før man vralter seg bort i sofa og tar fatt på gavene.
Du var en satans så spesiell, energisk, tillitsfull, kjærlig, livlig, lærevillig, løpevillig, hensynsfull, matglad og morsom hest. Du var ikke min hest, men du var det alikevel. Jeg har ikke tall på de ganger jeg har møkket og stelt båsen din for deg da du enda stod inne om natta. Jeg har ikke tall på alle rideturer du har latt oss få på den sterke ryggen din. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du tørket av deg svetten på klærne mine etter rideturer og hvordan du lærte å “gi labb” (helt uten at Line egentlig ville at jeg skulle lære deg det) for å få en gulrot til. Du var en hest tilogmed for en heste-novise som meg. Takk. Nå er det dessverre over. Et brudd i foten og et kollapset ledd ble for mye selv for deg.
Det startet 24 mars 2012. Det var da du møtte “oss” for første gang. Det var kjærlighet ved første blikk mellom deg og de som var der og besøkte deg. Du var hesten som bare signaliserte at “jeg vil bli med deg hjem” til Line og de andre som var der. Sjelden har jeg sett så mange glade mennesker som da Svarten inntok sin plass hos oss.
Det tok ikke lang tid før du var installert på gården der vi etter hvert også hadde den andre hesten vår, Vesla. Trivselsflekkene dukket opp fortere enn hestehoven på våren. Du nøt alle som ville være med deg, og ville deg godt. Det ga du også alle tilbake. Samme hvor varmt, kaldt eller vått…du var like glad for en tur i skogen, for en løpetur, en rusletur, klatretur…
Kjapt begynte du med dine morsomheter og særegenheter. Gjeiping, dulting, gnikking, kløing og gjesping i skjønn forening. Du var alltid så nysgjerrig på hva som foregikk i stallen og rett utenfor døren. Om noen hadde godis var du heller ikke sen om å tigge litt.
Du var så glad i å løpe i skogen. Når du fikk lov så var du en rakett, bortover og oppover. Men, du var samtidig så snill og god med alle. Du ville gå, trave, løpe slik rytteren ville. Satte vi opp et hinder så var det ikke om å gjøre å slippe, neida, det var om å gjøre å få hoppe.. om og om igjen.. Takk for at du var så snill mot barna våre. Takk for at de fikk oppleve gleden av å sitte på en hest. Takk for at de fikk oppleve den mestringen.
Dessverre har du slitt med astma de senere år og kanskje ikke orket løpe like mye som før, men personligheten din har aldri forandret seg. Du har vært like glad hele tiden du. Du var like glad helt til det siste også.. med brudd i foten og kollapset ledd. Du smilte med leppa da vi kom med gulrot, helt til det siste. Du gomlet høy og var deg selv selvom du måtte stå på et lite område for deg selv for å slippe å “krangle om mat” når du hadde så vondt i benet.
Nå har bestevennene Vesla og Svarten forlatt oss. De gikk bort med ikke så mange måneder i mellom pga sykdom og nå brudd i foten. To hester som har gitt oss alle vanvittig mye glede i de årene de har vært sammen med oss. Svarten og Vesla har ikke bare gledet oss i familien, neida, de har gledet alle som har vært sammen med de, ridd de, gått på tur med de eller bare sett de leke seg i banen.
Jeg er ikke spesielt religiøs av meg, men skulle det finnes en hestehimmel så er disse to sammen igjen nå, løpende og glade helt uten noe som plager de.
Tusen takk til alle de som har vist omtanke de siste måneder. Det er tungt å måtte si farvel til dyr som blir en så stor del av livet.
Til de som tror man ikke blir like glad i en hest som i et hvilket som helst annet “husdyr”.. Think again…
Nå er det jul og tid for å roe ned og slappe av.
Ta vare på de som vil dere vel, de andre skal vi ikke bry oss om.
Hva var det som gjorde at noen sa "la oss se hvordan det der smaker"..
Om det er noe som er mer sikkert enn at Hotel Cæsar burde vært avsluttet etter første sesong så er det at vi har noen særs snodige matvaner og matretter i dette landet. Matretter som er så spesielle på utseende og smak at de havner i dokumentarer verden over i kategorien : Se hva de gærne nordmenn tilbereder og putter i munn. Sånn bortsett fra den felles tingen så er den andre felles greia disse matrettene har at de må skylles ned med store mengder brennevin og øl.
Denne retten kom altså til på grunn av en overraskende brann i et fullpakket tørrfiskstativ. Fisk i full fyr ble hivd oppi to baljer med lut som stod rett ved siden av. Da alt endelig slukket orket de ikke gjøre noe mer med det og glemte bort hele greia. Ei uke etter tømte fiskeren baljene siden det hadde høljregnet hele dagen og luten var ødelagt uansett. I 3 hele dager regnet det og fisken begynte flyte rundt nede enden av gårdsplassen. Det var da at 2 relativt drita gårdsgutter plukka opp en fisk hver og begynte daske hverandre med den før de heiv de i ei gryte. "Eter du opp den der så erru konge" sa den ene.. "Få mer brennevin" sa den andre.. Og vips: Der var lutefiskmiddagen født.
Rakfisk
Denne retten ble også oppdaget ved en ren tilfeldighet en eller annen gang i tidlige tider. 2 ungkarer var på fisketur på fjellet i flere dager og kosa seg med mat, drikke og fiske. Dagen da de skulle hjem så bar de butten med fisk mellom seg. Den var tung og slitsom å bære, så da de passerte et nytt fiskevann på vei hjemover var de skjønt enige om å ta en pause og fiske litt til. Det ble ikke no særlig med fisk men de klarte tømme resten av brennevinet de hadde med.
Dette førte jo til at de ville hjem og fortsette drikkingen fortere enn de klarte om de skulle bære butten i tillegg. "Vi graver'n ned"… Sa den ene.. "Glitrende forslag" sa den andre.. Så i halvfylla grov de altså ned en butt med fisk, heiv det de hadde igjen av vann og salt oppi, dekket med lokk og tynget det ned med stein, før de satte kursen ned mot bygda. Det kommer vel ikke som noen overraskelse at de glemte bort hele greia.
Tiden gikk og utpå høstparten kom en ungkarsgjeng til samme sted. De fyra bål, lagde mat, festet og koste seg. Litt utpå kvelden måtte en av gutta drite. Da han kom tilbake sa han at det måtte ha vært folk her rett før for det luktet skikkelig råttent borti skogen. Litt senere kommer en av de andre bærende på en butt med fisk. Gutta ler seg fillete over stanken men selvsagt utfordrer de hverandre til å først lukte på og senere spise det. Hver minste bit ble etterfulgt av en slurk brennevin for å døyve smaken, og vips var rakfisk-middagen født.
Smalahove
Dette er kanskje den retten utlendinger, ja nordmenn og, synes ser merkeligst og kanskje litt kvalmende ut. Snodig nok kom denne retten også til på grunn av en brann. I tidligere tider så pleide de jo bare kappe hue av sauen og koke kraft på det, men etter en brann forandret alt dette seg. Sauebonden stod maktesløs og så fjøset brenne da en sau kom løpende ut døra i full fyr. Tilfeldigvis hadde sauebonden ei øks i handa og med et voldsomt hugg splitta han hodet på sauen slik at den skulle slippe å lide mer.
Litt utpå kvelden skulle han flytte denne sauen etter å ha kappet av de to halve skalledelene. Idet han bærer hodestykkene inn på kjøkkenet løsner en kjøttbit som han så utfordret en gårdsgutt til å spise. Gårdsgutten turte jo ikke annet enn å smake. Samtidig som gårdsgutter tygger på kjøttbiten fiklet sauebonden litt med skallen så øyet poppet ut.. Gårdsgutten ser på sauebonden som smiler lurt før han så sier "Det der spiser jeg ikke uten en masse øl og brennevin"…og vips så var den retten født.
