Det er jo ikke rart jeg liker meg på Tyrifjord Golfbane

Det er bare å se på disse bildene, og lese teksten det.

Men først, en morsom historie fra i går. 4-gruppen vår tok igjen en gruppe på 7 på «veien til golf» kurs nede på hull 5..et par tre hull over vann. Instruktør fikk da gruppen til å gå til siden borte ved green så vi fikk slå gjennom. 3 av 4 la ballen på kaka…mens fjerdemann som ikke skal nevnes ved navn slo i vannet. Vi tre som traff green fikk da applaus (første gang for oss).. mens Mats selvsagt ikke fikk 😉

 

Det er nå omtrent 20 år siden jeg ble bitt av basillen golf. For det er nettopp det det som skjer. Du blir bitt av dette. Prøver du dette så liker du det.. med 99% sannsynlighet.
Etter det starter «jaget» etter å bli bedre. Ikke etter å bli proff, men å bli bedre og stabil.

For min del var det, og er det, veldig befriende å drive med en idrett der jeg ikke er avhengig av noen andres oppmøte. Det begynte jeg å bli mer og mer lei av hva gjaldt sommeridrett. Med golf er det helt annerledes.

Har jeg lyst å spille så sjekker jeg golfbox om noen kjente skal ut. Er det det og det er plass i gruppen er jo saken grei. Er det ingen kjente satt opp så hopper jeg bare inn i en gruppe og blir kjent med nye mennesker, eller jeg setter meg opp selv og håper på selskap innen tidspunkt for utslag kommer.

Så er det bare å kjøre ut til Storøya i Tyrifjorden, sette istand tralle og bag, tusle innom pro-shop, melde at man er på plass, samt trene litt/varme opp litt før man skal ut på en 9 eller 18 hulls runde.
Det er fantastisk hyggelig å bli møtt i pro-shop av ansatte som kan navnet på nær sagt alle som kommer inn døren. Det gjør noe med hvor velkommen man føler seg.

Det har utvilsomt vært et par vanskelige sesonger nå for golfklubber i Norge. Jeg synes personlig Tyrifjord ved Derek tidligere og nå Anna har løst dette på en god måte…og at banen bare blir bedre og bedre på tross av mangel på kvalifisert arbeidskraft til tider.

Her fra runding 9 hull på min 50-årsdag i fjor. Anna stilte opp for mine medspillere som hadde ordnet en forfriskning ved runding.

Det gledes å se så mange nye spillere ute på banen og treningsfeltet nå. Det at det går litt sent og på kryss og tvers får vi bare leve med 🙂 Der har vi alle vært.

Seniorgruppen og damegruppen kjører på. Arrangører av Medal på torsdager og en lørdag i måneden er ivrige og flinke. Det er gøy å besøke golføya.
Jeg anbefaler selvsagt gjestespillere om å ta seg en tur.

Dette er hull 4. Et par 5 hull. Øya du ser rett frem er ikke Utøya. Utøya ligger bak der igjen. Dette hullet krever et godt utslag og et godt andreslag ned bakken for å kunne spille deg inn på green. Det er et golfhull mange «frykter» spillemessig, men utsikten bøter på mye 🙂

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Godt “beskrevet” Jim. Vi golfere har det godt og til tider ganske morro. Dette må jo inn på Tgk sidene

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg