Det er 28 januar.
Pandemien pågår for fulle mugger. Landet stenges ned her og der og grensene stenges for all innreise med mindre det er noe skikkelig skikkelig viktig du skal i Norge.
Men dette er liksom ikke nok…
Det er dritkaldt i tillegg.
Det å gå ut om morgenen for å starte bilen krever egentlig lang under hvit eller hva det nå enn heter. Jeg har ikke vært i militæret og lært disse betegnelsene. Bilen må startes for ellers fryser du på deg bjelleklang og snurperompe før varmekablene i setet får tid til å gjøre jobben sin. Det å la bilen stå i en 10-minutters tid før du skal bruke den sørger også for at rutene er relativt frie for førerkortbeslagsgrunn.
Det er forresten snodig hvor varmt det føles inne etter å ha vært ute og startet bilen i inneklær samt rosa crocs størrelse 37 (det er de som står nærmest utgangsdøra.. pyttsann at ikke hælene kommer inn i dette fottøyet.. legg-trening kaller man å gå på tå frem og tilbake). Det kan sitte folk i stua med istapper i nesa av bare å ha sett på gradestokken ute på vindu…mens du som har vært ute tar av deg genseren og synes det er t-skjortevær inne.
Nå kommer det sikkert en eller annen nordlending med en “fy fan, hør å han dær hæstkuken av en søring som fryser i -15.. hær e det så kaldt at urinen frys fra snoppen og ned i dass..så den må knekkes opp i bita, spares i frysen og tines til våren før vi får dratt han ned. Det va så kaldt her om dagen at æ satt mæ i fryseren litt for å få varmen”.. Sånne uttalelser preller av på meg. Jeg har fryst nok. Jeg teller ned dager fra 1 januar til 1 mars.. Januar og februar er to dritt-måneder hva gjelder kulde.
Jeg misliker kulde så sterkt at jeg nesten er villig til å tenke på å flytte vestover.
På dager det endelig går an å gå ut utgangsdøra uten at hår-ragget i bukseræva fryser i en sånn fart at det kjennes ut som man sitter på ei stiv gelatinplate som sakte smelter etter at bilen sakte men sikkert varmes opp til en relativt levelig temperatur er det tid for ettertanke og en grundig vurdering av ulempene og fordelene med kuldegrader.
Det skal ikke være lett å lage sånne lister fordi det er jo mye man må tenke på. Man må jo også prøve å ikke fornærme noen selvsagt, ikke tråkke noen på tærne, veie alle argumenter opp mot hverandre, se alle saker og uttalelser fra begge sider slik at alle aspekter ved listens punkter blir belyst og vurdert i henhold til de kriterier man ønsker skal telle mest og minst,
Så, etter timer på timer og kladding av lister på både papir og pc kan man meddele alle de tusener på tusener med lesere den endelige listen på ulemper og fordeler med kuldegrader.
Her it goes!!
Ulemper:
Alt!!!
Fordeler:
Absolutt ikkenoe!
Jeg skjønner det jo ikke selvfølgelig men jeg har faktisk opplevd å bli beskyldt for å være irritert og bisk ved skriving av denne eksellente bloggen. Det tenkte jeg å forandre på nå ved ganske enkelt å vise hvor elegant positiv jeg kan være. For det er jo ikke vanskelig å være positiv nå…pandemi og kaldt og greier..
For er det egentlig mulig å slå følelsen av å tre ut av hjemmets lune varme en morgen og bli møtt med -22 i døra, kjenne snørr og bussiker fryse til steinhard masse idet du spankulerer bort til den nedfrossa bilen som såvidt starter. Bilen får gå på tomgang mens du koser deg med å forsøke å meisle bort stålis på ruta med en litt sløv skrape som kom med Pondusbladet du selvfølgelig abonnerer på. Litt etter hvert opplever du gleden ved å skimte glassrute gjennom stålisen og tenker at ingen har da noen gang dødd av neglesprett eller rim i øya så dette går fint.
Etter at bilen er kjørbar, dvs at man glatt kan se ut av alle vinduene er det jo bare å kjøre på jobb og så tenke at denne oppgaven som gjøres med glede på morgenen får du gjøre en gang til før du skal hjem.
Er man heldig så har man ikke bare gleden av å lese nyheter på nett om sambygdinger som har kjørt ut eller kollidert på glatta, og dermed også en masse fornøyelige gjennomtenkte forfattede kommentarer fra finnmarkinger som er vant til en trafikktetthet på 2 biler i timen. Du kan også være så heldig og sitte ved lunchbordet og få høre om blå og rød swix på utgått dato.. klister fra i fjor samt hvor håpløst det egentlig er å gå på ski uten topp-preparerte løyper.
Dette er jo utvilsomt et av dagens høydepunkter og en meget informativ greie å få med seg før man setter nesa i retning hjemover etter arbeidsdagens slutt..ja selvfølgelig med den herlig innlagte isskrapingen, neglespretten og deilige hutringen som jo alle vet bare er karakterdannende.
Jeg gleder meg skikkelig.
Ps! Bildet er da ikke av meg fra sykkelturen med Steinerskolen da jeg lagde meg sykkelhjelm av suppetallerken…men faktisk av meg med en kjøpt og betalt ridehjelm..som jeg låner…på sommeren.. i varme.. sol og ikke noe snø
