Det er plusser og minuser ved å være oldboysspiller

Det er ikke til å unngå, man blir eldre, og til slutt blir man oldboysspiller…

Det begynner å bli en stund siden man var prioritert i klubbsammenheng. Tiden da man hadde egen garderobe etc er forbi. Tiden da man kunne spille beinhard ishockeykamp og så være fresh og fit for fight (eller noe annet) 2 timer etterpå er også forbi.. Nå tar det 2 dager før en middels god trening slipper taket.

Det går rett og slett nedover med kroppen. For ganske så mange har håret på hodet forlatt åstedet og heller økt i omfang på skuldre, på rygg, i øyenbryn og i nesa. Brystmusklene har sunket ned til magen. Magemusklene har tatt permanent ferie og eneste sixpacken som forefinnes er den man kjøper på butikken

Men, alt er selvsagt ikke bare negativt…det å tilhøre en klubb bringer alltids noe positivt med seg. Da får man nyheter om hva som skjer og tilbys i breddeavdelingen. Treningsdresser etc er ikke alltid like interessant, men for ikke mange dager siden kom det tilbud i junioravdelingen om kjøp av merkelapper med navn på. Her må det selvsagt handles for oss på oldboysnivå, men da ikke med navn på.. men heller med “høyre” og “venstre”.. for det er jo ikke til å stikke under en stol at med alder kommer glemsomhet sigende.

Der vi fra før bare har en laminert A4 side limt fast i “lokket” på bagen med rekkefølge på utstyret som skal tas på kan det nå altså suppleres med pålimte merkelapper med høyre og venstre på skøyter, leggskinn, albuebeskyttere og hansker. Suspen har allerede klistrelapp med “husk å samle bjellene opp i koppen” på seg.

Lista med rekkefølge er under løpende revidering i tillegg. Stadig vekk flyttes “knyt hockeybukse” lenger og lenger mot slutten av lista, for med alder og vom må man tenke taktisk med hensyn til knyting av skøyter og stramming/knyting hockeybukse.

Siste skudd på lista er halsbeskytter. Jeg skal være ærlig å innrømme at etter påbudet kom på 90-tallet og frem til påbudet ble tatt vekk så hatet jeg halsbeskytteren som pesten. Til å begynne med lurte vi oss unna med en hockeystrømpe i halsen, men det ble gjennomskuet av dommerne sakte men sikkert. I det øyeblikk det ikke var påbudt lenger så gikk halsbeskytteren i søpla og har ikke vært skjenket en tanke siden.

Nå er det altså påbudt igjen, i hvert fall i klubben her. Så turen ble tatt på XXL og investeringen på en halsbeskytter gjort. Til min store overraskelse likte jeg nå å ha den på.

Jeg tror det kommer av alder. Det har selvsagt ikke noe med fornuft å gjøre, men snarere at jeg med alder selvsagt har blitt var for trekk.

Halsbeskytteren fungerer rett og slett som en trekkbeskytter.

Når jeg så i tillegg til dette rasket med med vesten jeg hadde hengende i garasjen så holdt jeg meg god og varm på overkroppen hele treningen… vel bortsett fra den sedvanlige kulderosa på magen da…

Nå er det bare å finne en løsning på ishockeyutstyr med is på/i som må tines opp med kroppsvarme 2 ganger i uka inntil møkkakulda igjen slipper taket i mars/april engang.

Finnes skøyter med varmekabler?

Du kjenner du lever når du tar på deg leggskinn som holder minusgrader… Når du dytter beina ned i skøyter som fortsatt har is på sålen..

 

Det tar gjerne halve treningen før man kjenner at det er levelig temperatur i skøyter og leggskinn. Det er sånn sett godt man skjelden må tisse i løpet av en trening… for om du trodde badetiss var smått… 10 minutter med minusgrader på kroppen gjør noe med manndommen.

 

2 kommentarer
    1. kjenner meg igjen, herlig, må også huske å trekke pusten når skøytene skal snøres. Men så morro det er…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg