Magaluf byr på det aller meste
-solbrente engelske gutter i alle former og fasonger, felles for 99% av de er brøling og 100% tro på eget fantastisk utseende
-engelske jenter som sprader rundt i bikinier og badedrakter på kveldstid, tøystykker så små og dratt så langt opp bak at de ikke trenger dopapir før i neste uke
-sminkedokker av alle nasjonaliteter som forsøker hive alt fra 15 til 78 åringer inn på nærmeste «gentlemans bar» i partygata
-bøffe innkastergutter av alle slag som prøver seg på dama di bare du ser en annen vei i mer enn 2 sekunder
-terrassedansende og acapellasyngende grupper av engelske gutter med marsvinsveis og sterk dragning mot sokkerøyking og annet snadder fra den dodgy siden av legemiddel-industrien..
men mest av alt…
du har liksom ikke fått Magaluf-dosen før du har fått franskmenn, unge franskmenn, som naboer. Brølende unge franskmenn. Syngende unge franskmenn. Idioter av noen franskmenn.
Friends-episoden bare sniker seg på..
«je m’apelle Joey»
«bla bli bla blou Joey»
Når musikken høres ut som en teknoversjon av «jeg vil være sola di» på blanding av samisk og skånsk… da vet du at du har franskmenn som naboer. Blander du inn testosteron, dun, skævellævel og brøling på et komplett kjipaspråk… Da har du livet her og nå.
Bla bla bli bla BLUU..!!
Konte smonte SMUU..!!
Allah, smalla, vodde vodde plooo
Smola smikk vlu jallajalla dooo
… og sånn går kvelden så langt..
Trengte egentlig heller ikke påminnelsen om at jeg engang i tiden så på Helene og gutta…