Finnes det, eller er det fritt frem? Kan man bli “sviker” helt på egenhånd?
Nok en gang har vi altså sett at en topp-politiker har bytta parti. Jan Bøhler har bytta fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet. Han har rett og slett meldt overgang. Er det egentlig gangbart?
Finnes det ikke overgangsregler i politikk?
Hva er overgangssummen?
Hva er sign-on fee?
Finnes det noe definert overgangsvindu for politikere?
Har politikere agenter? Må man skrive B-skjema osv i politikken?
Er det karenstid etter bytte av parti?
“For en jævla selvopptatt sviker” sies det fra Arbeiderparti-hold
Nåvel… Jeg lurer nå på følgende jeg da: Hvordan fungere dette med bytte parti.. dvs overgang fra ett politisk parti til ett annet. Kan alle politikere bare bytte selv.. eller foregår det på denne måten?:
Sitter hovedstyret i ett parti før det foranstående valg og diskuterer saker og partiprogram og kommer etter lang tids selvransakelse frem til at :
“vi er som internt kjent ganske ræva på skolepolitikk, men han XX på det sosialistiske partiet han er helt konge. Vi taper alltid debatter mot han. Vi legger inn et skikkelig bud på han. Vi tilbyr eventuelt en trade i tillegg, feks en pensjonist- og 2 ungdomspolitikere i tillegg”.
Hva skjer så når overgangen er i orden?
Går han rett inn på “laget”? Bildetaking med det nye partiprogrammet?
Pressekonferanse der de vanskelige spørsmålene kommer: “Jada, jeg var mot eiendomsskatt før, men etter overgangen så er jeg helt klart for”.
Må den nyanskaffede forandre alle syn han har, og gå inn i debatten med synet til det partiet han nå tilhører? Litt som en fotballspiller som var konge på 4-4-2 som blir handlet inn til et lag som spiller 4-3-3…det er bare å tilpasse seg og gi jernet?
Eller fungerer det ikke sånn?
Er norsk politikk så lik at politikeren egentlig bare kan jabbe ivei uten at vi sånn sett skjønner at han har blitt tradet til et annet parti..?
#politikk #overgang #parti #valg