Er det slik det har blitt nå? Kniv istedenfor lommelerka?
Midt i november skjer det noe i Norge. Landskapet på butikken forandrer seg, pynten i vinduene forandres til mer rødt og glitrete og innbyggerne i landet værer en litt annerledes tid. Det er julebordsesong.
Firmaer, idrettslag, nabolag, barndomsvenner, gutte- og jentegjenger, konstellasjonene er mange, men felles for de alle er at de en gang i året (minst) samles og tar den helt ut. For mange er julebord og sommerfest de to gangene i året man “går på byen”..men inntaket av alkohol er akkurat det samme som dengang man var røver på natterstid og dro til med mang en “ti på tre dans” for å sjekke om det var no å få den natta.
Dressen hentes frem fra skap og luftes. Skjorta strykes og gjøres klar. Slipset ligger i innerlomma på jakka, der det pleie havne sånn cirka midt i middagen. Skoene, ikke brukt siden 17 mai letes frem fra glemselen innerst i skapet og får seg en “kattevask” med kjøkkenkluten rett før avgang vorspiel.
På vorspielet møtes det opp med bæreposer fulle av øl og vin. Her skal det ikke spares på noe. Stemningen må jo settes før avreise til middag. Folk som er vant til å dele ei flaske rødvin og en sixpack med øl pr helg med sin bedre halvdel bøtter inn som de gjorde da de vorset som russ. “må jo drikke opp det jeg hadde med”…
Vel plasserte rundt middagsbordet er det gjerne minst en som burde vært plassert hjemme i egen seng, men litt soving borte i et hjørne gjør da ingenting.. kvikner sikkert til litt etter hvert. Middagen inneholder vin til forrett, vin til hovedrett, vin til dessert, ja og så bestiller man gjerne en øl eller to også fordi vinglassene er så små. Er det julemat man skal innta så kommer selvsagt akevitten i små glass. Etter desserten må man jo ha kaffe og konjakk, alternativt kaffe/baileys for å avslutte måltidet.
Det er rundt disse tider man begynner fortelle folk rundt seg en sannhet eller sju. Sjefen får høre hvordan man skal være sjef, samt at diverse av det motsatte kjønn får vite hvor glad man er eller ikke er i de. I litt mer ekstreme tilfeller bys det opp til knokedans for å avgjøre en diskusjon eller ta en oppgjør med noe leppe- og tungebruk på julebordet året før.
Musikken kommer på og den ene fullere gubben etter den andre byr opp til dans. Slipset er nå gjerne for en stakket stund flyttet fra innerlomma til panna og skjorta er kneppet opp ned til navlen. Dansen ser mer ut som en person som burde legges inn på sykehus for ukontrollerte spasmer i alle kroppsledd fra ankel til øreflipper. Men det går seg da til.
Sakte men sikkert ebber natta ut og lokalene stenges. Da skal man ha burger eller babb. Kø-ståing med 2 i promille er ikke lett men det går seg til på et vis. Babben bestilles så sterk at det svir i kaviarstjerna hver gang man sitter på ramma i 2-3 dager etter julebordet.
Kuppelhue, rennaræv, bakfull, kvalm, trøtt og sliten..
Julebordet var en suksess
Ett år til neste gang.
men..
drit i kniven.. det kommer det ikke noe godt ut av…
