Skal egentlig noen måtte dø fordi Norge ikke har råd?
Det er et ganske ømtålelig tema dette med penger, ressurser, helse etc. Vi blir til stadighet møtt i døra i forbindelse med både fysisk og psykisk sykdom at det ikke er ressurser nok. Dette er jo bare tull.
Det viser seg stadig vekk at mennesker i Norge kan reddes med medisin som finnes, men blir ikke det fordi medisinen er for dyr. Norske skattebetalere dør altså hjemme eller i sykehussengen, uten at de egentlig må det, fordi norske politikere har bestemt at den og den medisinen er for dyr. (og før noen rekker å skrive noe om den tåpelige regjeringen vi har nå: Dette har pågått med alle regjeringer vi har hatt sålenge jeg kan huske)
Sånn skal det jo ikke være. Norge er stinn av penger. Det er en skam at ikke livreddende medisin bare hentes inn når det behøves. Det er en skam at norske sykehus må drives på budsjett, at avdelinger stenges, at man må prioritere på bakgrunn av penger.
Når det gjelder psykisk helse så virker dette som alle regjeringer har dette som en jojo-post i statsbudsjettet. Der skjer det fælt lite. Med de følger det har. Dessverre tar veldig mange av de som sliter selvmord. Den siste mange har fått med seg er Jennie på 13 fra Vikersund. Jeg velger å klippe ut 2 tekster fra intervjuet foreldrene til Jennie gjorde i Ringblad for å illustrere hvor skoen trykker:
***Fastlege Bjørn Olav Fischer kontaktet Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for å få hjelp til Jennie, og lykkes til slutt med å få en akutt time i Drammen. Pappa Frode og Jennie var der den ene gangen. I romjulen fikk de brev om at de skulle få oppfølging av BUP i Hønefoss. Første time var tirsdag 7. januar – dagen etter at hun ble funnet død***
og
***Systemene til hjelpeapparatet innen psykiatri er for tungrodd. Det er for mye byråkrati før du får hjelp, og generelt for mange tomme lovnader. I en slik situasjon som vi opplevde, er det så viktig å få hjelp med en gang. Det kan ikke være ventetid for å få time, og det kan ikke være snakk om penger og ressurser når det dreier seg om mennesker i krise, mener foreldrene***
Dette er det norske system. Det er ventetid og ressursmangel. Politikerne snakker varmt ved hvert eneste valg om at de skal styrke denne delen av helsenorge men det virker ikke som det gjøres spesielt mye.
Skal egentlig vi, som er politikernes arbeidsgivere, godta at sykehus og hjelpe-etater ikke kan hjelpe når mennesker er i en krisesituasjon fordi Norge ikke har råd ifølge politikerne? Hvis en familie er dypt fortvilet over en 13-årings depresjoner og er redd for at det skal skje noe, så er det rett og slett for dårlig å måtte vente.
Så.. tilbake til : Hvor mye er et menneskeliv verdt?
Vel..
Det er uvurderlig.
