Hvorfor får vi ikke større bredde i ishockeyen?

Et stadig tilbakevendende tema er dette med hvorfor vi ikke får en større bredde i norsk ishockey og dermed muligheten til å ha grunnlag for en enda bedre satsing og toppnivå for de som vil drive det langt.

Kortversjonen på hvorfor er jo rett og slett at det ikke er nok folk som går på skøyter lenger. Skøyter er ikke allemannseie i samme grad som det var før. I min oppvekst på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet så var det jo slik at i en klasse på 25 elever så var det 20 som hadde skøyter og 5 som ikke hadde. Arrangerer du en skøytebursdag/skøytekveld nå så er tallet stikk motsatt.

Hva kan man gjøre for å snu dette?

Skøyteskole?

Hockeyskole?

Frigåing/Åpen dag/Åpen hall?

Alle disse tingene er vel og bra, og med en rød tråd og skikkelig administrering så vil alle de som faktisk kommer og går på skøyter føle seg tatt vare på og forhåpentligvis møte opp mer. Men det å ha alle disse tingene (og evt mer) hjelper ikke om ikke folk vet at de finnes. Det hjelper ikke å ha dette om ikke skoler/gymlærere vet hva som finnes av muligheter i den lokale hallen. Vi må kjempe ned mytene om det å gå på skøyter inne i en hall. Vi må rett og slett få flere folk til å komme innenfor dørene og gå på skøyter. Da kan vi begynne jobben med å rekruttere hockeyspillere.

Vi må reklamere for sporten. For hvor bra den er for kroppen i oppveksten. Samtidig må vi jobbe mot mytene om hvor mye det koster å drive med ishockey, for der er det mye rare uttalelser ute og går… og kanskje er vi våre egne verste fiender innimellom, for; Hvis man er observant, kommer man til å observere barn som klager på utstyret de har og så foreldre som går rett på limpinnen og lover en tur på sportsbutikken på mandag. Hoderystende må man se på barn som snurrer foreldrene rundt lillefingen for å få det de vil ha….”ellers er det ikke noe gøy”… Jeg vet at det er slik i forhold til sommeridretter også, så dette gjelder jo like mye for sommeridrettsforeldre som for vinteridrettsforeldre.

La oss slå det fast med en gang.. Barn skal ikke nødvendigvis ha dyrt utstyr, de skal ha riktig utstyr. Om skøytene koster 500 eller 1500 spiller ingen rolle for et barn sålenge de passer og ikke hindrer læring for barnet. Barn blir ikke flinkere til å spille ishockey med ei hockeykølle til 1200 kontra 450… det er at hockeykølla er riktig for barnet som teller, ikke at den heter det rette eller har de riktige fargene.. Et barn har det ikke mer morsomt med dyrt utstyr enn med noe som er billigere. Om du er usikker på om barnet ditt trenger sånt og sånt utstyr…spør en i klubben.

Det er ikke til å komme bort i fra at jeg tenker “hvem har skylden” for at det ikke er slik at det myldrer av barn på skøyteskolen, på U10, på U12 og U15? Er det bare klubben som har vært i en bakevje i for mange år med hensyn til rekrutteringsarbeid eller er det andre påvirkninger som gjør at foreldre ikke tropper opp i hallen med barna sine?

Kan det være slik at foreldre som kun har sett ishockey på tv sitter hjemme og tenker at “særlig at mitt barn får begynne med det der” fordi de ser medias yndlingsgreie, en slåsskamp? Kan det være slik at foreldre ser taklinger og skader i ansikt/tenner og tenker at “niks, det der er bare å glemme”?

Til dere som eventuelt tenker slikt: Dette er ikke slik det er.

Alle barn som spiller ishockey er beskyttet av godt med utstyr samt påbudt hjelm med gitter. Alle barn som spiller ishockey er beskyttet av strenge regler hva gjelder kroppskontakt/taklinger. Alle barn som spiller ishockey spiller ishockey på en måte som er milevis unna det du har sett på tv. Jeg garanterer at barn skades mye mer i fotball og håndball enn de gjør i ishockey.

Men; Rekrutteringen starter jo ikke der. Rekrutteringen starter med å lære å gå på skøyter. Den starter med å lære kroppsbeherskelse, koordinasjon og balanse på en måte som samtidig styrker hele kroppen. Rekrutteringen starter med å leke på is. Den starter med å til slutt glemme at du går på skøyter, du bare gjør det. DA, og først da kan ishockeyen begynne. Det er ikke farlig å lære å gå på skøyter.

Litt sånn for Ringerike sin del?

Min drøm for Ringerike Ishockeyklubb er å se skøyteskolen fylle seg opp slik at vi etter hvert kan fylle årsklasser med mange barn. Gutter og jenter om hverandre og på egne lag. Gymlærere på skoler: ta kontakt med Håkan i hallen. Gå på skøyter. Hva med å starte opp igjen skolecupen i ishockey som engang var?

Ishockey er mer enn noe annet en idrett der du lærer kroppsbeherskelse, koordinasjon og balanse samtidig som du utvikles med hensyn til lagspill og i ferdigheter. Ringerike Panthers logo sier : Forberedelse, Fullføre, Glede. Det gjelder på alle nivåer i klubben. Det spiller ingen rolle om du er 7 eller 46, ishockey er glede.

Ta dere en tur på kamp for de voksne, for de små, ta en tur på åpen dag og prøv isen inne i hallen. Sjekk websiden til Panthers for tider eller spør meg, vet jeg ikke svaret så finner jeg det ut.

Ishockey er for alle.

Del gjerne innlegget om du har lyst å hjelpe med rekrutteringen. Jeg regner med man rundt omkring også sliter med det samme og dermed bare kan bytte ut Panthers med sitt klubbnavn i teksten.

 

Kommuner og klubber:

Vi snakker stadig vekk om at det er for få isflater i Norge. Det er forholdsvis enkelt å gjøre noe med isflater om man bare vil og ser verdien i at folk har et skøytetilbud som bare handler om å komme seg ut. Begynn å islegg flater ute igjen når det er temperaturmessig mulig å gjøre det. Det trenger ikke være svære fotballbaner heller, det kan være småflater. Det perfekte ville jo være å ha flater i umiddelbar nærhet av ishallen. Tønsberg har det, Skien har det, Ringerike hadde det. På dager med sol myldret det jo med barn, voksne, familier som gikk på skøyter. Sånn må flere ha det. Da skaper vi muligheter for rekruttering.

 

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

 

#ishockey #2hockey #hockey

2 kommentarer
    1. Da jeg vokste opp var jeg heldig, jeg hoppet paa ski, og hadde Fekjaer bakken tilgjengelig nesten hver dag og kveld, eller LIVbanen 1/2 kvartal unna (jeg bodde i Dronningengsgate 14 i flere aar under oppveksten). og paa LIV banen laerte jeg aa gaa paa kroll skjoyter utem pigg foran, jeg laerte aa ta virkelige skoyte fraspark. Og saa hadde jeg lengdelop en stund, alle ville vaere “Hjallis”, og Mutter’n hadde etpar gamle bandyskoyter, altfor store, men med etpar ekstra par sokker i ble det brukbart. Mitt poeng er at vi hadde hva vi tok for et fint annlegg, med lys om kvelden og en ildsjel som banemester – Magne Kristiansen – alle vi som brukte banen kallte han “Magne”.

      Men i de dager var det ikke TV, mobil telefoner eller Facebook, saa vi ga oss sporten i vold. Det er det som er mangelvaren idag, interressen blant ungdom for aa bruke sport til lek og konkurranse. I klubblop paa skoyter vant jeg noen ganger par med mine kroll skjoyter mot en som hadde lengdelop paa 300 meter distansen, og den parseieren smakte jaggu godt for en 6-aaring!! Og jeg kunne ogsaa “legge over” gjennom svingen – hadde fart nok.

      Mitt poeng er at det en finner paa stort sett selv som barn gjennom konkurranser, skjerper og legger grunnlaget for mer senere, mere for noen, ikke saa mye for andre. Men en har vaert med.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg